forsvar
Våpeninvestor mener kapitalboomen innen forsvarsteknologi er en illusjon
Investor og gründer Ragnar Sass mener milliardrundene i enkelte forsvarsstartups er bevis på det motsatte av en europeisk forsvarsboom – og at «ekte» forsvarsteknologi lider.
Publisert
Denne uken kunngjorde det tyske droneselskapet Quantum Systems en kapitalrunde på 1,2 milliarder dollar, ledet av Blackstone, Noteus, Airbus og Advent.
Runden mer enn doblet verdsettelsen til rundt 8 milliarder dollar, tilsvarende rundt 80 milliarder kroner.
Det er nettopp tall som dette den estiske investoren og gründeren Ragnar Sass vil advare mot å lese som et tegn på at bransjen er godt finansiert for tiden.
Tre selskaper tar halve kaka
Sass ble sist omtalt i Shifter da han akkurat hadde lansert fondet Darkstar med mål om å investere i selskaper som utvikler teknologi til rene militære formål.
Nå går han ut og argumenterer hardt mot fortellingen om en europeisk forsvarsboom.
– Det er absolutt ingen boom i Europa innen forsvarsteknologifinansiering. Det er bare boom-investeringer i Helsing, Quantum Systems og Stark, skriver han i et innlegg på Linkedin.
Poenget hans er at disse tre tyske selskapene alene står for over halvparten av all kapital som er hentet til europeisk forsvarsteknologi de siste årene. Ifølge Dealroom-tall Sass viser til, hentet det han kaller ekte forsvarsteknologi rundt 1 milliard dollar i 2024 og rundt 2,5 milliarder i 2025. Den tyske trioen skal ha tatt rundt 60 prosent av dette.
Til sammenligning har samtlige ukrainske forsvarsteknologiselskaper til sammen hentet rundt 150 millioner dollar de siste årene, ifølge Sass' egen telling.
Bredt definert forsvars-, sikkerhets- og resiliensteknologi satte europeisk rekord med 8,7 milliarder dollar i 2025, ifølge Dealroom og NATO Innovation Fund. Men nesten hele veksten kom i store, sene runder. Utviklingen for selskaper i tidligere faser var mindre positive.
Bokses sammen med gambling og porno
– I mange EU-land havner gambling, porno og forsvar fortsatt i samme bås, sier han til Shifter. – Mange viktige venture-investorer vil ikke la fondet investere i ekte forsvar. Særlig ikke hvis det har en dødelig komponent, sier han.
Sass mener selv NATO Innovation Fund, hvor Norge er en sentral bidragsyter gjennom Investinor og Forsvarsdepartementet, sender forvirrende signaler om hvorvidt de kan investere i dødelige komponenter.
– Er det slik at fondsinvestorene foretrekker forsvarsselskaper med sivile anvendelsesområder, altså dual-use-teknologi som også kan brukes utenfor forsvarssektoren?
– Ja, og jeg tror det er tre grunner til at det er slik. Avkastningspotensialet oppfattes som større, dødelige våpen bærer en risiko det tar tid å bli komfortabel med, og mange tror forsvar vil miste momentum dersom det kommer en midlertidig våpenhvile i Ukraina, sier Sass: – Men sannheten er brutal. Forsvar er endret for alltid, og robotkrig krever andre produkter og en helt omskolert hær.
Darkstar er bygget for rene militærprodukter, og har ifølge Sass så langt investert i åtte selskaper – de fleste med produkter som er testet i kamp i Ukraina, og som skal bidra til å ruste opp Europa.
Fondet arrangerer intensive kursopphold i Ukraina for potensielle porteføljeselskaper.
Norsk fond skal investere i Ukraina
Sandwater lanserte nylig fondet Gardar som også skal investere i Ukrainske forsvarsselskaper. Fondet har støtte fra blant annet Ferd og har en forvaltningskapital på 870 millioner kroner.
Fondet ledes av Erlend Prestgard. Han sier seg enig i analysen til Sass.
– I tillegg til formelle begrensningene i mandatet tror jeg også folk legger bånd på seg selv med «dødelig». Alt som sier pang har mer krevende regler å forholde seg til, sier han.
Prestgard er tydelig på at det er ukrainske selskaper som det skal investeres i, men at hva som faktisk regnes som ukrainsk kan tolkes.
– Hva som er Ukraina er ikke alltid like tydelig, selskaper er jo stort sett registrert utenfor. Mange har team og eller produksjon både i og utenfor landet. Men vi investerer i ting som har ukrainsk DNA og står på slagmarken der.
Kjøpte ut nølere
Quantum Systems skilte i 2024 ut søsterselskapet Stark – som bygger angrepsdroner – fordi flere av investorene ikke ville være med på å bygge våpen. Stark hentet i juni 500 millioner euro (570 millioner dollar), ledet av Sequoia og Peter Thiels Founders Fund.
Gründerne Florian Seibel og co-CEO Sven Kruck hevder selskapet deres er lønnsomt, og at dronene deres utførte over 19.000 oppdrag i Ukraina i fjor. Seibel har videre varslet at selskapet sitter på 1,2 milliarder dollar i tørt krutt å bruke på oppkjøp og utvikling.
Nå har Seibel brukt deler av den nye runden til å kjøpe ut dem som fortsatt vegret seg. De som ikke følte seg komfortable med selskapets mulige nye retning, fikk en sjanse til å gå ut, sier Seibel til Financial Times, som også melder at Quantum vurderer å slå seg sammen med Stark igjen.
