Håkon Haugli slår alarm etter kraftig kutt: – Jeg er urolig

– Vi står ved en korsvei, sier en tydelig bekymret Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. 

Han møter Shifter en uke etter at regjeringen har presentert sitt forslag til statsbudsjett for 2026, og 50 dager etter tidenes politiske gründermønstring til et stortingsvalg. 

Budsjettet ble en kalddusj for økosystemet av startups og virkemiddelapparatet som skal støtte opp om det. Ifølge Innovasjon Norges egne beregninger er kuttene for oppstartsbedrifter spesielt alvorlige. Haugli anslår at så mye som 40 prosent av kapasiteten rettet mot gründere forsvinner neste år.

– Varsellampene blinker oransje nå. Vi ser en kraftig nedbremsing av tilgangen på privat kapital til startups, og dette skjer samtidig som næringslivet skriker etter flinke folk og manøvrerer i et handelspolitisk kaos.

– Det er overraskende at forskning og innovasjon får så liten oppmerksomhet og prioriteres så lavt. Og vi vet hvor viktig det vil være for Norge framover, sier han.

Kutter gründerstøtte med 40 prosent

Haugli tegner et bilde av en verktøykasse som blir «mye mindre» og en organisasjon som tvinges til dramatiske kutt. Én del er en reduksjon i tilskuddspotter som Oppstart 1, 2 og 3 og til innovasjonskontrakter. I tillegg kommer et betydelig kutt i miljøteknologiordningen, som Haugli påpeker treffer gründere hardt.

– 38 prosent av miljøteknologitilskuddsmidlene går til oppstartsbedrifter. Så det fremstår kanskje ikke som et så stort kutt for gründere som det i realiteten er, forklarer han.

Konsekvensen er at færre vil få støtte, og prioriteringene må bli «mye strammere». Kuttene vil også ramme hans egen organisasjon hardt. Haugli bekrefter at det går mot en betydelig nedbemanning.

– Det vi har sagt internt er at rundt 70-80 årsverk blir berørt. Det er i overkant av 10 prosent av de ansatte, sier han.

Så langt er det få konkrete kuttplaner, utover signalene fra budsjettet. Haugli slår likevel fast at aktiviteten knyttet til EØS-oppdraget i Øst- og Sør-Europa ikke blir berørt. Inkubatorprogrammene som Innovasjon Norge overtar fra SIVA, er heller ikke inkludert i potensielle kutt.

Haugli har, med sin bakgrunn fra politikken, ingen tro på at hestehandler på Stortinget vil redde situasjonen.

– Vi har ingen erfaring med at det gjøres korrigeringer i stortingsforhandlinger. Tvert imot, hvis det skjer noe, så gjør man ytterligere kutt. Så vi tror det blir stående.

– Fremveksten av det norske gründer- og venturemiljøet over de siste ti årene er nå under press. Betyr dette i sum at det blir lite støtte å hente hos dere fremover? 

– Vi må samarbeide så godt vi kan da, og finne gode arenaer hvor vi støtter hverandre. Men vi har nok mindre i lommene fremover enn vi har hatt.

– Sett fra Finansdepartementet kan man kanskje konkludere med at det er bortkastet å satse offentlige midler på gründere som uansett flytter ut så fort de kan? 

– De aller fleste blir. Se på Autostore for eksempel. Og når det først er sagt, så er det ikke noe galt i at folk flytter på seg.

Slutt på «gutterom»-tilpasningen

Midt i det dystre budsjettbildet, finner Haugli én eneste, men viktig, god nyhet: en endring i oppstartsmidlene som fjerner de omstridte geografiske pottene. 

I dag går gjerne denne potten tom tidlig på året i gründerrike steder som Oslo eller Stavanger, og da er det umulig å fordelene gjenværende midler fra andre steder i landet. At potten nå flyttes fra Kommunaldepartementet til Næringsdepartementet, betyr at gründere vil konkurrere på lik linje om en nasjonal pott.

– Dette vil fjerne problemet. Det vil ikke lenger være regionale potter, sier Haugli. – Vi har jo sett mye tilpasning til de regionale pottene, alt fra folk som har flyttet inn på gutterommet til mor og far for å bo i et fylke hvor det fortsatt er penger igjen, til å vente med å sende inn søknad.

Helse og forsvar

Selv om regjeringen peker på helse og forsvar som strategiske satsinger, mener Haugli at det ikke følges opp med nødvendige innovasjonsverktøy.

– Det hadde jo vært ønskelig at man fulgte opp de prioriteringene med offensive satsinger på hvordan kan vi kan utvikle fremtidens helseløsninger, fremtidens forsvarsløsninger. Her bør det gjøres mer, sier han.

Han er spesielt kritisk til hvordan det offentlige bruker innkjøpsmakten, og advarer mot å låse seg fast i gammel teknologi.

– Lyspæren ble ikke til ved gradvis utvikling av stearinlyset, sier han og peker på et ømt punkt med hvordan offentlige anskaffelser gjerne låser myndighetene til en teknologi. – Bestiller du stearinlys, så får du stearinlys. Da er det mye bedre å si at dette er behovet som må løses, sier innovasjonssjefen.

Bruker AI

Internt i organisasjonen jobbes det på spreng med å ta i bruk AI-løsninger for å gjøre både søknadsprosesser smidigere og saksbehandlingen mer effektiv. For eksempel brukes AI nå til å gjenfinne lignende historiske søknader med interessante trender og hvordan slike bedrifter har klart seg før.

Samtidig avviser han at teknologi alene vil kunne utføre Innovasjon Norges oppgaver. 

– Vi er i relasjonsbransjen. Det er vanskelig å se for seg at AI kan erstatte den jobben som vi gjør ute i verden, for eksempel. 

Heller ikke utenlandskontorene er skjermet for potensiell nedbemanning, men Haugli legger til at ambisjonen er egentlig å øke antallet ute for å møte sterk etterspørsel etter slike tjenester. 

Se til Sverige og satse på «scale-ups»

Med en mindre verktøykasse tvinges Innovasjon Norge til å spisse innsatsen. Haugli er klar på at dette betyr en prioritering av scaleups på bekostning av tidligere faser.

Dette skal de blant annet gjøre ved å videreføre det relativt ferske oppstart 3-tilskuddet spesielt rettet mot scaleups og ved å styrke mentor-ordninger.

– Norge mangler de som har skalert bedrift før. Her skiller vi oss jo fra Sverige, sier Haugli.

I tillegg vil Innovasjon Norge satse på nisjeprogrammer, og nevner spesifikt et nytt samarbeid med det amerikanske sykehuskonsernet Mayo Clinic rettet mot helseteknologi, samt en satsing på Proptech.

– Mange større bedrifter har varslet at handelsmurer kan komme til å tvinge dem til å flytte aktiviteten ut av Norge. Deler du den bekymringen? 

– Ja, det vil jeg si. Men foreløpig er omfanget av faktisk utflytting lite. Det som først og fremst preger året vi har lagt bak oss, er usikkerhet. Vi ser at mange som har hatt store planer om ekspansjon, for eksempel til USA, har stoppet opp for å tenke seg om. Men denne gryta her, den koker det ganske godt i nå altså.