En hel bransje ble overrumplet da Finanstilsynet i vår konkluderte med at kun finansforetak kan yte lån til forbrukere. Enkeltpersoner kan ikke få en slik konsesjon, og dermed ville hele markedet for folkefinansierte lån til privatpersoner bli forbudt.

Nå setter Finansdepartementet konklusjonen fra sitt eget tilsyn til side.

Det kommer frem i forskriften til ny lov om låneformidling, som vil tre i kraft i helgen (1. juli 2023). Det er ett års overgangsregel, som skal gi foretak som allerede driver låneformidlingsvirksomhet tid til å områ seg.

Dermed kan Lendwill og gründer Anzhelika Osmanova puste lettet ut. I et intervju med Shifter sa hun nylig at selskapet måtte forlate landet om departementet føyde seg etter tilsynet.

Den største aktøren i markedet, derimot, vil likevel bli rammet av det reviderte regelverket. Perx yter også lån fra og til privatpersoner – men disse er som regel sikret i bolig.

Den reviderte finansforetaksforskriften sier at private boliglån kun kan gis gjennom folkefinansieringsplattformer dersom den som yter lånet har konsesjon, noe privatpersoner altså ikke kan få.

I praksis må Perx derfor avslutte denne virksomheten.

– Først og fremst synes vi at dette er veldig synd, i første omgang for forbrukerne, fordi vi ser at det er veldig mange som har bruk for et alternativ til den tradisjonelle banken, sier daglig leder i Perx, Lars Hafstad til Shifter.

Å tilby folkefinansierte lån med sikkerhet i bolig har nemlig vært en svært viktig årsak til de siste årenes suksess for Perx. I fjor formidlet selskapet lån for 128 millioner kroner gjennom plattformen. 

– Vi har sett at mange av våre investorer har begynt å teste ut plattformen med gjennom å investere småbeløp. Nå begynner de å føle seg trygge og tør å gå inn med større beløp, sa Hafstad til Shifter etter at tallene for første kvartal i år var klare.

Den interessen fra långiverne har i aller høyeste grad holdt i seg. Fjorårets nivå ble passert i slutten av juni, bare dager før Finansdepartementet kom med beskjeden at akkurat den utlånsmuligheten blir borte ved årsskiftet.

Kritisk til prosessen

Hafstad stiller spørsmål ved prosessen, ettersom det er et sittende regjeringsoppnevnt lovutvalg med mandat til å utrede et kommende EU-regelverk, som skal regulere denne virksomheten.

– Ingen er mer utålmodig enn oss, eller har pushet mer på for at dette skal gå raskere. Vi vil ha regulering, understreker Hafstad.

Han stiller spørsmål ved motivet for å endre lovverket nå, når man vet at et EU-regelverk er underveis.

– Man opplever kanskje at det er for tregt og vil ha noe i mellomtiden. Men slik jeg opplever det, vil EU-regelverket åpne for utenlandske aktører. Da velger man her å legge ned en norsk bedrift, som gjør at når utenlandske aktører kommer, er det fritt frem. Da er det ingen norske selskaper som kan konkurrere mot dem. Det er synd for forbrukerne, og for norsk næringsliv. Det blir veldig uforutsigbart.

Endrer kurs

Når han snakker om å legge ned, er det imidlertid ikke snakk om bedriften Perx – kun virksomheten som altså snart blir ulovlig.

– For Perx sin del tar vi dette med ro, fra et forretningsperspektiv, sier han.

Årsaken er en betydelig og økende etterspørsel etter folkefinansierte lån fra eiendomsaktører og eiendomsutviklere, altså næringsdrivende.

– Vi har en voksende «backlog», vi klarer ikke å ta unna søknadene som kommer. Vi har en mengde søknader, hvor desidert flest er profesjonelle aktører som vil ta opp lånet personlig, hevder han.

Frem til årsskiftet vil selskapet derfor rendyrke lån til disse aktørene. 

– Det som da blir en fordel for långiverne våre, er at det er en profesjonell motpart. Men det viktigste er at motparten som tar et lån, er en privatperson, og ikke et aksjeselskap som kan gå konkurs, sier han.

– Vi mener at det rent forretningsmessig er uproblematisk, fordi flere av våre lån er til eiendomsprosjekter. Men vi setter som krav at personen bak tar opp lånet. Vi mener det er et bedre produkt enn hvis et aksjeselskap som kan gå konk tar det.

Midlertidig justering

Hafstad forteller også at selskapet vil stå parat til å hoppe på privatmarkedet igjen, når EU-regelverket kommer.

– Privatpersoner vil låne av privatpersoner, det har man alltid gjort. De som ikke vil få dette tilbudet gjennom oss fremover, vil potensielt bli skjøvet ut i et gråmarked, som for eksempel Facebook-lån. At man ikke vil ha en aktør som kan ta dette unna og få det inn i ordnede, regulerte former med KYC og lovverk for begge parter, er vanskelig å forstå.

– Jeg har forståelse for at man vil verne låntakere og långivere. Vi mennesker er hardkodet til å tro at alt som er nytt, er skummelt. Og det kan det være - inntil det er godt regulert, sier Hafstad.