INNKJØP
Vil at det offentlig kjøper flere norske tekløsninger: – Vi må kaste ut kravspekken
Digitaliseringsministeren mener at fryktkulturen for å gjøre feil i det offentlige må bort. I tillegg vil hun erstatte lister med krav, med beskrivelser av det faktiske behovet.
Publisert
Debatten rundt digital suverenitet har økt i omfang. Flere europeiske land har tatt grep for å komme seg bort fra amerikanske leverandører.
I vår gikk digitaliserings- og forvaltningsminister, Karianne Tung (Ap), ut og sa at hun var lei av IT-gigantenes dominans.
Når Shifter møtte henne forklarte hun at det er utopisk å tro at Norge kan bli digitalt selvforsynt.
– Det som er viktig, er at vi som nasjon skaffer oss digitalt handlingsrom. Det handler om gode rammeavtaler som gjør oss i stand til å bytte mellom leverandører. Slik det er i dag er vi veldig avhengig av noen store selskaper og det gjør oss sårbare, sier Tung.
Digitalt handlingsrom er også begrepet som Markedsplassen for skytjenester (MPS) bruker. Det er de som har ansvaret for å fremforhandle rammeavtaler på vegne av offentlige virksomheter og kommuner.
Nylig signerte MPS en avtale om skybasert trusseletterretning, ingen av selskapene som ble valgt var norske, det skriver MPS på egne hjemmesider.
Til nå har rammeavtalene først og fremst blitt brukt av dem som ikke har avtaler på områdene som avtalene gjelder. Nesten ingen har byttet.
– Hvordan skaper man en kultur i offentlige virksomheter for å ta risikoen ved å bytte?
– I offentlig sektor er vi veldig redde for å gjøre feil som koster penger eller tar tid. Vi må bli flinkere til å ikke hugge hånden av dem som gjør feil. Skjer det feil, så er det viktigste at man lærer av dem. Det var ett av poengene mine i KI-skandalen i Tromsø i fjor, svarer Tung.
En rapport som fungerte som faktagrunnlaget til et forslag om å legge ned åtte skoler i Tromsø, inneholdt falske kilder laget av AI, det meldte blant andre NRK.
Urimelig at norske selskaper skal ta hele risikoen
Etter utspillet til ministeren om IT-gigantenes dominans, ble det poengtert at gründere var mer interessert i staten som kunde enn investor.
Startups har gjerne kortere erfaring og produkter som ikke er like polerte som store internasjonale selskaper. Å velge et selskap som ikke har lang erfaring vil gi selskapet og norsk teknologibransje et løft, men for den enkelte IT-sjef er det lite å tjene på å løpe den risikoen.
– Hvordan får man norske kommuner og virksomheter til å velge norske aktører?
– Der må vi gjøre noe i anskaffelsesregimet. Det offentlige er veldig flinke til å lage lister med krav som ofte er basert på produktet man bruker. Vi må kaste ut kravspekken og bli flinkere til å beskrive problemet vi ønsker løst. For i det ligger det løsninger vi ikke har tenkt på, poengterer Tung.
Hun peker også på at det finnes støtteordninger som kommuner og offentlige virksomheter kan benytte seg av for å prøve ut norske leverandører.
– Det tar tid og ressurser å teste ut leverandører som nettopp har kommet ut av startgropen, hvordan kan man incentivere til velge dem?
– Det handler om å teste små ting og skalere raskt. Da kan det offentlige og selskapene utvikle programmene sammen. Det er urimelig at norske teknologiselskaper skal ta hele risikoen uten at det offentlige også bærer noe av den. Så er det alltid et mål å gjøre risikoen så liten som mulig, svarer Tung.
Må ha oversikt
I en undersøkelse Shifter gjennomførte kom det frem at landets fem største kommuner ikke har oversikt over hvor mye av de over 800 millionene de bruker i året på innkjøp og lisensiering av programvare, som havner hos norske programvareleverandører.
– Bør de ha kontroll over det?
– Ja, de bør ha kontroll over hele leverandørkjeden. Så er det litt vanskelig fordi tjenestene er vevet inn i hverandre. Kommunene bør velge norsk eller europeisk der det er mulig, sier Tung.
– Er det aktuelt å støtte større kommuner, for eksempel Trondheim, med folk som skal finne norske produkter som kan brukes?
– For Trondheim er ikke det nødvendig. De har nettopp ansatt Wenche Dehli som innovasjonsdirektør, svarer Tung og utdyper, dette er et lederansvar og i den verden vi lever i er det helt nødvendig at man skaffer seg en oversikt og er klar til å bytte programvarer. Det er en del av jobben og gjør man ikke den, så blir det en sak mellom dem og deres leder.
