Nytt rekordkvartal for norsk folke­finansiering: «Helt texas»

813 millioner kroner i totalt volum gjorde kvartalet til det beste noensinne for norsk folkefinansiering, og drøyt 160 millioner kroner bedre enn fjerde kvartal i fjor, som var den tidligere toppnoteringen.

Det viser statistikken som samles inn og sammenstilles av Rotem Shneor ved Universitetet i Agder.

Rekordvolumet kommer etter at flere selskaper kunne melde om «all time high»-noteringer i første kvartal.

«Helt texas»

Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore er en av dem:

– Det var helt texas i januar og februar. Vi hadde flere mindre lån der oppimot 500 personer ville være med og plassere penger, men bare 100 fikk plass. Da ble det noen sure kommentarer til kundesupporten, sier Bore til Shifter om starten på året.

For Fundingpartner, som er det klart største av folkefinansieringsselskapene målt i volum, betød det at utlånsvolumet i første kvartal spratt opp til 292 millioner kroner, og «det beste kvartalet ever», for å bruke Bores egen oppsummering. 12 millioner kommer fra Fundingpartners nystartede virksomhet i Sverige.

Størst i Skandinavia

Knallstarten betyr at Fundingpartner ikke lenger bare er størst i Norge på lånebasert folkefinansiering, men nå også i Skandinavia.

Tidligere har både Kameo og svenske Tessin hatt større totalt utlånsvolum. I første kvartal stakk imidlertid Fundingpartner fra de andre to.

Kameo skriver i en e-post til Shifter at selskapet hadde et samlet utlånsvolum for Sverige, Norge og Danmark på 247 millioner kroner, men at man ikke ønsker ikke å dele tall fordelt per land.

For Tessin gikk kvartalet i motsatt retning til Fundingpartner. Utlånsvolumet sank med 16 prosent til 184 millioner svenske kroner viser den ferske kvartalsrapporten fra selskapet.

Fundingpartners norske lånevolum på 280 millioner innebærer også at selskapet styrker sin posisjon på det norske markedet. Det utgjorde nemlig litt over 60 prosent av det totale utlånsvolumet til bedrifter og eiendomsprosjekter på 452,3 millioner kroner.

Bore har et par årsaker til rivstarten på året.

– Nytt år innebærer at enmillion-begrensningen for våre investorer blir nullstilt. Det var flere som var veldig ivrige på å få brukt opp «kvoten» raskt. Det kan igjen ha vært påvirket av at mange trodde at rentetoppen var nådd i begynnelsen av året. Det hadde gjort det mer attraktivt for investorene å låse pengene i våre fastrentelån, sier Bore.

Når renten nå ser ut til å fortsette oppover er investorene blitt litt mer tilbakeholdne, og Bore regner med at andre kvartal ikke vil kunne toppe starten på året.

Full fart også i Oblinor

Også det ferskeste av de fire folkefinansieringsselskapene som driver med lån til eiendomsprosjekter, Oblinor, melder om et rekordkvartal. Selskapet gjennomførte sitt første lån rett før pandemien brøt ut i 2020. Etter begrensede vekstmuligheter i begynnelsen, har veksten nå begynt å skyte fart. I fjor endte selskapet med å formidle lån for rundt 230 millioner kroner, og det meste tyder på at selskapet vil passere dette før utgangen av andre kvartal i år.

– Vi finansierte lån for cirka 100 millioner kroner i første kvartal 2023. Det var over 125 prosent bedre sammenlignet med samme periode i 2022. Vi begynte veldig sterkt i januar, var bra i februar og ble litt roligere i mars, sier Kristian Gjerde Løkken, daglig leder i Oblinor.

– Hadde det en sammenheng med E24s artikler om Monio?

– Vi hadde hendene fulle med en del interne sysler som revisjon, som bidro til et lavere tempo i mars. Det er sant at negative nyheter i bransjen, som for eksempel artiklene om Monio, kan påvirke vår virksomhet. Vi er en del av en liten bransje, så det er naturlig at negativ presse kan påvirke oss alle. Men ikke like mye som det påvirker den aktuelle aktøren selv, sier Løkken.

Den gode starten på året, tror han kan holde i seg året ut.

– Strengere bankreguleringer ser vi som en mulighet for vår virksomhet. Når tradisjonelle banker avviser prosjekter, står vi klare til å fylle gapet om de eventuelle prosjektene imøtekommer våre kriterier, sier han.

Lite igjen til Monio og Kameo

Trekker man fra utlånsvolumene til Fundingpartner og Oblinor fra det det totale utlånsvolumet, blir er det ikke mer enn rundt 60 millioner kroner igjen å fordele på de gjenværende aktørene Kameo og Monio.

Monio-sjef Marius Dybdal innrømmer at skriveriene i E24 har hatt en direkte påvirkning på Monios kvartalstall.

– Januar startet som planlagt, men da vi ble gjort oppmerksom på saken som E24 kom til oss med, var det viktig for oss å ta en gjennomgang. Det førte til at vi reduserte antall lån som vi publiserte på plattformen ytterligere, sier Dybdahl til Shifter og legger til at selskapet hadde begynt å stramme til skruen allerede i fjor høst, da selskapet kunne se en økning i forsinkelser på rentebetalingene.

Perx kjører på tross forbudstrussel

For Perx, selskapet som risikerer å bli forbudt om Finanstilsynet får det som det vil, fortsetter også oppturen. Daglig leder Lars Hafstad melder om tall som kan tyde på at norske folkeinvestorer ikke ser på det å låne ut penger til privatpersoner, som et like stort problem som Finanstilsynet mener det er.

Perx formidlet lån for 75 millioner kroner i første kvartal. Dermed var selskapet oppe på 60 prosent av utlånsvolumet i 2022, allerede etter tre måneder.

En viktig forklaring til veksten, er at Perx bare låner ut til folk som kan stille med pant i eiendom. Det er ikke blitt gjort noen usikrede lån på plattformen siden 2021.

– Det har bidratt til at vi har vekst både blant låntakere og långivere. Vi har sett at mange av våre investorer har begynt å teste ut plattformen med gjennom å investere småbeløp. Nå begynner de å føle seg trygge og tør å gå inn med større beløp, sier Hafstad.

Den aller viktigste årsaken til veksten, ifølge Hafstad, er at det bevisste markedsføringsarbeidet begynner å gi effekt.

– Våre jevnlige markedsundersøkelser viser at 11 prosent av Norges befolkning spontant navngir Perx når de blir spurt om de kjenner til noen norske folkefinansieringsplattformer. Det er klart høyest av alle de norske aktørene, sier Hafstad.

Nye emisjonsrekorder

Aksjebasert folkefinansiering er også tilbake med rekordtall etter et litt tregere 2022. Både Dealflow og Folkeinvest gjorde det bedre enn tidligere, som Shifter kunne melde torsdag.

Folkeinvest slo til med sitt beste kvartal noensinne etter å ha gjennomført emisjoner for 152 millioner kroner, først og fremst takket være Torghatten Aquas emisjon på 80 millioner kroner.

For Dealflow var det den beste starten på året noensinne, med et samlet emisjonsbeløp på 81 millioner kroner.

Fellesvolumet på 233,1 millioner kroner var 170 prosent bedre enn samme kvartal i fjor og 135 prosent bedre er kvartalet før.

Gaveviljen gikk ned

For Spleis, den eneste aktøren som rapporter tall til kategoriene donasjoner og belønninger, peker tallene derimot nedover.

50,7 millioner kroner i donasjoner var en nedgang med 34 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor. For belønninger var dippen enda større. Et volum på 1,8 millioner kroner var ned 79 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.

Shifter er eid av Schibsted, som også har eierinteresser i Fundingpartner.