Folio i pluss for første gang

– Det går relativt bra nå. Det føles nesten farlig å si det, men man må passe på tilfellet når man kan, humrer Folio-sjef Dag Olav Norem.

Selskapet har nettopp flyttet en etasje opp til større lokaler i samme kontorbygg ved Youngstorget i Oslo da BankShift møter ham.

Sist uke passerte Folio 20.000 kunder. Kundemassen er doblet på omtrent halvannet år.

En viktig årsak til det er at Folio var en av tre aktører som i samarbeid med Brønnøysundsregistrene lanserte digital selskapsetablering i slutten av 2023. DNB og Sparebank 1 var de andre to.

Tjenesten Stiftemaskinen håndterer i dag registreringen av 20 prosent av alle nye aksjeselskaper som startes i Norge i løpet av et år og som i den samme prosessen forsyner nye selskaper med to ting alle trenger – bankkonto og regnskap – via samarbeidspartnerne Sparebanken Norge, Fiken og Tripletex.

– Det er ingen tvil om at det har vært en sentral del av veksten vår så langt, sier Norem.

Gevinst på 3,5 millioner 

Det har også satt spor i fjorårets resultat.

– Vi tredoblet omsetningen i fjor og landet på 56,7 millioner kroner, sier Norem.

Dermed endte 2024 med et pent lite overskudd på 3,5 millioner kroner, en kraftig forbedring fra året før da resultat før skatt endte med et underskudd på 12.5 millioner kroner. Det var det første årsresultatet i pluss siden starten i 2017.

Sikter på femdobling

Ifølge Norem ligger også 2025 an til å bli et veldig godt år. Prognosene peker mot en omsetningsvekst på rundt 50 prosent og et nytt år i pluss til tross for at Folio nå skrur opp investeringsbudsjettet kraftig. Det skal brukes betydelig med penger både på utvikling og markedsføring.

– Vi skal ikke sitte og surfe på det vi har. Nå er siktet vårt innstilt på 100.000 kunder om fem år, sier Norem.

Dit kommer man ikke bare gjennom å fange opp nye aksjeselskaper. Skal kundemassen femdobles, må Folio for alvor begynne å kapre kunder blant etablerte småbedrifter med egne regnskapsførere.

– I arbeidsflyten mellom daglig leder og regnskapsfører er det mye manuelt arbeid og mye friksjon og frustrasjon. Det finnes et veldig fint mulighetsrom, for sånne digitale aktører som oss. Det skal vi bruke utviklingsressursene til, i tillegg til inkrementelle forbedringer på våre eksisterende tjenester, sier Norem.

Skal bygge merkevare

Folio skal også bruke en god del penger på merkevarebygging og markedsføring. Norem innrømmer uten å nøle at kjennskapen til bedriften hans er altfor lav blant regnskapsførere og etablerte småbedrifter.

En av Folios største eiere er regnskapsleverandøren Fiken. Tidligere i vår kunne daglig leder Bendik Gill Bakken og markedssjef Simen Schikulski fortelle hvordan en bevisst satsing på tv-reklame har tatt nordmenns kjennskap til Fiken opp på sammen nivå som gulost.

– Har dere hentet inspirasjon fra vennene i Fiken?

– Det er definitivt paralleller der. Vi snakker til de samme menneskene som både de og bankene. Og det føles definitivt bra at vi nå har ressursene til å gjøre den typen investeringer.

Bare fordeler med partnernavnebytte

Folio er fintech-selskapet som leverer banktjenester til småbedrifter uten å være bank selv. Det har vært et bevisst valg fra starten av. For Norem og Folio har det bare vært fordeler med å bygge en digital kundeopplevelse på toppen av bankinfrastrukturen til Sparebanken Vest.

– Vi har fått lov til å bygge et teknologiselskap på toppen av en bank. Det er et stort ansvar som vi må gjøre oss fortjent til hver eneste dag. Banker er gjerne best på bankhåndverk og sånne som oss er best på digitalt håndverk. Klarer man å smelte det sammen blir resultatet bra.

– Hva betyr det for dere at Sparebanken Vest nå har blitt Sparebanken Norge?

– Det er utelukkende positivt for oss. Det gir oss større skala og mer muskler på alt som er en fordel i bank, sier Norem.

Har ikke hast med kunde-KI

Til å være sjef i et fintech-selskap der maskinlæring er en godt integrert del av all utvikling er Dag Olav Norem relativt tilbakeholden når det gjelder bruk av kunstig intelligens til alt.

– For utvikling av funksjonalitet på baksiden er det en selvfølge, men vi bruker ikke kunstig intelligens i kundegrensesnittet. Vi mener at det enn så lenge har en veldig høy verdi å tilby kundene et menneske å snakke med, sier Norem og fortsetter.

– Vi bruker fire årsverk på kundeservice som betjener 20.000 kunder, det er ganske så kostnadseffektivt. Så lenge vi kan fortsette med å tilby et menneske å snakke med, tror vi det er en veldig god ting.