Alt som har kunnet korte ned varens reise fra klikk til dørstokk, har dominert logistikken de siste årene.  Når varene bestilles på nett skal de komme til oss så raskt som mulig, helst med en gang, og gjerne med lavest mulig klima-avtrykk. 

Men fremveksten av rask levering er på ingen måte det eneste som påvirker marginspillet i logistikken. Her er trendene som gjør seg gjeldende nå:

• Automatisering: Man rykker stadig nærmere 100 prosent automatiserte samlebånd.
• Stordata og sensorer: Alt kan måles i dag, og vil bli det. 
• Klima og miljø: Kunder og myndigheter krever lavt klimaavtrykk på transporten.
• Direkte fra lager til transport: Nye kjøpevaner stiller nye krav til lagrene
• Nær levering: I dag kan man velge mellom hente i butikk, pakkeboks eller på døren.
• Skaffevarer: Varelageret integreres bakover i verdikjeden.
• Nettverkseffekter:  De største logistikkselskapene lar stadig flere «haike» 

LES OGSÅ | Stor oversikt: Over 30 logistikk og lager-startups 

Fra fabrikk til dørstokken 

En av de største hendelsene innen internasjonal logistikk denne sommeren er at Dave Clark, mannen som ledet oppbyggingen av nettgiganten Amazons logistikk de siste 23 årene, har gått til den ti år gamle scaleupen Flexport. 

Her skal han forsøke å bygge et distribusjonsnettverk tilpasset fremtidens behov. 

Flexport bruker en nettbasert app for å koordinere fraktforsendelser, noe som lar bedrifter enkelt forstå, administrere og spore varene sine. I likhet med norske Xeneta fikk selskapet et løft under de høye fraktprisene under pandemien da behovet for innsikt ble mer akutt.  

Nylig kjøpte Flexport logistikk-delen til Shopify, en av verdens største markedsplasser for retailere. 

– Vi hadde ikke fulfilment og distribusjon. Nå har vi det vi trenger for å tilby dette også, sier Clark til Wall Street Journal. 

Stor oversikt: Her er startupene som sikrer fremtidens lager og transport

Gjennom oppkjøpet har Flexport sikret seg varelagre og 55 distribusjonssentre spredt over USA. Samtidig følger det med teknologi til å styre det hele.  

Clark sier til avisen at han tror det meste vil bli produsert i Asia fremover, selv om Kinas andel kanskje vil gå ned som følge av demografisk drevet kostnadsvekst. 

– Mexico får et løft og i stor grad andre land i Sør-øst Asia også.  Dessuten kommer automasjon til å fortsette å være en stor trend. AI kommer til å heve hva robotene er i stand til. For eksempel er det for mye forsinkelse mellom hva synsensorene sender til berørelsessensorene. Her forventer vi dramatisk endring fremover, sier han.  

Flere terminaler

Som en liten åpen økonomi i utkanten av verden, har Norge en lang tradisjon innen shipping. Det har i senere tid gitt seg utslag i flere lovende startups innen logistikk også. 

Tidligere var det Postens hovedterminal som tok imot varer fra utlandet og sendte dem videre. Nå har flere av de største transportørene egne hovedterminaler (T1). Her sorteres varene for utsending til lokale terminaler (T2) som gjør klar for videre utsendelser til budene. Hvordan bilen pakkes, optimert etter rute, men også med de tyngste pakkene nederst, må også optimeres.

Hele denne prosessen er blitt mer effektiv med fremveksten av moderne logistikk, og det er ventet at den vil kunne full-automatiseres innen fem til ti år ved hjelp av AI og robotisering. 

Om man faktisk vil, da, for man er nokså nær dette nivået i dag og de siste prosentene vil bli kostbare. 

Helt hjem til pakkeboksen

I 2016 ble det norske postmarkedet åpnet for full konkurranse. Det gjorde slutt på Postens 370 år som helt og delvis monpolist, etter at Postverket ble opprettet av Hannibal Sehested, dansk stattholder i Norge, i 1647. 

Etter at monopolet falt, har Posten vært opptatt av innovasjon med lansering av selvgående biler og pakkebokser og ett av konsernets største enkeltsatsinger Shelfless som tilbyr skalerbart lager og logistikktjenester. 

Bring Ventures er blant annet investert i Wanda, Tise og Two (se hele listen i tekstboks).

Frakt- og posttjenesten Helthjem, som er etablert på ryggen til avisene til Schibsted, Amedia og Polaris, har siden 2015 brukt nettverket av avisruter til å levere varer. Nylig la de frem årsresulatetet som viste en vekst på 25 prosent i 2022. Det gjør at bedriften omsatte for 595 millioner kroner i året.

Under pandemien økte netthandelen i Norge med 26 prosent fra 2020 til 2021. Men siden har det vært tungt.

– 2022 var et tøft år for hele bransjen med stor omstilling etter fantasivekst under Covid i kombinasjon med økte kostnader over hele linja. Det er fantastisk å se at vi har snudd trenden, og at pilene nå endelig er på vei opp igjen for butikken vår, uttalte daglig leder Anders Lunde Angen i en pressemelding.

Selv med en god omsetning endte selskapet med et negativt driftsresultat på minus 27 millioner kroner.

– Fjoråret var spesielt. Høy inflasjon fører naturligvis til økte priser i markedet, samtidig som en stadig økende rente gir svekket kjøpekraft. Konsekvensen var at markedet totalt sett falt noe. Vi måtte gjøre flere tilpasninger, samtidig som vi gjorde flere store, langsiktige investeringer. Dette ga oss et utfordrende år kan du si, sier Angen.

Helthjem er i ferd med å etablere ny hovedterminal i Lier. Ikke langt unna hvor også dagligvareutfordrer Oda har etablert sin hovedterminal. 

Det nye sorteringsanlegget har kapasitet til å håndtere opptil 50 millioner pakker i året, med en maks hastighet på 250.000 pakker i døgnet og 15.000 pakker per «peak-time».

Anlegget skal klare kunne tilby levering til over 50 prosent av Norges befolkning innen 12 timer etter at pakkene er mottatt på terminalen på Vestby. 

Helthjem inngår samarbeid med «logistikkens Tetris»

Startupen Omnimod har bidratt med sin teknologi på samlebånd. 

På vei mot full automatisering

Hos de mest avanserte terminalene utgjør kostnaden av menneskelig arbeidskraft kun noen få prosent av prosessen allerede. Hos andre foregår mye fortsatt manuelt. 

Fullautomatisering blir er spørsmål om optimal ressursbruk og skala. Trenden går i hvert fall klart av i favør av robotene.

Tobias Drage Roti er daglig leder og gründer i Omnimod. Han tror AI kommer til å få innvirkning på logistikken fremover. 

– Det er mange aktører som jobber med robot-hender for effektivt arbeid langs samlebånd. Men det har vist seg vanskeligere enn man så for seg, sier han. – Det å observere og gjenkjenne objekter for så å gripe og flytte på, effektivitetsgevinstene fra det, er fortsatt undervurdert. 

Drage Roti mener drømmen om «full-automatisert» ligger et stykke inn i fremtiden.

– Man trenger fortsatt manuelt arbeid for kontrollsjekker og slike ting. Men med en robothånd i kombinasjon med Omnimods flerdimensjonale samlebånd og Autostores lagerroboter, gir i det minste en teoretisk mulighet for 100 prosent automatisering i et distribusjonssenter.

Han tror også stordata blir viktigere. 

– Sensorikk settes opp overalt i logistikken nå og vil gi mye god informasjon til styrinssystemene, sier han. 

Her kommer Zivid inn. Selskapet leverer robotøyne nødvendig for automatisering av logistikk, både i forbindelse med vareflyten innen terminaler, men kanskje enda viktigere for e-handel og ordrebehandling, når varen plukkes og gjøres klar for utsendelse fra lager. 

Selskapet har blant andre Geir Førres Firda blant investorene. Førre har tidligere truffet godt med satsingene på sensorteknologi.

 – I dag er det kanskje rundt 90 prosent av ordrebehandlingen som fortsatt utføres manuelt, sier Zivid-gründer Henrik Schumann-Olsen.

 – Det ligger et enormt potensial der, og akkurat nå kjennes det som vi er ved et vendepunkt.

Profrakt øker kraftig

En av aktørene som virkelig har funnet et marked for logistikk-tjenestene sine, er Profrakt. Det var så sent som i 2020 at Alf Kristian Amundsen og Stein Thore Haga gikk sammen og gründet tech- og logistikkselskapet som nå har tidoblet omsetningen fra fire millioner i første driftsår 2021 til 49,7 millioner i 2022. 

Det ble også overskudd. Resultat før skatt endte på 3,3 millioner kroner.

Planen er å doble omsetningen enda en gang. I dag teller selskapet over 700 nettbutikker i kundeporteføljen, og opplever fortsatt en solid tilvekst av nye kunder, spesielt blant små og mellomstore nettbutikker i Norge. Fremover blir Skandinavia et satsingsområde.

Profrakt har utviklet en moderne printløsning bygget på API. Det er en forbedring for retail, men ennå større for transportørene som kan få tjenester raskere ut i markedet. Nylig ble tjenesten Profrakt Skyprint lansert og har allerede blitt integrert mot de største netthandelsplattformene. Dette er en skalerbar løsning for alle med et behov for å printe etiketter. 

– På sikt skal vi være den komplette samarbeidspartneren for norske og internasjonale nettbutikker, en såkalt one stop shop. Vi jobber videre med spennende tjenester som allerede er i pilot hos utvalgte kunder. Disse løsningene vil bidra til å gjøre arbeidshverdagen til nettbutikkene enda enklere, mer effektive, og ikke minst mer lønnsomme, sier Amundsen.

– Frem til nå har vi fokusert kun på netthandelsmarkedet, men vil i tillegg gå inn i cargo-markedet, samt at vi starter i Sverige til høsten, sier han.

Ifølge Amundsen er det relativt enkelt å starte en nettbutikk i dag. Og mange har bygget seg opp til en hvis størrelse ved å bruke et ekstra soverom som lager.

– Det går stort sett greit å lagre i garasjen og styre med excel-ark til man har en omsetning på 4-5 millioner kroner. Da sier det ofte stopp, sier han.

Ved denne usynlige grensen begynner mange nettbutikker å møte nye utfordringer. Det melder seg et økt behov for lagerstyring og kontroll over ulike ledd i virksomheten, samt at kostnadene til markedsføring og lagerhold øker. Gode systemer, og avtaler, er nødvendig for videre vekst.

– Logistikk er et marginspill, så automatiserte løsninger blir avgjørende, sier han. 

– Vi ser på hvordan vi kan automatisere innkjøp fra der ting produseres, som for eksempel i Asia. Med alt vi gjør, handler det om å gjøre det enklere for gründerne. 

Han peker på at volumavtaler er avgjørende. 

– Mange mindre nettbutikker konkurrerer mot konserner med et helt annet kostnadsbilde, derfor er det viktig at vi er der. 

Profrakt er selvfinansiert, men har nylig fått innvilget både vekstgarantilån og innovasjonslån for å bygge selskapet videre. 

360 Logistics vil holde nettbutikkene i hånden

Gründer Gustav Jebsen i 360 Logistics tilbyr nettbutikker håndtering av varene de selger. Løsningen skal ideelt sett gjøre det helt unødvendig å forholde seg til de andre aktørene i verdikjeden. 

Varene kommer inn til et fulfillmentsenter på Økern i Oslo. Der flettes moderne løsninger og teknologi sammen med logistikkekspertise. Fulfillmentsenter er et samlepunkt for alle de nødvendige logistikkprosessene som skal til for å få et produkt sendt fra selger til sluttkunde. 

Stor oversikt: 41 norske startups som former fremtidens retail

360 kobler seg til nettbutikkens skybaserte lagersystem, tar imot, plukker og pakker varene, og sørger for fakturagrunnlag, sporingsnummer og lagersaldo. Dette sendes til nettbutikkens system. Nettbutikken får sanntidsinformasjon om varelageret, status på ordre, relevant statistikk og sporing av pakker. 

360 Logistics har gjennom samarbeid med blant andre Porterbuddy rigget seg for samme dags levering i Stor-Oslo.

Nettverkseffekter

Porterbuddy bruker nettverket sitt på å la brukere kombinere transport i samme forsendelse. Selskapet ble kjøpt av svenske Instabox i 2022.

Selskapet slo seg senere sammen med Budbee og skiftet navn til Instabee. Tech.eu skrev i januar at verdsettelsen av «last mile»-selskapet trolig er justert ned med 25 prosent fra 18,1 til fortsatt skyhøye 13,5 milliarder svenske kroner. 

Bjarne K. Lie, managing partner i Verdane, sa til Shifter i fjor at markedet ikke vil bli dominert av én stor løsning, en slags «holy grail».

Oda stenger butikken i Finland - skal satse mer på logistikk

– Jeg ser for meg at markedet kommer til å være ganske annerledes enn slik det er organisert i dag. Hele kostnadsbildet og brukervennligheten for pakke i butikk er ganske håpløs, så henteskap og levering på dør kommer til å ta store markedsandeler, sa han.

I Verdane tror de på integrerte løsninger.

– Jeg tror det ligger store fordeler for konsumentene i å ha flere alternativer å spille på. Det blir mer effektivt og man kan skape den beste kundeopplevelsen, var spådommen fra Lie.

Det er nettopp det som er i ferd med å skje i Instabee. Selskapet har nå løsninger for pakkeskap, levering og returhåndtering. 

Satser på elektriske lastebiler

Det nordiske konsernet PostNord eies av den svenske staten med 60 prosent og den danske staten med 40 prosent etter en sammenslåing av de nasjonale postvesenene. I juni ble det klart at selskapet skal samarbeide med med den svenske produsenten av elektriske og autonome lastebiler, Einride, for å redusere 2100 tonn CO2-utslipp.

Samarbeidet som nå lanseres vil bety en digitalisering og elektrifisering av mer enn 1500 kilometer som i dag kjøres med fossilt drivstoff. Til sammen er det ventet at dette vil resultere i en reduksjon på opptil 95 prosent av CO2-utslippene sammenlignet med tidligere Dette tilsvarer en reduksjon i CO2-utslipp på 2100 tonn over tre år.

Investoren og gründeren var arge konkurrenter

– For PostNord betyr samarbeidet at vi kommer i gang med grønne korridorer mellom noen av våre største terminaler. De elektriske containerbilene vil medføre at vi kan få framført store deler av godset på klimasmarte kjøretøy, noe som vil ha en stor miljøpåvirkning. Det betyr at PostNord er nærmere målet om å være fossilfri innen 2030, sier May-Kristin Willoch, assisterende direktør for bærekraft i PostNord Norge.

Breakit rapporterer at Einride omsatte for 47 millioner svenske kroner i 2022, og fikk et tap på 872 millioner, opp fra 323 året før. Antall ansatte i Einride økte fra 123 til 311. 

Abonnement på rask levering

En annen trenden er fremveksten av dørstokk-selskaper som Foodora og Wolt. Etter å ha tatt grep om matleveringg har man fått miniterminaler, gjerne omtalt som dark stores, i nabolag i byene.

Med fremveksten av automatiserte terminaler, er det grunn til å forvente at ordrehåndtering ikke lenger er flaskehalsen for å få varer levert raskere, men transporttid.

Under pandemien gikk Foodora i strupen på de største pakkeleverandørene og lovte pakkelevering på minutter i stedet for dager. 

Dette var snittlønnen for Foodora-budene i 2021

Fasit etter 2022 er at Foodora sitter igjen med et resultat på minus 92 millioner kroner og en konklusjon om at det «er blitt jævlig dyrt å drive selskap». Omsetningen kom på 750 millioner kroner. 

Men bak overskriftene fortsatter satsingen. Til Shifter forteller Foodora-eier Delivery Heros leder i Europa, Pedram Assadi, at Foodora nå lanserer abonnement på levering. Ved å betale 99 kroner i måneden skal alle norske kunder, som bestiller over et minstenivå på 200 kroner kurven, få så mye levering de ønsker.  

Et av målene skal være å øke antallet lojale kunder.

Konkurrenten Wolt har en tilsvarende løsning.