Vil bygge Norges SpaceX: Skal skyte opp raketter rett fra havet og gjenbruke dem

Etter en tur i Forsvaret på grensen i Kirkenes og et år som barsjef på Kanariøyene, kjente Daniel Varming på et behov for å gjøre noe virkelig stort og meningsfullt. Det måtte bli noe med verdensrommet.

Da han begynte på Universitetet i Stavanger (UiS) i 2021, oppdaget han at de ikke hadde noen romfartslinje. Løsningen ble å starte studentorganisasjonen UiS Aerospace sammen med fire kompiser. På fem år vokste foreningen til over 100 medlemmer som bygde raketter for forskning og utdanning – inkludert en 8 meter lang rakett på 250 kilo.

Nå tar Varming steget fullt ut i startup-verdenen med selskapet Space Lab. Målet er å gi Europa suveren tilgang til verdensrommet, og det skal de gjøre på en måte som aldri har blitt gjort før.

Energi

Vil gjenreise romfart-senter i Bergen, etter at Røkke la det ned

Skyter opp fra havoverflaten

Space Lab skal bygge gjenbrukbare raketter, men i stedet for å bygge dyre oppskytingsramper på land, skal rakettene skytes opp direkte fra sjøen.

– Hvorfor er det bedre å skyte opp fra havet?

– Først og fremst kutter du kostnadene ved at du slipper å bygge en oppskytingsrampe. Vår hypotese er at vi skal klare å gjøre dette hvis vi bygger raketten som et skip. Du behandler det som en offshore-operasjon i stedet for et aerospace-system, sier Varming.

Å fyre av en rakett under vann høres ut som en oppskrift på kokende hav, men Varming forklarer at temperaturen ikke er hovedproblemet. Selv om brennkammeret er varmt nok til å smelte metall, sirkuleres det iskalde drivstoffet, som holder minus 180 grader, på innsiden av veggene for å kjøle dem ned før det antennes.

– Utsiden er faktisk så kald at du får frostskader hvis du tar på en rakettmotor når den er i operasjon, forklarer han.

Prinsippet med å skyte opp fra vann gjøres allerede i dag fra militære ubåter. Den virkelige tekniske utfordringen for Space Lab ligger i gjenbrukbarheten – spesielt hvordan de ulike metallene i raketten vil takle gjentatt kontakt med korroderende saltvann.

globalt

Musk med gigafusjon

Stavanger-gründeren peker på at Norge har en unik konkurransefordel i maritim- og subsea-teknologi, og at teknologien som trengs for å håndtere høyt trykk og ekstremt kalde væsker allerede finnes i olje- og gassnæringen.

– Vi bygger ikke nødvendigvis en helt ny industri, vi transformerer en eksisterende industri. Det vi lager oppfører seg mer som et skip i 99 prosent av livsløpet. Forskjellen er at du fyller en ballasttank for å stille den vertikalt, og så skyter du den opp til verdensrommet. Deretter lander den i havet igjen for gjenbruk. Jeg nekter å tro at Norge ikke kan lage et skip.

Varming trekker paralleller til den 400 meter høye Troll A-plattformen, som ble bygget på land, slept ut i Nordsjøen og deretter senket ned.

– Hvis du kan bygge noe sånt, så er det bare snakk om en prioriteringssak å bygge en rakett som skal oppføre seg på en lignende måte. Kulturen og «spiriten» for å få ting gjort finnes fortsatt i Norge.

Den første kommersielle raketten Space Lab planlegger å bygge, er ikke designet for å være den aller største, men den smarteste for markedet akkurat nå. Den skal kunne ta med seg rundt 10 tonn i lav jordbane, noe som er omtrent halvparten av kapasiteten til SpaceX sin arbeidshest, Falcon 9. 

Ifølge Varming er dette den størrelsen markedet vil respondere best på i første omgang, før de eventuelt skalerer opp konseptet med enda større havgående raketter.

Har lukket sin første VC-runde

Behovet for å frakte ting ut i bane rundt jorden skal uansett være umettelig for tiden. Flere selskaper planlegger å skyte opp hundrevis av satellitter i store konstellasjoner, men i dag er det årelange køer, og markedet domineres fullstendig av Elon Musks SpaceX.

– Det er ventetider på opptil tre år hvis du vil skyte opp noe med SpaceX i dag. Etterspørselen er helt enorm, og tilbudet er lavt, sier Varming.

For å bygge selskapet videre, har Space Lab nylig hentet en presåkornsrunde.

nytt om navn

Gir blaffen i exit-skatt: Amerikaner med bakgrunn fra Meta og SpaceX blir gründer i Norge

– Vi har sikret vår første store runde med funding. Tidligere har vi hentet fra venner og familie, men nå har vi fått med oss norske og internasjonale VC-er som tror på teamet og ideen. For oss som er vant til å bygge raketter ekstremt billig på studentbudsjett, er det mye penger.

Varming ønsker ikke å gå ut med nøyaktig beløp eller verdsettelse enda, da runden nylig ble utvidet på grunn av stor interesse, men bekrefter at det snart voksende tomannsteamet nå får en rullebane på 18 måneder.

Tok feil av medgründeren

Med seg har Varming medgründer og CTO Jørgen Narmo Hammervold fra Frøya. At det var de to som skulle bygge sammen, var ikke åpenbart fra start. Faktisk ble Hammervolds første søknad til studentorganisasjonen avslått da den ikke hang på greip språklig. 

Da de senere møttes, innså Varming at han hadde tatt grundig feil.

– Det han mangler med ord, gjør han opp for med tall. Han har en hjerne som opererer på en helt annen måte enn noen andre jeg har møtt, forteller Varming, og legger til at medgründerens tekniske overblikk gir ham den selvtilliten prosjektet trenger.

Med på laget som mentor har de også tungvekteren Pete Worden som gir prosjektet en ekstra tyngde i romfartskretser med en fargerik CV.

Worden er tidligere direktør ved NASA Ames og general i US Air Force, og han ledet blant annet et vitenskapelig oppdrag som krasjet en sonde inn i månen for å lete etter is. Han satt også i granskningskommisjonen etter Elon Musks aller første rakettkrasj – en rapport som ifølge Varming førte til at Worden og Musk «ikke ble så veldig gode venner etterpå». 

nytt om navn

Mangedoblet i SaaS - men nå vender han tilbake til sin gamle kjærlighet: – Moderne teknologi stjeler evnen vår til å fokusere

Skal hente talenter fra studentmiljøene

Sammen rigger de nå selskapet for eksplosiv vekst, i første omgang i antall ansatte. Men hvor finner en norsk startup flust av, eh, rakettforskere, egentlig? Space Lab ser mot de norske studentmiljøene.

– Norge har prosentvis flest rakett- og satellittengasjerte studenter per innbygger i verden. Vi har studentorganisasjoner i verdensklasse på NTNU, UiO, UiS og flere andre steder. Husk at dette er folk som i praksis har jobbet lange dager gratis i årevis med enorm lidenskap. Vi skal hente talenter fra disse miljøene, og det vi trenger mest av akkurat nå, er kompetanse på rakettmotorer, sier Varming.

Allerede i 2027 planlegger de, gjennom et samarbeid med UiS Aerospace, å skyte opp raketten Phoenix 2 fra Andøya. Samtidig starter utviklingen av sjøraketten Draken, som forhåpentligvis skal testes i havet om to år.

Space Lab-sjefen er fullt klar over at romfart er ekstremsport, og at ting kommer til å eksplodere underveis.

– Det er ikke første gangen vi har sprengt en motor. Det er helt nødvendig at ting går galt hvis man skal bygge noe vanskelig og bevege seg fort. Regelen er at man må lære av feilene sine, aldri gi opp, og aldri gå tom for penger. Man må bygge kjapt, teste billig og lære fort. Det er den eneste måten.

Slik forserer klatrekongen Trumps tollmurer