En investorgruppe ledet av Goldman Sachs, General Atlantic, Lego-eier KIRKBI og daglig leder i Kahoot, Eilert Hanoa, tilbød før helgen å kjøpe alle aksjene i Kahoot til en pris på 35 kroner per aksje, totalt 17,2 milliarder kroner.

Dette vakte reaksjoner, blant annet fra små aksjonærer som ikke ønsker å selge og mener budet er for lavt.

De store meglerhusene i Norge har siden publisert sine analyser:

Oppjusterer kursmål og anbefaler budet

Først ute til å anbefale budet var Arctic Securities. De skrev i en oppdatering fredag kl 15:08:

« Etter vår oppfatning priser oppkjøpsprisen inn en snuoperasjon på vekst. Gitt den lave visibiliteten og at veksten i omsetningen i andre kvartal vekker noe bekymring i denne sammenhengen, ville vi akseptert budet.»

Også DNB Markets anbefalte aksjonærer å ta budet mandag kl 14:03. De ser ingen potensiell oppside i Kahoot på dagens kursnivå, og nedgraderer sin anbefaling på aksjen til salg fra tidligere kjøp. Kursmålet deres heves til 35 kroner, fra tidligere 26 kroner.   

Like stor oppside som nedside

I går, onsdag kl 10:14, nedgraderte også Carnegie Kahoot-aksjen til en holdanbefaling, fra tidligere kjøpsanbefaling. De oppjusterer kursmålet til 37 kroner fra tidligere 28 kroner.

Oliver Pisani, som er ansvarlig analytiker for Kahoot i Carnegie, utdyper at Hold-anbefalingen betyr at de vurderer den potensielle oppsiden å være om lag like stor som nedsiden i selskapet. 

Analytikeren synes at budpremien på 13 prosent ser lav ut og har satt et kursmål over budet på 35 kroner, da han tror at det må mer til for å få aksept fra mange av dagens aksjonærer.

Tror ikke på motbud

Arctic Securities sa fredag at de ikke trodde det ville komme noe motbud. 

Carnegie utdyper i deres analyse at: «selv om konkurrerende bud ville vært positivt, så er det en mer begrenset sannsynlighet for det». De viser til at General Atlantic (et av selskapene i investorgruppen) har en eierandel på 15 prosent, og at det er en 15 prosents ugjenkallelig forpliktelse til gjeldende bud som vil gjøre det vanskelig å nå 90 prosent aksept (hvilket kreves for å kunne tvangsinnløse de resterende aksjene).

Ved spørsmål om hva som eventuelt måtte til for at det skal komme et motbud svarer Pisani at ingenting er umulig:

– En kan kanskje se for seg en struktur der et annet konsortium eller en industriell spiller kjøper resterende aksjer og lar eieren av den ugjenkallelige posten bli sittende med sine 15 prosent i utgangspunktet, men det er utvilsomt et kompliserende element, avslutter han.