Kommunene vet ikke hvor mye de bruker på norske programvarer

Debatten om digital suverenitet har kommet i gang som følge av at europeerne i økende grad er ukomfortable med avhengigheten av systemer som er utviklet og kontrollert fra USA. Land og delstater i Europa har byttet ut noen IT-tjenester med leverandører fra USA og den norske digitaliserings- og forvaltningsministeren er lei av IT-gigantenes dominans. 

Samtidig er det ingen som tar til orde for at Norge skal bli helt digitalt uavhengig. En slik uavhengighet ville hatt en høy prislapp og antagelig kommet med en større risiko hvis den krasjet. 

Så hva skal man gjøre hvis man ønsker å bli mer digitalt suveren? Ett forslag er at offentlige virksomheter og kommuner i større grad blir kunde hos norske teknologiselskaper. 

Shifter tok derfor kontakt med de fem største kommunene i landet, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Bærum. Ved utgangen av første kvartal i år bodde det 1,5 millioner mennesker i de fem kommunene, eller rett i overkant av en fjerdedel av innbyggerne i landet.

INNKJØP

– Viktigere enn mer penger fra Investinor og kutt i formueskatten

Har ikke oversikt

Til sammen brukte fire av de fem rundt 774 millioner kroner på innkjøp og lisensiering av programvarer i 2025. Trondheim kommune oppgir ikke hvor mye de bruker på innkjøp og lisensiering. Enhetsleder i Trondheim digital, Anders Solhaug, skriver i en epost at det ikke er mulig for kommunen å gi et enkelt svar med eksakte datatall.

Han forklarer at programvarelisenser ligger innunder en sekkepost med langt mer enn bare programvarer. Kommunen bruker også SAM-partnere (Software Asset Management), som bidrar til å gjøre regnskapet mindre oversiktlig.

Selv om Oslo oppgir et estimat på over 350 millioner kroner, så poengterer avdelingsdirektør for anskaffelser og bærekraft i kommunen, Gunnar Wedde, at det er vanskelig for dem å gi presise svar på innkjøp og lisensiering av programvare. Kommunens største leverandør er Crayon som de kjøpte en rekke lisensområder fra, herunder Microsoft, Citrix, Vmware og Adobe. I 2025 betalte kommunen rundt 290 millioner kroner for tjenestene.

Blant de fem kommunene er det kun Stavanger som oppgir et estimat for hvor mye som blir brukt på norske programvarer. I 2025 estimerer kommunen at de brukte rundt 80 millioner kroner på innkjøp og lisensiering av norsk programvare, det vil si halvparten av kommunens utgifter til slike tjenester, det skriver sjef for IT-avdelingen i Stavanger, Stein Ivar Rødland, til Shifter. 

Bergen brukte 144 millioner kroner på programvarer i 2025 og Bærum brukte 120 millioner kroner.

DIGITAL SUVERENITET

Statens mektige forhandler i møte med techgigantene: – Vi har gått bort fra begrepet digital suverenitet

Noen fordeler med å være norsk

Alle kommunene mener at norske programleverandører har gode muligheter til å levere til dem. Rødland i Stavanger peker spesielt på fagsystemer som er tilpasset norske lover og regler. Solhaug i Trondheim mener at norske leverandører i mange tilfeller kan ha et naturlig konkurransefortrinn, da kommunen i flere kravspesifikasjoner stiller krav til blant annet norsk språk og kjennskap til norske lover og lokale forhold.

– Spørsmålet om digital suverenitet er komplekst og kan ikke løses kun ved å velge norske programvareleverandører. Vår erfaring er at en høy grad av digital suverenitet er utfordrende å oppnå i dagens teknologiske landskap. Dette skyldes primært den dype integrasjonen i den globale teknologi stakken, skriver Solhaug til Shifter. 

Kommunalsjef for teknologi og digitalisering i Bærum kommune, Robert Nystuen, poengterer at offentlige anbud ofte har brede kravspesifikasjoner, og det kan i noen tilfeller gjøre det utfordrende for enkelte leverandører å levere på hele behovsbildet. Samtidig poengterer han at det  varierer fra anskaffelse til anskaffelse.

Avdelingsleder for seksjon for digital transformasjon konsern i Bergen kommune, Steinar Carlsen, avviser at kommunens konkurranser er for brede til at norske leverandører kan delta. Han viser blant annet til at kommunen nylig gikk fra Telia til Telenor som leverandør av datakommunikasjon og transportnett. Saken ble omtalt av BA. Oslo kommune har ikke en generell opplevelse av at det er mer utfordrende å benytte norske leverandører og poengterer at de vurderer om større anskaffelser bør deles opp i delkontrakter.

DIGITAL SUVERENITET

Vipps: – Norge er ikke stort nok til å bli digitalt suverent

Behandler alle likt

En utfordring for norske startups er mangel på erfaring de kan vise til. På spørsmål om hvordan kommunene jobber med risikoen ved å ta inn leverandører som har lite erfaring, svarer kommunene at de vurderer alle som gir anbud likt.

– Erfaring er ofte en del av tildelingskriteriene. På noen områder er det totalt sett mindre risiko - og da er det mulig for leverandører med mindre erfaring, utdyper Rødland i Stavanger. 

På spørsmål om kommunene har ressurser til å vurdere leverandører med lite erfaring, svarer Stavanger, Bærum og Bergen at de har det. Oslo og Trondheim svarer ikke på spørsmålet.

Europeisk IT-opprør åpner for Whereby-comeback

❞ Norge er stort nok til å bli digitalt suverent