Kapitalkollaps eller ny oppgang? Utflytterne påvirker svaret

Tallene er klare nok. Totalt ble det hentet inn 2,45 milliarder kroner i frisk kapital i andre kvartal i 42 kapitalrunder. Så langt i år er det hentet inn 3,74 milliarder kroner totalt fordelt på 82 runder. 

Sammenlignet med samme periode i 2024 er det snakk om en liten oppgang på 13 prosent kvartalsvis, og en nedgang på 42 prosent på halvårsbasis.

Utgangspunktet var ikke det beste. Startups som Shifter følger med på i emisjonsdatabasen, hentet veldig lite kapital i første kvartal i 2025. 

Nedgangen i emitterte beløp mot samme periode i 2024 var på 67 prosent, nok til å rettferdiggjøre ord som kollaps for å beskrive utviklingen. Det svake Q1 er også forklaringen på den kraftige nedgangen så langt i år. 

Usikkerhet og høyere rentenivå skremte nok bort en del investorer, og politikere som Venstres Alfred Bjørlo pekte på regjeringens politikk på skattefeltet som en annen grunn til det svake markedet.

Full kollaps i kapitalmarkedet for startups

900 millioner til Sanity

Sondo-investor Kjetil Holmefjord var avventende da han uttalte til Shifter i april at markedet trolig var på bedringens vei. Det får han altså rett i hvis man godtar at kapital hentet av et norsk AS som er 100 prosent eid av et holdingselskap i USA, er en emisjon i det norske startupmiljøet. 

For med 900 millioner kroner slår runden i innholdsplattformen Sanity kraftig ut i totalen. Sanity ble i sin tid startet i Norge og har fortsatt betydelig med ansatte her, men er eid av et amerikansk selskap. Ledelsen sitter også i USA. 

Holdes Sanity utenfor regnskapet, som man kan argumentere for, hentet norske startups kun 1,35 milliarder friske kroner, en nedgang på 37,5 prosent mot samme tid i fjor, og kollaps-beskrivelsen av markedet er igjen relevant.

Fotballapp fortsetter veksten og sikter mot 200 millioner i 2025

For kapitalmarkedet får utflyttingen konsekvenser. Og det vil trolig bli flere eksempler fremover ettersom flere av de mest lovende startupene som har kommet ut av det norske miljøet, som for eksempel produktivitetsverktøyet Tana og spillstreamingselskapet Portalone, har rigget seg med en lignende organisering med utviklingskontorer i Norge og eierskapet plassert i USA. 

En avgrensning mellom land i statisikken er heller ikke rett frem. Portalone hentet over 600 millioner i 2022 gjennom det amerikanske holdingselskapet sitt, men har overført hundrevis av millioner til det norske ASet hvor fortsatt store deler av utviklingen skjer, slik at deler av pengene er satt i arbeid i det norske miljøet. 

Hystar hentet 375 millioner

Etter megarunden i Sanity, var det Hystars 375 millioner til videreutvikling av elektrolysører som brukes i fremstillingen av hydrogen, som var størst. Hystar har blant annet Nysnø, Geir Førres Firda og Stenshagen på eiersiden.

Deretter kommer 160 millioner til Defibrio, som utvikler hjertestartere av mobiltelefoner. Andre store runder var renovasjonsselskapet Reens 80 millioner, cybersikkerhetsselskapet Pistachio som hentet 72 millioner, life science-selskapet Cytovations 62 millioner, brikkeprodusenten Onios 58 millioner og sjakk-startupen Take Take Take som hentet 57 millioner. 

Så langt i år har Startuplab vært aktive på investeringsfronten og dukket opp i syv offentliggjorte runder til nå. Obos har meldt deltakelse i fire runder, mens Futurum og Sondo har offentliggjort tre hver.

Store kontraster i utlandet

Ser man over dammen til USA, er kapitalmarkedet preget av store kontraster. På den ene siden ble det generert exit-verdier for 67,7 milliarder dollar i andre kvartal, det høyeste tallet siden nedturen startet. 

Dette drives imidlertid av et fåtall store transaksjoner og et økende antall mindre oppkjøp, ofte som følge av at selskaper har et desperat behov for likviditet, ifølge analytikere i Picthbook. 

Samtidig dominerer kunstig intelligens investeringslandskapet fullstendig. Nesten to tredjedeler av all risikokapital som ble investert i USA i 2025, har gått til AI-selskaper, anført av gigantrunder som ScaleAIs investering på 14,3 milliarder dollar. 

Folio i pluss for første gang

For venturefondene er situasjonen likevel krevende, med en kapitalinnhenting som er på vei mot det laveste nivået på ti år, ettersom deres investorer (LP-ene) ser lite penger komme i retur fra salg og børsnoteringer.

Europa henger etter

Også i Europa er bildet preget av tøffere tider, og utviklingen henger etter USA. Den totale investeringsverdien i første halvår ligger. ifølge Pitchbook, an til å bli lavere enn i 2024, der spesielt selskaper i de aller tidligste fasene (pre-seed og seed) merker nedgangen. 

Som i USA, utgjør AI en stadig større del av kaka, og står nå for en tredjedel av all investert kapital. Exit-markedet forblir svakt, og børsnoteringer er enda sjeldnere enn i USA. 

– Fordelt på bransje, utgjør AI-relaterte investeringer nå en tredjedel av den totale transaksjonsverdien i Europa, mens sektorene for livsvitenskap (life sciences) og fintech fortsetter å vise motstandsdyktighet, sier Navina Rajan, EMEA Senior Private Capital Analyst i Pitchbook.

Dette slår direkte tilbake på venturefondene, som også her er på vei mot et rekordlavt år for kapitalinnhenting. Årsaken er den samme som i USA: Når fondene ikke får solgt selskaper og levert avkastning, blir investorene deres mer forsiktige med å forplikte ny kapital.

Arkwright X om 70-gangeren i Spacemaker: – Det ble en «flying start» for oss