Tid for tilsynstilpasning?

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

I forrige uke suste det forbi to Finanstilsynet-relaterte saker i nyhetsfeeden hos konkurrenten FinansWatch, som fikk FinShift til å fundere litt over fremtiden til finansbransjens vaktbikkje.

I august er det meningen at Morten Baltzersens erstatter som direktør for Finanstilsynet skal være på plass. Nyheten nå var at søknadsfristen til jobben som direktør var forlenget med tre uker. Det er jo ikke bra om de virkelige gode kandidatene har holdt seg så langt borte at man har sett seg nødt til å bruke mer tid på å finne rett person.

Den andre var en hjertesukk til advokat Harald Strandnæs om hverdagen for regnskapsførere og revisorer, som venter på klagebehandlingen etter å ha blitt varslet om tilbakekalling av autorisasjon av Finanstilsynet.

– Vi forstår ikke hvorfor de skal bruke opptil et år på å pynte på egne vedtak når det kommer en klage, sier Strandnæs til FinansWatch.

Hvorfor er dette interessant?

Nå er jo tilbakekalling av autorisasjon for regnskapsførere og revisorer ikke i kjerneområdet av det FinShift er opptatt av.

Lang behandlingstid i Finanstilsynet er derimot et fenomen som har vært drøftet her tidligere. FinShift har mistet tellingen på antall ganger noen «off the record» har snakket om frustrasjonen over mye venting i kontakten med Finanstilsynet.

Selv om det sikkert er slik at mange nystartede fintech-selskaper undervurderer kompleksiteten i reguleringsspørsmål, kan det ikke i det lange løp være bra om selskaper som er nødt til å bevege seg raskt for å overleve, må vente 12, 14 eller 19 måneder på en avklaring om de kan få starte virksomheten.

Det er for øvrig ikke bare fintechs som må vente.

DNB fikk oppkjøpet av Sbanken godkjent rett før jul. Den søknaden inneholdt også en del som gikk på å få videreføre navnet Sbanken, noe som ble vesentlig vanskeligere etter at det noen måneder tidligere ble slått fast at Bulder måtte droppe Bank. Den navneavklaringen venter DNB fortsatt på, til tross for at Bulder-avgjørelsen var rimelig klar.

Samme sak med Vipps. I november i fjor fortalte Rune Garborg om den planlagte BNPL-løsningen Vipps Senere, som egentlig var klar, men bare ventet på en godkjenning fra Finanstilsynet. Etter det FinShift kjenner til, hadde ventingen pågått ganske så lenge allerede da, og så vidt vi kjenner til har svaret fortsatt ikke kommet.

Kanskje var reaksjonen fra en hel sal med finansmennesker i posten over symptomatisk. Da Finanstilsynets mann svarer: «Det kommer jeg tilbake til.», kjenner de seg alt for godt igjen.

Hva er konsekvensen?

Nå kan vel ikke lange ventetider sies å utgjøre noen stor trussel mot finansiell stabilitet, som tross alt er den absolutt viktigste delen av Finanstilsynets arbeid.

I det store bildet er det selvfølgelig viktigere at det finnes et tilsyn som har muskler nok til å tørre å dele ut en 400-millioners smekk på fingrene til Norges største bank, som fotfølger anti-hvitvaskingsarbeid og forebygger digitale trusler. Likevel er det litt dumt å helt glemme litt mer service-rettede oppgaver.

Tilsynkollegene i land som Danmark, Storbritannia, Finland og Litauen har i ulike sammenheng blitt løftet frem av norske fintech-selskaper som gode eksempler, der veien til tydelige svar og beslutninger har vært kortere enn i Norge.

Med nye sjefer pleier det gjerne å følge noen endringer, om det blant dem finnes mål om raskere respons og mer dialog, tror FinShift det ville bli særdeles godt mottatt i bransjen.

For det interessante er jo at de som virkelig har fått komme på innsiden, som deltakerne i den regulatoriske sandkassen, har vært ganske så samstemte om at det virkelig er til hjelp å få snakke i dybden med tilsynet.

Relaterte saker

→ Utsatt frist for søkere til Baltzersens jobb (FinansWatch)
→ Kritiserer Finanstilsynet for lang saksbehandlingstid (FinansWatch)
→ DNB må trolig skrote Sbanken-navnet
→ Eierne spyttet inn 543 millioner i Vipps før fusjonen