statsbudsjettet

Forsvaret ruller ut milliardkontrakter for droner og AI

Regjeringen legger over 180 milliarder kroner på bordet til Forsvaret i statsbudsjettet for 2026 og åpner døren på vidt gap for norske teknologiselskaper.

Hærens våpenskole tester 100 norskproduserte Wåsp FPV-angrepsdroner fra Rift Dynamics med stridshoder fra Nammo, i Hengsvann skytefelt, under Operasjon Centum.

Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Joakim Birkeli Jacobsen Joakim Birkeli Jacobsen Joakim Birkeli Jacobsen Journalist

Publisert 15.10.2025 - 14:46 Sist oppdatert 15.10.2025 - 14:48

For teknologibedrifter som jobber i skjæringspunktet mellom sivil og militær sektor, representerer forsvarsbudsjettet et taktskifte.

Økningen i bevilgning til Forsvarsdepartementet er på 4,2 milliarder kroner. Av de 180 milliardene er 68 milliarder kroner satt av til militær støtte til Ukraina, mens forsvarsbudsjettet er på rundt 112 milliarder kroner.

Forsvarsdepartementet signaliserer samtidig at de aktivt søker samarbeid med norske teknologimiljøer innen AI, sensorteknologi, autonomi og cybersikkerhet for å levere delsystemer til disse plattformene.

Dette skaper et nytt og potensielt svært lukrativt hjemmemarked for norske «dual-use»-selskaper.

Nytt i forsvarsbudsjettet

Drone-testregime blir lovfestet og operativt – Første gang Forsvaret eksplisitt åpner for testing av droner med våpen i Norge. – Dette er en direkte invitasjon til norsk forsvars- og droneindustri (inkludert mindre tech-selskaper).
Nasjonal dronestrategi og EMAR-regelverk innføres – Implementeringen av EMAR 21 (European Military Airworthiness Requirements) gjør det mulig for sivile bedrifter å sertifiseres som leverandører eller utviklingspartnere for militær luftfart.
Forsvarssektoren blir ny vekstarena for “dual-use” gründerteknologi – Prop. 1 S slår fast at investeringene skal utløse samarbeid med norsk industri, spesielt innen AI, autonomi, sensorer og cyber.
Regional innovasjon som del av totalforsvaret – Kap. 747 – “Lokale og regionale tilbydere” formaliserer at også små, regionale aktører skal kunne delta i verdikjedene knyttet til Forsvarets base- og utdanningskapasitet i Nord-Norge.

NITO: Mangler langsiktig plan for kompetanse

Samtidig som dørene åpnes for industrien, retter Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) skarp kritikk mot regjeringens manglende vilje til å sikre fremtidens kompetanse.

– Den enorme satsingen på forsvarsteknologi vil nok være mest utslagsgivende, og forhåpentligvis skape flere studie- og arbeidsplasser, sier visepresident i NITO, Safina de Klerk.

Hun er likevel dypt bekymret for rekrutteringsgrunnlaget. I budsjettforslaget kuttes tilskuddet til Jenter og Teknologi fra 3,95 millioner kroner i 2025 til 3,1 millioner i 2026. Dette er det laveste støttenivået siden 2018.

– Jeg mener det er hodeløst med tanke på at vi trenger økt realfagsrekruttering i Norge, spesielt flere kvinner. Dette betyr redusert bemanning og færre skole- og bedriftsbesøk, uttaler de Klerk.