innlegg
❞ 1 million humanoider i Norge i 2050 – er vi klare?
Kina har gjort humanoide roboter til en nasjonal prioritet, og Morgan Stanley anslår at verden vil ha nær én milliard humanoider i 2050. Med samme robottetthet som banken venter i USA vil Norge da ha rundt én million, og regelverk, testarenaer og kompetanse må derfor være på plass innen 2035, skriver Lars-Fredrik Forberg, president Robotics Norway
Dette er et ekstern innlegg. Meninger og holdninger som fremmes her, er skribentens egne.
Kina vedtok i mars i år en femårsplan der teknologien bak humanoide (menneskelignende) roboter er en av de prioriterte framtidsindustriene, kinesiske produsenter snakker åpent om en robot i hvert hjem, og de første husholdningsrobotene skal inn i vanlige hjem i Wuhan tidlig i 2027.
Kinesiske selskaper leverte i fjor rundt 90 prosent av alle humanoider som ble solgt i verden.
Roboter er infrastruktur
Vann, veier, strøm, kollektivtransport og digital infrastruktur planlegges langsiktig, finansieres delvis av fellesskapet og inngår i den nasjonale beredskapen fordi samfunnet ikke fungerer uten dem.
Roboter som utfører fysisk arbeid i sykehjem, sykehus og industri vil få den samme rollen i et land der SSB anslår at helse- og omsorgstjenestene vil mangle 42 400 årsverk i 2040, og der antallet personer i yrkesaktiv alder begynner å falle fra midten av 2030-tallet (Regjeringen).
Et land som er avhengig av roboter i eldreomsorgen uten å kontrollere programvaren, dataene eller reservedelene, har gitt fra seg en del av handlefriheten sin i en krise, og robotene hører derfor hjemme i beredskapsplanleggingen og ikke bare i innkjøpsavdelingene.
La andre bygge robotene, og konkurrer på data og utrulling
De fleste humanoidene som tas i bruk i Norge vil trolig bli produsert i Kina, USA eller Tyskland, fordi masseproduksjon krever leverandørkjeder og kapital som Norge ikke har, og vår mulighet ligger i leddene som avgjør om en robot faktisk fungerer i en bestemt arbeidsoperasjon.
Vi kan allerede nå begynne å samle inn samtykkebaserte data om hvordan helsefagarbeidere, operatører og hotellansatte utfører arbeidet sitt, bruke dataene til å trene robot-policies de neste årene og ta robotene i bruk i stor skala når teknologien er moden, slik at norske virksomheter står med dataene, kompetansen og referansekundene når markedet tar av.
500 robotlaber, gjerne én i hver kommune
Sykehjemsetaten i Oslo vil bygge en “robotgym” der roboter kan testes og trenes i et kontrollert miljø før de møter beboerne, og det er den riktige rekkefølgen, selv om en kommunal etat verken har mandat eller budsjett til å bygge og drive en slik testarena alene.
Robotics Norway støtter etableringen av 500 robotlaber i Norge, gjerne én i hver kommune, der sykehjem, skoler, bedrifter og gründere kan prøve ut roboter på egne arbeidsoperasjoner, samle inn data under felles regler for samtykke og eierskap og dele erfaringene, slik at det som læres i Oslo kan tas i bruk i Bodø uten at hver kommune må begynne på nytt.
Hva regjeringen og Stortinget må gjøre
Regjeringen og Stortinget bør vedta en nasjonal plan for robotikk og fysisk kunstig intelligens med samme tyngde som Nasjonal transportplan, finansiere robotlaber og testarenaer med helse og omsorg som første prioritet, avklare reglene for innsamling og eierskap av arbeidsdata, la kommuner og helseforetak være førstekunder gjennom innovative anskaffelser og ta roboter inn i de nasjonale beredskapsplanene.
Vi må være klare
Beslutningene som avgjør om Norge blir en kompetent bruker av roboter og en leverandør av data og tjenester, eller bare et marked for andres teknologi, må tas i denne og neste stortingsperiode. Gjør dere ikke jobben selv, kan Robotpartiet, med 50 prosent humanoider på stemmeseddelen, stille til valg i 2037 og gjøre det for dere.