FINTECH

Derfor mener Finans­tilsynet at folkefinansierte forbrukerlån må forbys

Overraskende konklusjon i høringsnotat har tatt hele folkefinansieringsbransjen på sengen.

Jo Gjedrem, sjef for seksjonen for kundevern i bank- og forsikring i Finanstilsynet er tydelig på at låneformidlere skal formidle lån, ikke innvilge lån.
Publisert Sist oppdatert

Folkefinansierte lån til forbrukere har helt siden starten vært «den stygge andungen» i folkefinansieringsfamilien. Bransjen har aldri vært helt akseptert av myndighetene. Finanstilsynet ville forby virksomheten allerede i 2018.

Nå kan det se ut til at de endelig får viljen sin. Et ferskt høringsnotat fra Finanstilsynet kan sørge for at hele denne delen av crowdfunding-bransjen forbys her til lands allerede til sommeren.

Les hele den detaljerte forklaringen til Finanstilsynet lenger ned i saken.

Gjennombrudd i fjor

Nisjen manglet i lang tid tiltrekningskraft, på både låntakere og långivere. Da det i slutten av 2021 ble klart at forbrukerdelen av bransjen ikke ville bli en del av det kommende folkefinanseringsregelverket, valgte den ene av to aktører, Kredd, å kaste inn håndkleet, som omtalt av E24.

Den andre aktøren, Perx, valgte å fortsette. Det endte med at 2022 ble ett skikkelig gjennombrudd for folkefinansierte forbrukerlån.

Perx økte utlånsvolumet fra 17 millioner kroner i 2021 til 128,5 millioner i 2022. En vekst på formidable 656 prosent.

I fjor høst fikk Perx selskap av Anzehelika Osmanovas mikrolån-app Lendwill. Selskapet ble til slutt akseptert som låneformidler, etter å ha ventet i 19 måneder på å få et OK fra Finanstilsynet. Ved årsskiftet var selskapet endelig klare for å tilby smålån på opptil 10.000 kroner. Etter tre aktive måneder er Osmanova godt fornøyd med starten og har til sin store overraskelse oppdaget at den aller største interessen har kommet fra forbrukere i USA, til tross for at selskapet ikke gang har virksomhet der.

LES MER: Etter 19 måneder fikk Lendwill-gründeren endelig ja fra Finanstilsynet

Dramatisk beskjed

At Perx og Lendwill skal få bygge videre på de fremskrittene de har oppnådd i løpet av det siste året, er imidlertid høyst usikkert.

Allerede til sommeren kan begynnelsen på slutten være et faktum, om myndighetene får som de vil.

I Finanstilsynets høringsnotat «Forslag til forskrift om formidling av lån og endringer i finansforetaksforskriften», som Finansdepartementet sendte ut tirsdag, kommer det frem at «… det bare kan formidles lån til forbrukere fra finansforetak. Formidling av lån fra forbrukere til forbrukere, vil ikke lenger være tillatt».

Forbudet er en konsekvens av den nye låneformidlingsloven som ble vedtatt 16. desember i fjor og planlagt innført 1. juli i år.

LES MER: Finanstilsynet åpner for sesong tre av «Den regulatoriske sandkassen»

Utlåner må være profesjonell

Loven krever noen utfyllende bestemmelser i forskriftene, og det er disse Finanstilsynets høringsnotat nå beskriver.

Et sentralt punkt i låneformidlingsloven er § 7-6, som regulerer hvem som kan være kredittyter. Den sier at et låneformidlingsforetak bare kan formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak etter reglene i finansforetaksloven.

– Så fra 1. juli er stopp for alle alternativer som åpner for at en privatperson kan låne ut penger til en annen privatperson?

– Loven fastsetter at låneformidlere, herunder låneplattformer, ikke kan formidle lån fra forbrukere til forbrukere, sier Jo Gjedrem, sjef for seksjonen for kundevern i bank- og forsikring i Finanstilsynet til Shifter.

LES MER: FinShift: Tid for tilsynstilpasning?

Vil ikke hjelpe med konsesjon

– Skulle Perx eller Lendwill kunne fortsette om de får konsesjon som finansforetak?

– Nei, det vil ikke gjøre noen forskjell. Det er den som yter lån, altså den det formidles lån fra, som må ha tillatelse etter finansforetaksloven. Det vil ikke privatpersoner få. Låneformidleren, eller plattformen, på sin side, kan bare formidle lån fra aktører som har tillatelse som finansforetak. I tillegg må plattformene ha tillatelse som låneformidlingsforetak, fortsetter Gjedrem.

Konsekvensen av den nye låneformidlingsloven er veldig likt det forslag til regler om lånebasert folkefinansiering, som Finanstilsynet la frem i desember 2018. Også da ønsket tilsynet det ikke skulle være tillatt med formidling av lån til forbrukere fra andre enn finansforetak.

Den gangen stoppet Finansdepartementet forslaget i den etterfølgende høringen, og ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede regelverket for alle folkefinansieringsplattformer.

Resultatet av det arbeidet er det kommende folkefinansieringsregelverket, som venter på godkjenning i Finansdepartementet. Det implementerer EU-forordningen, som regulerer europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet, i norsk lov.

Fordi EU ikke kom til enighet om lån til privatpersoner eller forbrukerkreditt, ble det også tatt ut av det norske regelverket. Men EU jobber med saken, og da det arbeidet er avklart, vil sannsynligvis Verdipapirutvalget også sluttføre sitt arbeid. Ifølge en fotnote i Finanstilsynets høringsnotat kom Rådet og Europaparlamentet til enighet om endring i forbrukerkredittdirektivet i desember i fjor.

MELD DEG PÅ FINSHIFT- nyhetsbrevet som kommenterer ukens viktigste fintech-nyheter.

Forbrukere vil ikke være profesjonelle

Ifølge Gjedrem er den viktigste nyheten med den nye lånemidlingsloven at kravene skjerpes til alle grupper som formidler låneprodukter til forbrukere. Ikke minst at alle finansagenter og finansmeglere nå blir underlagt konsesjon og dermed kommer under tilsyn.

– Etter vårt syn er det positivt at loven sikrer at forbrukerne møter profesjonelle långivere som er underlagt tilsyn og har klart definerte plikter etter finansavtaleloven.

– Hvorfor kan ikke en folkefinansieringsplattform anses å være profesjonell nok?

– Loven regulerer hvem det kan formidles lån fra og stiller krav om at långiver må ha konsesjon. Poenget er at långiveren må være profesjonell, noe forbrukere ikke vil være.

– Folkefinansiering av lån til privatpersoner er høyrisikoinvesteringer, men har hittil ikke påvist mislighold eller tapsrater som skiller seg ut fra andre finansielle virksomheter. Er det virkelig nødvendig å forby virksomheten?'

– Jeg tror ikke jeg skal gå inn på det. Vi beskriver virkningen av en lov som er vedtatt og hvilke utfyllende bestemmelser den fører til.

Skal ikke innvilge lån

– Perx gjennomfører jo kredittvurderinger og sier selv at de avslår en majoritet av alle søknader de får inn. Hvorfor er ikke det nok?

– Som nevnt beskriver kun Finanstilsynet virkningen av en bestemmelse som alt er vedtatt, men det er viktig å påpeke at låneformidlere skal formidle lån, ikke innvilge lån, sier Gjedrem.

Han gjentar at loven regulerer hvem som kan være långiver til forbrukere og stiller krav om at dette er aktører med konsesjon. Disse vil være underlagt kravene i finansavtaleloven om informasjon, kredittvurdering og avslagsplikt.

Når det gjelder formidlere av lån til næringsvirksomhet, altså Fundingpartner, Kameo, Monio og Oblinor, reguleres ikke disse av låneformidlingsloven ut over at de må registrere seg. Disse selskapene må i stedet vente på Verdipapirlovutvalgets foreslåtte lov om folkefinansiering av næringslivet. som foreløpig ikke er stortingsbehandlet, forklarer Gjedrem.

Abonner på nyhetsbrevet FinShift

Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen

Ja, takk!