Statens mektige forhandler i møte med techgigantene: – Vi har gått bort fra begrepet digital suverenitet

Et mindre stabilt forhold til amerikanske myndigheter har ført til at digital suverenitet er blitt et mer omdiskutert tema i Europa. Debatten fikk nylig mer fart da amerikanerne kuttet tilgangen til Fable 5 for dem som ikke bor i statene.

Men programdirektør for Markedsplassen for skytjenester (MPS) som ligger innunder Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Sverre Christian Stoltz, forklarer til Shifter at det er lite sannsynlig at Norge blir digitalt uavhengig.

• – Viktigere enn mer penger fra Investinor og kutt i formueskatten

• Vipps: – Norge er ikke stort nok til å bli digitalt suverent

– Vi har gått bort fra begrepet digital suverenitet og bruker heller digitalt handlingsrom. Det er det som må til, at vi har mulighet til å flytte på oss ved behov, sier Stoltz.

Markedsplassen ble startet i 2021 for å gjøre felles innkjøp på vegne av statlige foretak og kommuner som ønsker det. Kontraktene som blir inngått er valgfrie for foretakene og kommunene.

– Har dere kontrakter med norske leverandører?

– Ja, utav de tolv leverandørene vi har nå, så er syv amerikanske. Blant de resterende er det noen norske leverandører, svarer Stoltz.

Kunstig intelligens

Bekymret, men fattet: Norske AI-gründere reagerer på å bli utestengt fra de mest avanserte modellene

Liten valgmulighet

Når Stoltz lager kjøpsavtaler så deler han markedet opp i flere lag. I den øverste delen av stabelen er programvare som en tjeneste, ofte omtalt som SaaS. Der sier Stoltz at det er relativt stort mangfold av tilbud fra norske, europeiske og amerikanske leverandører. Men nedover i stabelen blir det snevrere.

– Noen enkle tjenester innen PaaS, kan leveres av norske tjenester. Innen IaaS er det litt mer. Men skal man ha avanserte tjenester så er det bare syv amerikanske leverandører og to kinesiske. På de mest avanserte tjenestene er det kun amerikanske selskaper som kan levere, forklarer Stoltz.  

PaaS er plattformtjenester og IaaS er infrastrukturtjenester. Stoltz poengterer at det for eksempel bare er én leverandør når man kommer helt ned på microchipp-nivå.

– Hvor skal norske teknologiselskaper legge inn kruttet for å lage løsninger som de kan selge til dere?

– Jeg vil gjerne snu på det og si at vi er veldig interessert i å komme i kontakt med leverandører. Hva vi bør gjøre på kort og lang sikt og ting vi absolutt ikke bør gjøre. Det er ikke gitt at vi alltid vet om alle gode løsninger, svarer Stoltz.

Markedsplassen jobber med å legge en strategi for innkjøp, og Stoltz sier han kan svare mer konkret når arbeidet er ferdig til høsten. 

Må lære å bytte

Stoltz understreker at det største problemet er at det er en stor markedskonsentrasjon på enkelte programvarer, på kontorstøtte er det kun én leverandør.

– Vi må lære oss å bytte, i dag er det ingen kultur for det. Det vil si at vi det må legges til rette for og planlegges for. Det krever kompetanse og det er en kostnad ved det, men det gjør oss mer robuste slik at vi kan bytte til en annen leverandør hvis det er nødvendig. I dag er det lite kultur for å bytte, selv mellom amerikanske leverandører. Det må vi endre på, sier Stoltz.

I tillegg mener Stoltz at en nasjonal sky bør utvikles for å få flere reelle valgmuligheter. En av de første avtalene som Markedsplassen signerte var infrastruktur- og plattformtjenester i skyen. Der var det Google, Amazon, Oracle og IBM som vant frem, det meldte Markedsplassen på egne hjemmesider, Microsoft var ikke blant dem.

– Vet du om noen har byttet etter at dere har laget avtaler?

– Det er i så fall få. Til nå er det flere virksomheter som bruker avtalene vi lager som den første de inngår på tjenester de ikke har hatt fra før, svarer Stoltz.

INNKJØP

– Viktigere enn mer penger fra Investinor og kutt i formueskatten

Forskjellige former for suverenitet

Selv om Stoltz foretrekker begrepet digitalt handlingsrom, så poengterer han at suverenitet kommer i flere former. En er juridisk suverenitet.

– Til nå har det gjerne vært slik at virksomheter og kommuner bare har signert avtalene slik de er. Leverandørene kommer med sin standard kontrakt, og den er ofte basert på lovverket der de kommer fra. Vi har prioritert at kontraktene er basert på norsk lov slik at hvis noe skjærer seg så er det enklere for norske jurister å sette seg inn i saken, Det er ikke slik at vi alltid kommer til å få det til, men vi lover å jobbe hardt for bedre kontrakter, poengterer Stoltz. 

En annen måte å oppnå en grad av suverenitet er at mange går sammen, slik Markedsplassen har gjort. På den første avtalen representerte Markedsplassen rett over 300 virksomheter og kommuner, på den siste norske kontakten var det steget til rett over 400. En kontrakt ble også laget i samarbeid med den svenske Statens inköpscentral (SIC), da var det 1600 kjøpere til sammen.

– Ofte har det vært slik at de store leverandørene har et regionskontor, og et landskontor og gjerne regionale selgere i landet også. Når vi går sammen så kan vi løfte prosessen høyere opp i organisasjonene og få bedre forhandlinger. Jeg vet ikke hvor mange vi må være, men vi kommer til å se etter andre partnere som vi kan gå sammen med for å få enda bedre vilkår, avslutter Stoltz. 

Vipps: – Norge er ikke stort nok til å bli digitalt suverent