virkemiddelapparatet

Vil selge Argentum og styrke Nysnø

Venture-nestor Karl-Christian Agerup ser helst at Argentum blir lagt ned, mens fremtredende opposisjonspolitikere er klare til å diskutere sammenslåing med Investinor og Nysnø.

Fra nede til venstre: Frps Sivert Bjørnstad, Venstres Alfred Bjørlo, Ellen Amalie Vold i NCVA, styreleder Carl-Christian Agerup og Høyres Lene Westergaard-Halle.
Publisert

Investor og tidligere styreleder i Investinor Thomas Falck tar i et innlegg i Shifter til orde for å slå sammen Argentum, Investinor og Nysnø. – Ingen av miljøene har kraft til å utvikle markedet, slår han fast.

Shifter har foretatt en rundspørring blant sentrale personer i venturemiljøet og opposisjonspolitikerne i Stortingets næringskomité for å lodde stemningen for en eventuell sammenslåing.

Venstre vil selge Argentum og styrke Nysnø

– Tiden er moden for å gjøre noe med det statlige eierskapet i Argentum.

Det sier Venstres Alfred Bjørlo som sitter i Stortingets næringskomite. Han mener det er riktig som Thomas Falck skriver om at tiden har gått fra strukturen på de statlige selskapene som investerer i oppstartsbedrifter og venturefond.

– Det er helt klart at vi er i en annen situasjon nå enn da Argentum ble dannet for 20 år siden. Nå er vi der at det er god tilgang på statlig equity-kapital, mens statens rolle må rendyrkes til å skaffe kapital til den grønne omstillingen, sier han.

Bjørlo og Venstre mener at staten ikke trenger å eie Argentum nå.

– Det er et selskap som staten bør selge. Samtidig bør Nysnø styrkes og holdes på armlengdes avstand, sier han.

Han hilser velkommen tanken om å samle miljøene ytterligere.

Et selskap skal samle dem

AS Norge har tre fond for statlig risikokapital på oppstartsområdet. Argentum investerer statens penger i oppkjøpsfond (private equity - PE). Investinor investerer i selskaper i tidlig- og vekstfasen, og gjennom et ferskt mandat har de tatt over ansvaret for presåkorn og såkorn fra Innovasjon Norge. Siste tilskudd i flokken er Nysnø som investerer i grønne oppstarts- og vekstselskaper.

Mens de to første oppstod under Jens Stoltenbergs regjeringer, kom den siste til under Erna Solberg og da spesielt på Venstres oppfordring.

Argentum skulle investere i venture - endte opp i PE

Argentum kom først. Selskapet som det nå stormer rundt, ble lansert i 2001 ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap.

Ledelsen i selskapet har vært personlig motivert til å ta lavere risiko med statens penger enn det selskapet kanskje burde ha tatt

Carl-Christian Agerup

Dette var tre måneder før Jens Stoltenbergs første regjering ble erstattet av Magne Bondeviks første regjering etter kabinettspørsmål om Mongstad. Stortingsflertallet bestod av Ap, Krf, Sp og Venstre.

Hensikten var å sikre tilgangen på risikovillig kapital ved at Argentum investerte ved siden av private investorer, som skulle styrke seg som «kompetente eiermiljøer som evner å tenke langsiktig». Å lage et sterk reisverk for en ung og uerfaren venturebransje ble fremhevet som et sentralt mål, mens PE-bransjen i utgangspunktet var sekundært.

Som det heter i bakgrunnen for stortingsdokumentene: «Det er først og fremst innenfor venturemarkedet det er behov for å styrke forvalter- og eiermiljøene. I tillegg kan det være behov for statlig medvirkning for å etablere fond innenfor private equity».

Da regjeringen presenterte planene om et fond i statsbudsjettet for 2001 ble det omtalt som «Grete Knudsen-fondet» oppkalt etter den sittende næringsministeren. Siden har Argentum investert 22,7 milliarder kroner i 220 fond og over 1200 selskaper. Den årlige avkastningen er 16 prosent i gjennomsnitt. I fjor ble det 4,5 milliarder i pluss.

Argentum har kontorer i Bergen og Oslo med totalt 27 ansatte.

– Har ikke levert på mandatet

Northzone-gründer og Startuplab-nestor Karl-Christian Agerup skrev i 2012 at «problemet med måten Argentum har utviklet seg de siste 10 årene, er at selskapet har blitt en superkommersiell aktør helt blottet for de ambisjonene Stortinget hadde med opprettelsen av selskapet».

Han kunne ikke se at Argentum spilte en viktig rolle i det næringspolitiske bildet, eller at selskapet utøvde en rolle som kunne anses addisjonell til andre investorer. At selskapet har bidratt til å styrke venturebransjen, avviste han kategorisk.

Han mener det samme i dag.

– De har fremdeles ikke levert på mandatet. De skulle investere i venturefond som skulle investere i vekstselskaper. Så endret de mandatet til «senerefase» og private equity med begrenset risiko. Her er det ikke egentlig noe ekstra kapitalbehov, sier han til Shifter.

I dag er det Investinor som har hovedansvaret for investeringer i venturefond.

Investerte statens penger - satt igjen med avkastningen

Bakgrunnen for bråket i Argentum er at sjefen Joachim Høegh-Krohn i fjor satt igjen med en gevinst på 17 millioner kroner på en ordning for ansatte i selskapet. Gevinsten kom i tillegg til ordinær lønn og bonus på 7,85 millioner kroner.

Insentiv-ordningen er lukrativ og plassert i et internt selskap som er gitt navnet Bradbenken med A- og B-aksjer. Argentum eier 12 prosent av A-aksjene og 100 prosent av B-aksjene. Noen ansatte eier resten av A-aksjene, deriblant Joachim Høegh-Krohn.

For hver krone de ansatte investerte, kom 90 øre fra Argentum. Samtidig gikk all avkastning utover en rente på Nibor + 0,75 prosent, til eierne av A-aksjene. Siden ordningen ble opprettet, har det ifølge Bergens Tidende gått 47,5 millioner kroner fra Bradbenken til Høegh-Krohns investeringsselskap.

Jurister som har sett på ordning for Næringsdepartementet, har uttrykt usikkerhet på om renten har vært i tråd med markedspraksis. Man pleier ikke å få så billige lån til å investere i oppkjøpsfond. Det gjør at saken har handlet om hvorvidt eierne av A-aksjene har fått kapitalinntekt eller lønnsinntekt.

Insentivordningen har vært kjent og omdiskutert i det politiske miljøet i en årrekke. Faktisk stoppet Trond Giske ordningen fra å bli innført i Investinor da han var næringsminister.

Tok for lav risiko

Agerup ser et annet - og potensielt større - problem med insentivordningen.

– Ledelsen i selskapet har vært personlig motivert til å ta lavere risiko med statens penger enn det selskapet kanskje burde ha tatt, sier han og sier seg samtidig enig i Falcks analyse av behovet for å ta noen kraftige grep.

– Vi har tre aktører som alle skal investere i mange av de samme selskapene. Selv om Argentum bare investerer i fond, og selv om det er behov for statlig kapital i disse fasene, så setter også Investinor og Nysnø deler av midlene i fond. Et samlet selskap vil være en attraktiv arbeidsplass og vil kunne bli et svært kompetent miljø.

Samtidig holder ikke Agerup pusten i påvente av handlekraftige politikere.

– Det er god norsk politikk i dette her. Hvis det ender med en lokaliseringsdebatt, så er jeg usikker på hvor realistisk det er å slå dem sammen. En mulig plan B er å se på mandatet på nytt.

Høyre lytter til interessante ideer

Høyres Lene Westgaard-Halle er positiv til å diskutere Argentums fremtid.

– Vi i Høyre har ingen bombastiske ideologiske motforestillinger mot å slå dem sammen. Det er klart at vi treffer ikke godt nok med de virkemidlene vi har på dette området i dag, sier hun.

Westgaard-Halle kjenner seg igjen i beskrivelsene til Falck. Hun tror mange gründere faller mellom stolene.

– Vi tok initiativ til å rydde opp i det under Torbjørn Røe Isaksens tid som næringsminister, men det er fortsatt en jungel å navigere i, sier hun.

– Vil dere selge Argentum?

– Vi er åpne for å diskutere alt. Vi vil at apparatet skal fungere best mulig for å få sving på den delen av næringslivet, sier hun.

– Og vi mener at det må gjøres mer og diskuterer alle nye forslag løpende.

Frp: – Vettet i Norge er ganske jevnt fordelt

Frps Sivert Bjørnstad mener dette er spennende tanker fra Falck, og noe som absolutt bør vurderes.

– Virkemiddelapparatet er garantert ikke perfekt slik det er i dag, og derfor bør det hele tiden vurderes hvordan det kan bli bedre.

Et argument mot en sammenslåing er distriktspolitisk, i og med at Argentum ligger i Bergen, Investinor i Trondheim og Nysnø i Stavanger.

Bjørnstad er klar på at dette må det tas hensyn til også i fremtiden, uavhengig av organisering.

– Vettet i Norge er ganske jevnt fordelt over hele landet, men svært mye av statens finansielle formue styres fra Oslo. Det er det ingen grunn til, sier han.

– Alle tre er viktige

Ellen Amalie Vold i Venturekapitalforeningen velger å holde seg nøytral.

– Alle de tre aktørene er viktige for det norske miljøet for unoterte selskaper og NVCA har ikke tatt stilling til hvor mange statlige aktører det bør være. Det viktigste for NVCA er at staten bidrar til å bygge eiermiljøer i Norge og at disse aktørene har forutsigbarhet og stabile rammer, sier hun.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Hvilken bransje jobber du i?*