entreprenører
Ulrikke Lien slutter i Sensorita
– Jeg tror jeg hadde angret mer hvis jeg ikke gjorde det, sier gründeren om å gi seg etter seks år som frontfigur og daglig leder i den norske avfallsstartupen. Gründerprofilen forteller om tøft startupliv, skrinlagt pivotering og hvorfor medgründerne nå tar over.
Publisert
– Jeg har reflektert litt over de siste seks årene, som har vært veldig givende, gøy og spennende. Men det har jo hatt sin pris – og nå har jeg lyst til å lage plass til andre ting, sier Ulrikke Lien til Shifter.
I seks år har hun vært en tydelig profil i det norske startupmiljøet, som megründer og daglig leder i avfallsoppstarten Sensorita.
Gründeren etablerte selskapet som 26-årig student ved NMBU i 2020. Siden den gang har Sensorita hentet titalls millioner kroner, gjort flere stjernesigneringer og inngått samarbeid med store aktører i avfallsbransjen.
Nå gir Lien seg som toppsjef – en avgjørelse hun forklarer først og fremst med personlige prioriteringer.
Eksistensiell krise etter pivotering
Liens beslutning kommer likevel kort tid etter at Sensorita varslet en stor kursendring. I februar annonserte selskapet nemlig at det pivoterte til «Tom», et fullstack AI-basert avfallsselskap som skulle konkurrere direkte med bransjen de selv hadde kunder i.
Nå er satsingen skrinlagt.
– Etter noen uker skjønte vi at det ville bli ganske vanskelig å få til «Tom», og jeg tror nok jeg hadde tatt litt lett på å gjøre en så hard pivot, forklarer hun og fortsetter:
– Vi begynte å stille oss spørsmål som: Vil man være en teknologileverandør eller et driftsselskap som henter avfall? Det er to ganske forskjellige retninger, og en mye «hardere» pivot enn å bare endre en teknisk løsning. Så det var ikke så plankekjøring som vi hadde håpet på.
Ifølge techprofilen utløste kursendringen en intern identitetskrise i Sensorita – noe som også ble en del av prosessen som ledet frem til hennes egen beslutning.
Til slutt landet selskapet på å fortsette med den opprinnelige Sensorita-planen.
– Det var mye bra på gang med den originale Sensorita-planen også, blant annet internasjonalt. Så når jeg nå trapper ned, ble det naturlig at det er de som er igjen sin overbevisning som leder selskapet videre, sier hun.
God respons
Det skjer til tross for det gründeren beskriver som svært sterk respons fra markedet.
– Vi fikk veldig god traction veldig raskt. Vi ringte rundt og prøvde å lande avtaler uten at vi egentlig helt visste hva vi solgte eller hva vi skulle gjøre.
Ifølge Lien landet prosjektet kontrakter tilsvarende rundt fire millioner kroner i ARR (årlige gjentagende inntekter) i løpet av noen intensive uker med markedsarbeid.
– Det var jo først og fremst flaut, men også hyggelig å ringe rundt til alle dem vi hadde landet avtale med og si at vi ikke skulle gjøre det likevel. Flere ble skuffa fordi de hadde hatt veldig troa, sier hun.
Hun understreker at hun fortsatt mener «Tom»-ideen har livets rett.
– Jeg har fortsatt veldig troa på at et selskap som Tom burde eksistere.
Tøft startupliv
Pivoteringen er likevel bare én del av forklaringen på hvorfor hun nå trekker seg. For Lien har avgjørelsen først og fremst vært personlig, og hun legger ikke skjul på at det har tært på å være daglig leder og gründer de siste seks årene.
– Jeg tror nok mange vil kjenne seg igjen i at det er dager man ser seg i speilet og lurer på hvilke livsvalg man har tatt.
Særlig spørsmålet om hvordan gründerlivet lar seg kombinere med ting på privaten har fått henne til å tenke det siste året, deler hun.
– Jeg er 32 år og har lyst på en familie en dag, også har ikke jeg helt klart å kombinere en mer etablert livsstil med startuplivet.
Hun understreker at hun ser andre får det til, men at hun selv har kjent på belastningen over tid.
– Jeg lurer på hva andre tenker om det med å etablere familie og samtidig ha en gründerjobb som krever sitt. Det er en annen type jobb. Man kan kontrollere arbeidstimene, men ikke det emosjonelle presset og stresset. I hvert fall for min del ar det gjort det vanskelig å takle for mange ting på privaten.
Lien forteller at da hun var 26 år og startet Sensorita så hun ikke nødvendigvis for seg at hun skulle bli gründer.
– Klarte ikke si nei
– Det dukket opp en god mulighet som jeg ikke klarte å si nei til og så har det vært veldig gøy siden. Men så var det nok den situasjonen som nå gjør at jeg stiller meg de større spørsmålene.
Sett tilbake er hun likevel veldig glad for alt hun har lært som gründer, understreker hun.
– Dette er egentlig den eneste ordentlige jobben jeg har hatt. Så alt jeg har lært har jeg lært fra denne jobben. Jeg tror det aller viktigste jeg tar med meg fra denne prosessen, er hvor viktig det er med gode relasjoner og det å kunne være ærlig med folk rundt.
Stor forståelse
Lien forteller nemlig at hun så langt har blitt møtt med utelukkende stor forståelse fra alle involverte.
– Det jeg gruet meg mest til var å si det til kunder, som jeg har hatt et nært forhold til, og investorer selvfølgelig, sier hun.
– En investor sa: «Ja, ja. Business er business, men noen ting handler om livet. Og det er viktigere». Så det har egentlig vært utelukkende positive samtaler på personlig nivå. Så har det vært en del ting som må landes på selskapsnivå. Men alt i alt gode samtaler.
Lien avviser at beslutningen om å slutte handler om at hun har mistet troen på Sensorita, og understreker stor tillit til medgründerne, som overtar stafettpinnen etter henne.
– Jeg føler egentlig at tidspunktet er godt. Det er to motiverte gründere som styrer skuta videre. Vi har penger på konto og ser break even-punktet i ganske nær fremtid.
Hun fortsetter som styreleder i selskapet, mens medgründer Severin Schirmer overtar som daglig leder.
– Ser gløden i øynene hans
– Jeg ser den gløden i øynene hans, som kanskje har forsvunnet litt hos meg med årene. Jeg tror det også er en viktig grunn til at jeg føler meg så trygg på dette.
– Du har jo vært et viktig ansikt utad for bedriften: Hvordan tenker du Sensorita vil klare seg uten deg?
– De kommer til å klare seg kjempebra. Da får de andre gründerne mer rom til å blomstre. Det er jo gjerne litt sånn at om én tar hele spotlighten så kommer kanskje andre litt mer i skyggen.
– Men det betyr jo ikke at det ikke finnes andre som har potensial for å ta plassen. Så har jo det først og fremst vært utad jeg har vært så synlig. Men de to andre gründerne, har vært helt fundamentale i veldig mange av de andre delene av selskapet. Så jeg er ikke bekymret i det hele tatt.
– Dette er jo dramatisk for meg, men folk bytter jo jobb hele tiden. Det er kanskje litt spesielt i startups hvor så stor del av identiteten er veldig tett knyttet til selskapet. Men det er jo egentlig ikke en så dramatisk ting.
Etterfølgeren: – Store sko å fylle
– At Ulrikke slutter er jo litt rart, for jeg har jobbet sammen med henne i nesten fem år. Hun er en inspirerende dame, roser Schrimer.
Den ferske lederen støtter likevel Liens avgjørelse fullt ut.
– Basert på hvordan hun har opplevd ting, føler jeg at dette er et riktig valg for henne, sier han.
Schirmer forteller samtidig at han er svært så motivert for å ta selskapet videre etter en periode med store endringer.
– Vi har vært gjennom ganske store endringer, og det er sjeldent at en startup får muligheten til å tenke helt nytt rundt det man holder på med, samtidig som man har runway og produktinteresse. Nå kan vi ta et steg tilbake og fikse på de tingene vi har lyst til å fikse.
Han kom opprinnelig inn i Sensorita som teknologiprofil, uten særlig erfaring fra avfallsbransjen, forteller han.
– Ser alle mulighetene
– Nå, etter fire år, ser man alle mulighetene for forbedring og viljen til endring i de store firmaene vi jobber mot. Jeg blir veldig inspirert av tanken på å løse de problemene. Og det er det vi skal fortsette med videre.
Han bekrefter at det har vært mye refleksjoner rundt hva Sensorita skal være i for bindelse med Tom-satsingen.
– Vi har reflektert mye over om vi skal være en teknologileverandør eller en avfallsleverandør. Konklusjonen vår har vært at vi kan teknologi, og derfor må vi holde på med det vi er inspirert av. Derfor fortsetter vi med Sensorita som en teknologileverandør.
– Det kule vi gjorde med Tom var at vi viste at det er produktinteresse i markedet. Men det viktigste i en startup er at de som jobber der er motiverte. Teamet vi hadde taklet ikke den pivoteringen, og da kan man egentlig ikke fortsette med det.
Samtidig legger han ikke skjul på at det blir spesielt å overta etter Lien, som i mange år har vært selskapets mest synlige profil.
– Det er store sko å fylle. Jeg skal finne min egen stil og er gira på å ta ledelsen i firmaet.
Tror ikke hun vil angre
Når Shifter snakker med Lien, befinner hun seg i et 1500 år gammelt buddhistisk tempel i Sør-Korea, hvor hun i en måned skal tilbringe tid med å plukke te sammen med munker.
– Vi er cirka 15 stykker som går rundt i fjellene her og plukker te for munker. Det er et veldig spesielt sted og det stikk motsatte sammenlignet med livet hjemme i Norge, beskriver hun.
Hva som skjer videre etter sommeren, vet hun foreløpig ikke. Hun beskriver oppholdet som en pause for refleksjon.
– En av motivasjonene for å komme hit var for at andre skulle fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Å legge en plan for meg så kan jeg bare gjøre det noen andre sier.
Hun utelukker ikke helt at hun kanskje vil starte selskap igjen en annen gang.
– Men det er ikke det jeg først og fremst har lyst til nå.
Selv om hun innrømmer at det alltid finnes en mulighet for å angre, tror hun ikke det kommer til å skje.
– Hvis man tar valg man tenker er rett, er det vanskelig å skulle angre. Man tar valg basert på det man vet og føler der og da. Jeg tror jeg hadde angret mer hvis jeg ikke gjorde det.
