Åh, hvor fantastisk det er å høre gründere tenke at sitt selskap er verdt mye mer enn det man fikk i første runde. Hvordan våger investorene å tenke på seg selv og sin formel for risikokapital?
Annonse
Som en erfaren gründer selv, og som for tiden er i en kapitalrunde, har jeg et litt annet perspektiv, som ikke ligner det bildet som tegnes av Obaid Saleem i Shifters artikkel om «typisk norsk utvanning».
Investorene jeg har møtt, har faktisk vært opptatt av å sikre at vi founders beholder en stor del av kaken i tidlig fase.
Annonse
Annonse
Når prising er et tema, så diskuterer vi hva som er best for caset på lang sikt og min erfaring er at man overvurderer sitt eget case og undervurderer beslutningsprosess og kalkylen til investoren.
I likhet med at investorer ikke forventer at alle investeringer skal gå stang-inn, så må også gründeren justere sine forventninger og forstå at det er et ekstremt stort sprik i kompetanse i investormiljøet også, og at ikke alle penger er gode langsiktige penger.
De beste pengefolka, de som faktisk har en anelse om hvordan man skal tjene mer penger – de vil aldri punktere muligheter for en neste runde. Fordi det ville vært «bad for business».
Derimot en investor som av helt andre grunner enn startup-suksess har nok penger til å være en betydelig bidragsyter i en tidlig runde, har nok en helt annen tilnærming til investering sin.
Annonse
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
«Typisk norsk utvanning» er en kul soundbite hvis du sparker oppover, men det er ikke et fenomen som de beste startupsene vier en eneste kalori til.
Man dedikerer hele sin energi, tid og urokkelige tro på å lage et narrativ rotfestet i traction som kan skaleres.
Annonse
Men det gjør vel alle, kan man kanskje tenke? Jo, men i denne hyper-kapitalistiske verdenen så er det sånn at noen er litt bedre enn andre. «And the winners takes it all».
Saleem sier at de fleste investorer utelukkende fokuserer på prising fremfor produkt og potensial. Det er noe av det villeste jeg har hørt.
Annonse
Startups og kapitalinnhenting følger jo kapitalistiske prinsipper, og markedet bestemmer. Hvis man ikke har et sterkt case, får man som regel mindre langsiktige og smarte investorer som tilbyr en objektivt sett dårlig prising. Men har man et sterkt case, står de smarteste investorene klare til å betale mer. Så enkelt er det.
Den siste tids skifte i investeringsklimaet for tidligfase-selskaper skyldes faktisk at investorene har fått øynene opp for risikoen i selskaper med lite traction. Derfor forsvinner nå de investorene som tidligere kastet penger på spinnville prisinger, til fordel for de som er villige til å ta risikoen mot en større andel av kaka.
Kanskje det er på tide å innse at ikke alle investorer driver veldedighet i høyrisiko startups.
Dette gamet her er blodig alvor og det er kun èn ting som betyr noe; hva får investoren igjen for investeringen sin?
