Zivid lager robotøyne, eller mer presist: 3D-kameraer som gjør roboter i stand til å se former, skille mellom farger og gripe små og store ting. 

Det høres snevert ut, og det er det, men teknologien er i ferd med å bli en helt sentral mutter i det store tannhjulet global internetthandel og logistikk. For dersom ordrebehandling skal automatiseres 100 prosent fremover, er avanserte robotøyne et must.

Dessuten har Zivid-gründer Henrik Schumann-Olsen et ess i ermet. Selskapet som ble spunnet ut av SINTEF-miljøet tilbake i 2015, har gjort et stort teknologisk gjennombrudd. 

Først i verden med teknologisk gjennombrudd

Som det første og foreløpig eneste selskapet i verden klarer Zivids sensorteknologi å identifisere gjennomsiktige objekter som poser, flasker og bokser.

– Dette har tidligere vært umulig, og blitt sett på som en nærmest uovervinnelig flaskehals, forteller Schumann-Olsen. 

Roboter i et varehus plukker varer og legger dem i bokser. Dersom det kommer en gjennomsiktig vare på toppen av de andre, kan det med dagens teknologi forvirre roboten og gi stans i arbeidet. 

Ifølge Schumann-Olsen går det stort sett greit i dag av to grunner.

For det første har automatiseringen fokusert på nisjeoppgaver der man har kontroll på typen objekter hvor man kan unngå de som ikke fungerer, og for det andre har varehandelen hatt personer som plukker i tillegg til robotene, som også kan dobbeltsjekke når robotene sliter.

– Tenk deg et varehus hvor man kan bestille de fleste forbrukervarer, for eksempel. I ordren kan det fort være en flaske, en gjennomsiktig plastboks, eller en plastikkinnpakning på noen av produktene. Det går ikke når roboten ikke håndterer gjennomsiktighet, sier han.

– Men det problemet har vi nå løst som først i verden. 

Gjennombruddet har skapt bølger i det globale 3D-kamera-miljøet og Zivid er blitt en snakkis. 

Til tross for at flere «veldig store aktører» har vist interesse, velger Schumann-Olsen å innta en nøktern tilnærming. 

– Vi er fortsatt en liten aktør, det er mange som ikke har hørt om oss enda. Samtidig sitter vi nå på noe som er helt unikt akkurat nå, så potensialet er veldig stort.

Akkurat hvor lenge Zivid forblir alene om teknologien, gjenstår å se. Tilbakemeldingene fra beundrende - og kanskje også litt misunnelige, konkurrenter, er at de halser like bak.

Markedet var ikke klare for teknologien 

Tilbake da Zivid ble etablert, hadde gründerne også logistikk-bransjen i tankene som et av flere mulige markeder.

– Vi tenkte jo på at det måtte være et stort behov innen vareplukking og den type ting. Så da lagde vi verdens første høyoppløste sanntids farge-3D-kamera. For det måtte jo være viktig å se farge, tenkte vi. 

Men logistikkmarkedet var ikke klare for Zivids nyvinning.

– Det var altfor tidlig for automatisering av ordrebehandling og varehusplukking den gangen. 

I industri og vareproduksjon derimot var det behov, men der trengte de ikke fargekameraer fordi det meste var laget av aluminium eller stål uansett. Teknologien i bruk i industrien på den tiden var kameraer som bare så monokrom, altså i svart og hvit eller varierende toner av samme farge.

Dermed ble det ikke noe stort gjennombrudd for fargekameraer den gangen, men Zivid jobbet seg opp på andre kvaliteter som var viktig for industrien og ble etter hvert ansett som en av de ledende aktørene på kvalitet og robusthet. 

Når de likevel holdt stand med fargeteknologien sin, var det med et øye på hva behovet ville bli flere år frem.

– Og nå er vi der. Nå er det logistikk som gjelder, og de trenger kameraer som ser farge, og som kan se alt i varehuset, sier han og tenker at det var bra det tok litt tid.

– Vi har fått tid til å komme oss opp og stå. Det tar utrolig mye tid å bygge hardware-baserte bedrifter. 

Naiv gründer møtte realiteter

Schumann-Olsen har vært gründer siden 2015. Det har ikke alltid vært enkelt.

– Ja, det har vært veldig krevende på alle måter. Å løfte et produkt fra forskning til industri, er kanskje den tøffeste gründerreisen man kan foreta seg, og det er blitt mye dyrere enn jeg hadde trodd, sier han. 

Hardware krever produksjon og lange sykler. Det tar gjerne to år å bygge et nytt produkt, eller revidere det man har.

– Den «naive crazynessen» driver deg fremover i begynnelsen. Den manglende kunnskapen om hvor vanskelig ting er, gjør at du ikke demotiveres for tidlig. 

Siden han startet i 2015, har det norske økosystemet for startups gjennomgått en total forandring. Schumann-Olsen reiste selv til Silicon Valley det første året og ble slått av den radikale kulturen «over there» den gangen.

– Uber-sjåføren vår hadde en sønn og en datter som begge hadde startet selskaper. Hva hadde vært sannsynligheten for det i Oslo? 

Bygget organisasjon til 90 ansatte

Det å bygge en organisasjon opp til dagens 90 ansatte har også krevd sitt. 

– I starten kjørte vi på og alle gjorde litt av alt, men etter hvert har vi måtte gå over til ulike roller. Nå har vi mellomledere og driver med strategilegging. Denne overgangen fra startup-galskap til velsmurt bedrift, har vært interessant å være med på.

På veien har de hentet folk fra øverste hylle. En av flere nøkkelansettelser var Thomas Embla Bonnerud som kom inn som administrerende direktør i 2018 etter 17 år i Nordic Semiconductors, hvor han ledet produkt og strategi i mer enn ti år.

– Mange av nøkkelansettelsene har styrket kompetansen og kontaktnettet vårt veldig. Samtidig tok mange av disse heftige lønnskutt for å komme over til oss.

Selskapet har flyttet hjem mye av produksjonen til Hapro på Hadeland. 

– Vi har en drøm å få mest mulig hjem til Norge. 

Stor verdi i Geir Førres nettverk

Sensor-ekspert og investor Geir Førre var den første investoren han pitsjet til. 

– Han så noe i oss. Og for oss har det vært utrolig verdifullt å komme inn hos Firda. 

Halvleder-miljøet i Norge er ikke stort, men det er teknologisk helt i verdenstoppen. Og midt i det hele sitter Førre som var gründer i Chipcon og Energy Micro, selskaper som ble solgt for milliardbeløp.

For Zivid lå det også en stor verdi i å få kontakt med selskaper med lignende forretningsmodell. Zivid selger typisk ikke direkte til produksjonsbedrifter, transportører eller andre logistikk og varehusgiganter, men til integratører som selger systemer til disse. Det er denne gruppen med selskaper som programmerer robotene langs samlebåndene og ved arbeidsstasjonene. 

Stenshagen, Tellef Thorleifsson og Otello-sjefen går inn i investeringsselskapet til Geir Førre

– Det handler om å selge til integratører som selger videre til sluttkunder. Det er ikke alle investorer som forstår den modellen, det har vi merket godt, og så lenge vi ikke hadde direkte kontakt med sluttkunden, så var flere uinteressert, sier han. 

I fjor høst gjennomførte Zivid en kapitalrunde blant en lang rekke investorer hvor det ble spyttet inn 117 millioner kroner totalt. Runden verdsatte selskapet til en milliard kroner. 

Førre og Firda tegnet seg for 25 millioner kroner i runden, mens Stenshagen Invest bidro med 29 millioner. Andre fremtredende investorer som deltok, var Wiski Capital, Fornæss Invest, Sintef Venture, Ivar Arnesen og Kari Stautland.

Avholdt pitsje-konkurranse for advokater

Teknologien er patentert, også der lå det mye lærdom for gründeren. Tidlig i prosessen hørte Zivid-teamet med kontaktnettet sitt om hvordan de burde gå frem. En av gründerne i Elliptic Labs, som hadde rykte for å være flinke med IP-strategi, tipset dem om å dra til London.

«Bedriftene bør sikre sine rettigheter før man satser utenfor landet – venter man for lenge kan det være for sent.»

– Vi fikk de høyest rangerte IP-advokatene til å pitche for oss og valgte de beste, sier Schumann-Olsen. – Vi har dem fortsatt, men de koster skjorta.

– Autostore tapte søksmålet mot britiske Ocado. Hvor sikker kan man egentlig være på IP-rettigheter?

– Problemet er at man kan skrive patenter, men de må også håndheves, og da er det ofte størrelsen som avgjør. Men om en stor aktør kjøper oss så har det en verdi at vi sitter på patenter.

Globale aktører orienterer seg i markedet

Nå skal det være ordentlig fart i sakene. Alle de store aktørene innen frakt og internetthandel orienterer seg i markedet og skal i gang med automatisering. 

Schumann-Olsen anslår at 90 prosent av ordrebehandling i dag fortsatt utføres manuelt. 

Zivid har hatt prosjekter med flere av dem, blant annet DHL. 

– De flinkeste vil få til 100 prosent automatisering først, kanskje innen fem til ti år. Så vil alle de andre komme etter. Det er uansett mer realistisk nå enn i 2015. 

Henter 135 millioner til 3D-eventyr

Snuser på SaaS

I tillegg til tradisjonelt hardware-salg, har Schumann-Olsen lekt med tanken om en abonnementsmodell (SaaS). 

– Vi har tenkt i de baner på litt lengre sikt. Det kan være en verdifull ekstra kontantstrøm gjennom de lange salgssyklene i bransjen vår.

Salgssjef Mikkel Orheim skulle i hvert fall være klar for det. I sin forrige jobb var han salgsleder for introduksjon og start av salget av skytjenesten Microsoft Azure i Europa, Midt-Østen og Afrika.

– Han kom inn med «subscription based revenue models» i blodet. I dag er det ikke mange i vår bransje som velger skytjenester, men den overgangen kommer, slik den har gjort hos de fleste andre.