Reagerer på Finanstilsynets grep: «Kommer ut av det blå og gir oss virksomhetsnekt»

– En slik beslutning, om den blir stående, vil stagge innovasjon og konkurranse, og ramme forbrukerne mest, sier Lars Hafstad, daglig leder i Perx.

Han stiller seg uforstående til Finanstilsynets innspill til den nye låneformidlingsloven som trer i kraft i sommer. Dersom tilsynet får det som de vil, vil det i praksis forby hovedvirksomheten til selskapet: folkefinansierte lån til privatpersoner.

Perx har det siste året opplevd betydelig suksess. I fjor vokste utlånsvolumet med 656 prosent fra 17 millioner kroner til 128,5 millioner kroner. I år har selskapet allerede koblet lån for 65 millioner kroner, og har vært nær break-even på månedsbasis.

Sjokket fra tilsynet

I et høringsnotat skriver Finanstilsynet at det er de som yter lån til privatpersoner som må ha tillatelse etter finansforetaksloven. Det vil i denne sammenhengen si privatpersoner som vil formidle penger gjennom Perx.

– Det vil ikke privatpersoner få, sier Jo Gjedrem, sjef for seksjonen for kundevern i bank- og forsikring i Finanstilsynet, i en detaljert forklaring for deres posisjon til Shifter.

Konklusjonen til Finanstilsynet kom som et sjokk, forteller Hafstad. Han vil imidlertid ikke gå altfor hardt ut før han har satt seg skikkelig inn i høringsnotatet.

– Vi jobber nå med våre rådgivere for å kartlegge nøyaktig hva dette betyr og vil komme med et skikkelig høringssvar, både som frittstående aktør og sammen med Norsk Crowdfunding Forening, sier han.

LES MER: Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent

Pussig og skadelig konklusjon

Hafstad synes konklusjonen til Finanstilsynet mest av alt er pussig, men også reelt skadelig fordi den skaper usikkerhet.

– Vi sto klare til å gyve løse på den nye låneformidlingsloven og gjør det som ville bli påkrevd av oss i forhold til den. Så kommer dette ut av det blå og gir oss virksomhetsnekt, sier han og fortsetter:

– Jeg trodde vi var enige om at man skulle hensynta det som kommer fra EU. Finansdepartementet har jo allerede bedt Verdipapirlovutvalget om å vurdere regulering av folkefinansierte lån til private i Norge, og har uttrykkelig samtykket til å vente med dette til EUs vurderinger av forbrukerkredittdirektivet er klart.

LES MER: Håper politikerne ikke somler med å få nye folkefinansieringsregler på plass

Like overrasket

Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, er like overrasket over konklusjonen i Finanstilsynets høringsnotat.

– Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å følge resonnementet til tilsynet her, sier Ringvoll til Shifter fra en taxi på vei til flyplassen i Brussel, etter et par hektiske dager med reisevirksomhet, som ikke har gitt henne til tid å finstudere høringsnotatet.

Det som virkelig gjør Ringvoll forundret, er at man i Finansdepartementet har hatt to parallelle lovarbeider gående, tilsynelatende uten å fundere over om de kan påvirke hverandre.

Det ene er den nye låneformidlingsloven, som ble vedtatt i desember i fjor og trer i kraft 1. juli i år, og som Finanstilsynet altså tolker dithen at folkefinansierte forbrukerlån ikke lenger kan være tillatt.

Den andre er innføringen av et nytt folkefinansieringsregelverk i norsk lov. Det er basert på en EU-forordning som regulerer aksjebasert folkefinansiering og lånebasert folkefinansiering rettet mot bedrifter, og som Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å gjøre til norsk rett

Lovforslaget ble presentert av Verdipapirutvalget i desember 2021 og sendt på høring i fjor vår, men Finansdepartementet har enda ikke fått sendt det videre til Stortinget for beslutning til hele folkefinansieringsbransjens store irritasjon.

– Det er jo fiks ferdig regulering fra EU som må implementeres i norsk lov. Jeg skjønner ikke hva de venter på, sier Ringvoll.

LES MER: Fikk utlånsvekst på 656 prosent i 2022

Motstridene mandater

Da Verdipapirlovutvalgets mandat ble satt, omfattet det en utredning av regulering av folkefinansierte lån til privatpersoner. Fordi EUs arbeid på forbrukerkreditt ikke var klart da Verdipapirlovutvalgets arbeid med crowdfundingforordningen nærmet seg slutten, ba lovutvalget om utsettelse på den delen av utredningen – og fikk det.

Det ble eksplisitt sagt at mandatet bør iverksettes med en ny frist så snart EUs forbrukerkredittarbeid var klart, og det er disse signalene bransjen har forholdt seg til. Det er det Lars Hafstad refererer til ovenfor.

Verken Hafstad eller Ringvoll er kjent med at det har kommet noen beskjed fra myndighetene som endrer på det mandatet. Dermed er det en konflikt mellom det oppdraget og Finanstilsynets tolkning av den nye låneformidlingsloven.

Det er imidlertid ikke første gang Finanstilsynet prøver å forby folkefinansierte lån til privatpersoner. Det samme skjedde i 2018. Da ble det ikke noe forbud. I stedet ga Finansdepartementet Verdipapirlovutvalget et tydelig mandat om å foreslå regulering.

– Den gangen løste Finansdepartement problemet ved å gi et unntak for konsesjonskravet i loven, gjennom en forskriftsbestemmelse. Når departementet i 2018 kunne gi et unntak for folkefinansiering i forskriftsform, da burde Finansstilsynet kunne gjøre det samme i 2023, sier Ringvoll.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Har ikke tenkt på folkefinansiering

Ringvoll er heller ikke fornøyd med forarbeidet til den nye låneformidlingsloven, og mener det ikke er folkefinansiering man har tenkt på når man har skrevet loven. Høringsnotatet hadde tittelen «Gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet i norsk rett», og det er fremhevet i høringsnotatet at de forhold som gjelder folkefinansiering ut over boliglån var til vurdering hos Verdipapirlovutvalget og derfor ikke noe som ble særlig behandlet i lovforslaget.

– Vi diskuterte betydningen av lovforslaget med ekstern advokat og besluttet på grunnlag av den lille betydningen dette hadde for bransjen å ikke bruke tid på et høringssvar, forteller NCF-lederen.

Derimot tok hun kontakt direkte med Finansdepartementet i forkant av at låneformidlingsloven ble vedtatt, og spurte om forholdet til folkefinansieringsregelverket var blitt skikkelig vurdert.

– Svaret jeg fikk, antydet at dette ville bli løst i den forskriften som må utfylle loven. Et par dager senere gikk det også en bestilling fra departementet til tilsynet om en slik forskrift, forteller Ringvoll og fortsetter:

– Det er det resultatet vi sitter og leser nå …