Abonner
Logg inn

impact

Forskningsrapport: Aiba har spart samfunnet for over én milliard kroner

Med ferske medieoppslag om voldsoppdrag på nett og sikkerhetshull i skolen, mener Aiba at timingen for deres teknologi aldri har vært mer kritisk.

Hege Tokerud i Aiba.
Joakim Birkeli Jacobsen
Joakim Birkeli Jacobsen Journalist
Publisert Sist oppdatert

– Det har vært litt stille fra oss, for vi har tenkt at «nå må vi bevise», sier Hege Tokerud, gründer og daglig leder i Aiba.

Og bevisene ser ut til å ha landet på bordet.

– Det har vært litt stille fra oss, for vi har tenkt at «nå må vi bevise», sier Hege Tokerud, gründer og daglig leder i Aiba.

Og bevisene ser ut til å ha landet på bordet.

Selskapet, som utvikler AI-drevet sikkerhetsinfrastruktur for digitale samfunn, lanserte sin plattform «Amanda» så sent som i juni i fjor. Nå, knappe atten måneder senere, melder selskapet om sterk kommersiell fremdrift og inntog i helt nye bransjer.

Samtidig som inntektene begynner å løpe, har selskapet fått tallfestet verdien av teknologien sin i et samfunnsperspektiv gjennom en britisk studie.

Prislappen på et nettovergrep

Ifølge analysen Aiba refererer til, har plattformen deres allerede bidratt til å forhindre online grooming til en verdi av over 100 millioner euro – over 1,1 milliarder norske kroner – i samfunnsøkonomiske besparelser.

Tokerud utdyper overfor Shifter at dette tallet ikke er tatt ut av løse luften, men baserer seg på beregninger fra en forskergruppe i Storbritannia som ser på livstidskostnadene av nettbaserte overgrep.

– De har beregnet at livstidskostnaden på et nettovergrep er ca 600.000 kroner. I modellen har man tatt med etterprøvbare kostnader relatert til politi, rettsvesen, fengsel, psykologoppfølging, mens kostnader som er vanskeligere å beregne som at offeret og familie kanskje får langvarig sykdom og faller ut av skole- og arbeidslivet er ikke hensyntatt her - heller ikke all smerte offeret, familiene og samfunnet rundt blir utsatt for. Skulle man tatt med alt dette ville summene blitt enorme, forklarer Tokerud.

Aiba har analysert nærmere 2,5 milliarder meldinger. Når modellene deres flagger en hendelse, går det til en menneskelig moderator hos kunden som bekrefter og kaster ut den potensielle overgriperen og hvor et neste steg fra kunde sin side kan ende i en politianmeldelse

Fra skrekk overskrifter til EdTech

Aktualiteten til Aibas teknologi har preget norske medier den siste tiden. Tokerud bekrefter at de nå er i dialog med flere amerikanske selskaper innen EdTech (utdanningsteknologi) – en sektor som nylig har fått kritisk søkelys.

Nylig pekte Aftenposten på hvordan overgripere kan være bare få klikk unna på barnas læringsbrett i skolen, via plattformer foreldre og lærere trodde var trygge.

– Vi ser en økende interesse fra sektorer der folk interagerer digitalt og tillit er essensielt. Det gjelder ikke lenger bare spill, men også læringsplattformer, markedsplasser og FinTech. Metodene for svindel ligner skremmende mye på grooming; det handler om å bygge tillit over tid for så å utnytte den, sier Tokerud.

«Crime as a Service»

Selv om teknologien er fascinerende, er virkeligheten Aiba-teamet jobber med dyster. De ser daglig forsøk på utpressing, radikalisering og det Tokerud kaller «Crime as a Service».

Fenomenet har nylig blitt aktualisert gjennom VGs dekning av hvordan politiet nå må kartlegge barn og unge for å forhindre voldsoppdrag som bestilles på nett.

– De som står bak dette er profesjonelle. Dette er jobben deres, sier Tokerud og fortsetter:

– Det handler om en prosess der unge mennesker blir kontaktet, manipulert og rekruttert til kriminelle handlinger. Det er nettopp slike mønstre og dialoger vår teknologi kan fange opp tidlig – før det eskalerer til fysiske hendelser.

– Hvordan påvirker det kulturen i selskapet å jobbe så tett på dette?

– Vi må prate åpent om det. Når vi trener modellene, kan vi se samtaler som er ganske ille. Da må man ha litt mørk humor for å komme seg gjennom det, rett og slett.

Butikk av etikk

Mens samfunnsregnskapet er viktig for motivasjonen, er det bedriftsøkonomien som driver salget. Tokerud forteller om et taktskifte der plattformene nå presses fra to kanter: Regulatoriske krav og tap av inntekter.

– Vi har fått en del vind i ryggen. Samfunnet har begynt å presse plattformene. Nå er det «buy or build», sier hun.

Selskapet har nylig fått innpass hos en kunde som slet med spam – et problem som viste seg å være ren konkurransevridning der spillere ble lokket over til konkurrerende spill.

– Tidligere brukte de fire timer fra en spammer kom på plattformen til de ble oppdaget. Med vår løsning gjør vi det på minutter.

Aiba hevder de nå utkonkurrerer internasjonale giganter på både pris og presisjon. Ifølge Tokerud skyldes det at mange konkurrenter har bygget AI-lag på toppen av gammel teknologi, mens det norske selskapet er «AI Native».

 – Vi skjønte lenge ikke hvorfor konkurrentene våre hadde så mange ansatte og gjorde ting så tungvint. Nå ser vi at det handler om at teknologien vår har AI i selve kjernen, ikke som et påbygg. Det gjør at vi kan levere bedre resultater med et brøkdel av mannskapet, sier hun.

Skal ansette

Med validering fra markedet, en teknologi som skalerer på over 100 språk, og et nyhetsbilde som bekrefter behovet, gjør Aiba seg klare for neste fase.

– Vi må bli flere folk, spesielt på den kommersielle siden. Nå skal vi ansette innen salg og markedsføring, både i Norge og ute i markedene.

Særlig USA-satsingen krever tilstedeværelse.

– Det er utfordrende å jobbe mot vestkysten i USA fra Norge. Det blir sene kvelder og tidlige morgener. Nå skal vi bygge organisasjonen for å ta unna veksten, avslutter gründeren.
nyheter feed aiba hege tokerud

Se alle