Idekapital om «melk og brød»-exitene mens de venter på den neste store

– Vi er jo fortsatt, som de fleste andre norske fond, veldig tidlig i reisen, sier Kristian Øvsthus, partner i Idekapital. 

Han påpeker at selv om jakten på «fund returners» – selskaper som alene kan returnere hele fondets verdi – er sentral, er det de mindre, men solide, exitene som utgjør hverdagen.

Solide «hverdags-exiter»

Idekapital har gjennomført flere exiter som Øvsthus beskriver som gode, men ikke av typen som skaper de største overskriftene.

Teston (2020): Investert i 2019, solgt etter drøyt et halvannet år. 

– Vi doblet pengene på det året. En stor amerikansk konkurrent banket på døren til gründerne og de valgte å selge. Det er de historiene det er mest av, og det er veldig bra å doble pengene sine på et år. Det er det som er melk og brød for sånne investeringsselskap som oss, det er de exitene som gir to, tre, kanskje fire ganger pengene.

Den ukjente historien om Skyfalls tidlige «exit-skåring» i Oda

Prediktor (2022): Et selskap med 30 års fartstid og tung industriteknologi, blant annet for Equinor og Scatec. 

– Der hadde vi også en eierandel i noe over to år, og solgte til TGS som skulle bygge opp sin data analytics-del. Det var også en 2X for oss. Av og til så ser du at det går ikke helt veien, det er litt tyngre løft, det går ikke like kjapt som du hadde trodd.

Mea Wallet (2022): Kanskje den «gøyeste» exiten, ifølge Øvsthus. Selskapet, som hadde spisskompetanse på «tokenization engine» for mobilbetaling, ble kjøpt ut av et svensk børsnotert selskaps konkursbo for «en slikk og ingenting». Idekapital investerte betydelig i vekst, gjorde endringer i management og fikk inn Nuno Sitima fra Opera som CEO. 

– Så kom en av de største europeiske fintech-aktørene, SaltPay (nå Teya), inn på eiersiden og kjøpte senere hele selskapet. Der har vi fått nesten 2,5 ganger pengene tilbake i cash, og så fikk vi tilsvarende i oppgjør i aksjer i Salt Pay. Den aksjeposten er urealisert og skrevet ned en del, men det er fortsatt et selskap verdt flere milliarder og den kan bli verdifull igjen.

Exit-filosofi og markedsdynamikk

Idekapital har ingen rigid exit-plan fra dag én. 

– Vi bruker tid på å skjønne hvordan et selskap og en teknologi er posisjonert i en verdikjede og et marked. Vi gjør oss opp meninger om hvem som er potensielle strategiske kjøpere, forteller Øvsthus. Han understreker at som minoritetseier i VC-fond er man avhengig av god dialog med gründere og øvrige eiere, noe som gjør det vanskeligere å «styre» en exit sammenlignet med et oppkjøpsfond.

Landskapet endrer seg også raskt. – Når vi investerte i Fond 1-selskapene og bygde porteføljen til og med 2020 var SaaS svaret på alt, og så kommer AI i 2022 – det har snudd opp ned på hele markedet.

Ardoq – Juvelen i kronen

Selv om «melk og brød»-exitene er viktige, er det Ardoq som representerer det store potensialet for Idekapitals Fond 1. Selskapet, som leverer programvare for såkalt enterprise architecture, har vokst kraftig. Nylig valgte medinvestor Firda og Bertel O. Steen å ta gevinst, mens Idekapital ble igjen.

KLP og Investinor cashet inn da Skagerak Capital dro i land storfangsten

Øvsthus peker på oppkjøpet av konkurrenten LeanIX av SAP for 1,3 milliarder euro høsten 2023, til rundt 13-14 ganger årlig gjentakende inntekt (ARR), som bevis for at det ligger stor verdi i teknologien. Internasjonale investorer som EQT og One Peak Partners økte sine eksponeringer i scaleupen. 

– Nå er jo Ardoq den eneste uavhengige, moderne teknologien igjen i det markedet, påpeker Øvsthus, og legger til at selskapet får stadig bedre fotfeste i USA.

Det norske økosystemet modnes

Øvsthus mener det norske VC-økosystemet fortsatt er ungt, men at det begynner å returneres kapital. Han trekker frem Skagerak Capitals nylige suksess med OptoScale som et eksempel. 

– Jeg tror det nok ligger et par år frem i tid før vi kommer til å se de store overskriftene på kjempeexiter der det kommer milliarder av kroner tilbake inn i økosystemet. Men så tror jeg de kommer til å komme mer på samlebånd fremover, for det er fantastisk mye spennende selskaper i Norge.

Han nevner også andre lovende selskaper i det norske landskapet som Sanity og Cognite, og ikke minst Idekapitals egen investering i Kongsberg Digital.

– De beste exitene ligger jo foran oss, avslutter en tålmodig Øvsthus.

800 millioner i pluss: Slik bygde hun statens milliardportefølje med helsestartups