forsvar
Bombarderes av søknader: Seksdobling i henvendelser fra forsvarsoppstarter
Norske oppstartsselskaper strømmer til Innovasjon Norge i håp om støtte til å utvikle teknologi for forsvars- og sikkerhetssektoren, viser tall Shifter har fått.
Publisert
Interessen fra norske gründere som vil levere teknologi til forsvars- og sikkerhetssektoren har eksplodert de siste årene, viser tall Shifter har fått fra Innovasjon Norge (IN).
I første kvartal 2026 mottok organisasjonen nemlig 81 henvendelser fra oppstartsselskaper som ønsker hjelp til å utvikle produkter eller tjenester rettet mot forsvar, sikkerhet og beredskap. I samme periode i fjor var tallet 27, og i 2024 var det 13.
For hele 2025 var det totalt 223 henvendelser, mot 54 i 2024. I år har tallet allerede passert 104 henvendelser.
– Vi ser altså en seksdobling fra 2024 og en tredobling fra i fjor. Dette er overraskende høye tall og en kraftig endring, sier administrerende direktør i IN, Håkon Haugli, som samtidig mener bakgrunnen er åpenbar:
– Det norske forsvaret skal gjøre store investeringer, og det er en erkjennelse både i forsvaret og i oppstartsmiljøene om at oppgaver må løses på nye måter. Man trenger innovasjon.
Mindre skiller
Haugli forteller at selskapene som henvender seg til IN spenner over et vidt spekter.
– En fellesnevner er likevel at det er snakk om avansert teknologi. Det gjelder alt fra droneutstyr til energisystemer, sesongbaserte løsninger og simulatorer. Vi ser hele bredden, sier han.
Et gjennomgående trekk er også at mye av teknologien kan brukes både sivilt og militært – det som omtales som «dual use». Noe som betyr at selskapene kan ha flere bein å stå på rent kommersielt:
– Tidligere var forsvarsindustrien og oppstartsmiljøene innenfor forsvar noe eget som kun leverte til forsvarssektoren. Nå er dette i kraftig endring.
– Nesten alt er overførtbart mellom sivile og militære formål, legger han til.
Shifter har laget en oversikt over 13 selskaper som kan plasseres innenfor kategorien forsvar- og sikkerhet.
Tydelig skifte
Tidligere var forsvarsteknologi et felt mange investorer og gründere styrte unna. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har imidlertid ført til et tydelig stemningsskifte i startup- og investeringsmiljøet de siste årene.
Stadig flere land, deriblant Norge, har trappet opp forsvarsbudsjettene. I tillegg har det blitt lansert flere spesialiserte investeringsfond, og flere investorer har begynt å omtale forsvarstech som et strategisk nødvendig og kommersielt attraktivt område.
– Krig føres på helt nye måter, og alle land tar innover seg at modellen med å kjøpe inn utstyr og legge det på lager i påvente av en eventuell skarp situasjon, i stor grad er over. Man må jobbe kontinuerlig med innovasjonsevne og teknologiutvikling, sier Haugli.
Han mener norske forsvars- og sikkerhetsstartups har stort potensial for å gjøre det godt i internasjonal sammenheng.
– Norske oppstartsbedrifter og forskningsmiljøer er allerede sterke på flere av disse områdene, for eksempel innen sensorbasert teknologi, som også har stor nytteverdi for forsvaret.
Han trekker frem norske Storm Adapt, som har utviklet et låsemekanismesystem for kjøretøy beregnet på feltbruk. Selskapet inngikk nylig en kontrakt med amerikanske General Motors Defense.
– Det viser hvor godt innovative norske oppstartsselskaper hevder seg internasjonalt, understreker Haugli.
Varsler lengre kø og flere avslag
De fleste som tar kontakt med Innovasjon Norge ønsker hjelp med finansiering, enten i form av tilskudd eller lånefinansiering i tidlig fase.
– Samtidig tilbyr vi akselerasjonsprogrammer og kompetanseprogrammer, blant annet om finansieringsstrategi og kommersialisering. Vi prøver å skreddersy en kombinasjon av tilbud til hvert enkelt selskap, fordi alle er unike og har ulike behov, forteller IN-sjefen.
Den kraftige veksten i interessen kommer samtidig som Innovasjon Norge har redusert kapasitet på oppstartssiden.
Som Shifter tidligere har skrevet, har potten for tilskudd i tidligfase blitt kraftig redusert, samtidig som låneordninger er styrket – noe Innovasjon Norge hele veien har avvist som en strategisk omprioritering og begrunnet med store kutt over regjeringens statsbudsjett.
Haugli er åpen om at de reduserte rammene for selskaper i tidligfase uansett vil gjøre det utfordrende for IN å møte økningen i henvendelser raskt.
– Vi har reduserte rammer på oppstartssiden, og det betyr at vi får langt flere henvendelser enn vi klarer å møte. Jeg tror vi må forberede oss på mer kø gjennom 2026, og også flere avslag. Det er en logisk følge av at rammene er redusert, sier han.
Stamina og tydelighet
Til selskaper som ønsker å levere til forsvarssektoren, har Haugli to konkrete råd: tålmodighet og tydelighet.
– Innkjøpsprosessene i forsvarssektoren er lange og kompliserte i alle land. Det krever mye tålmodighet og stamina å komme i mål. Oppsiden kan være stor, men selskaper må være forberedt på at prosessene tar lengre tid når innkjøperen er innenfor forsvarssektoren enn ellers, påpeker han.
Det andre rådet handler om å kommunisere verdiforslaget presist.
– Mange selskaper kommer med teknologi de mener kan løse veldig mange utfordringer, og da blir verdiforslaget utydelig. Store aktører som forsvaret er opptatt av å få løst konkrete behov, sier han og fortsetter:
– Man må møte et spesifikt behov direkte. Det er enda viktigere når man er et lite oppstartsselskap.
Han tror veksten i henvendelser fra forsvarsrelaterte oppstartsselskaper vil fortsette, men kanskje ikke i samme tempo som de siste to årene.
– Jeg tror ikke vi kommer til å se seksdoblinger hvert år, men jeg tror veksten vil fortsette. Vi kommer til å se flere oppstartsselskaper innenfor det brede forsvars-, sikkerhets- og beredskapsområdet, fordi dette er et felt i vekst hvor man vet at nye måter å gjøre ting på må utvikles. Det er allerede en stor innovasjonsarena, og den kommer til å bli større, sier han.
