UiO-økonom legger seg flat: – Min og statsbudsjettets figur er «bare støy»

Hvor mye vi får igjen for tiden vi jobber, den såkalte produktiviteten, har vært en omstridt tema i norsk offentlig debatt i flere tiår.

Utviklingen på dette feltet er helt sentralt for hvordan det offentlige tenker rundt satsing på nyskaping.

Debatten blusset opp igjen i fjor etter boken til Martin Bech Holte hvor han påpekte at pilene har pekt i feil retning lenge nå.

I går delte Martin Blomhoff Holm, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt (UiO), en graf på LinkedIn som tok for seg beregning av såkalt totalfaktorproduktivitet i Norge, et mål som skal forsøke å fange opp effekten av innovasjon i hele økonomien. 

Innlegget skapte engasjement, men nå trekker økonomen i nødbremsen.

I en ny oppdatering kaller han sin egen figur – og tilsvarende figurer brukt i politiske styringsdokumenter – for «bare støy».

– Metoden var feil

– I går la jeg ut en post om hvordan å beregne produktivitet. Metoden jeg brukte der var feil, skriver Holm i en korrigering på LinkedIn.

Han påpeker at feilen ikke bare gjelder hans eget «regnearbeid», men at den samme metodiske svikten finnes i figur 10 i Alternativt Statsbudsjett og i boken til samfunnsøkonom og politiker Bech Holte.

Kjernen i problemet, ifølge Holm, er måten total faktorproduktivitet (TFP) har blitt definert på i disse tilfellene. Uten å gå dypt inn i matematikken, forklarer han at utregningene blir ekstremt sensitive for hvilke enheter man velger å måle i.

Kan manipulere resultatet

Holm forklarer at når kapitalandelen i produksjonen varierer over tid, slår dette uheldig ut i regnestykket dersom man bruker den aktuelle metoden.

– Det kan virke som noe man ønsker, men det er bare støy og det kan fullstendig dominere utregningen, skriver han.

Han trekker frem en alvorlig konsekvens av denne regnemåten: Resultatet blir vilkårlig.

– Mer alvorlig: Du kan få nesten hva du vil ved å endre enhetene, skriver Holm, og konkluderer med at vekstraten i figurene i stor grad kun reflekterte endringer i kapitalandeler, ikke faktisk produktivitetsvekst.

Dermed sier disse grafene svært lite om den faktiske produktivitetsutviklingen i Norge.

Etter å ha forkastet gårsdagens analyse, presenterer Holm det han mener er den korrekte – og kanskje mer kjente – historien om norsk økonomi.

Når man rensker bort støyet fra feilaktige utregninger, står man igjen med den «vanlige» historien om produktivitet i Norge:

– Mye vekst fram til midten av 2000-tallet, svakere vekst deretter, avslutter Holm.

Bech Holte med dyster diagnose for Norge: – Vi er på vei mot et klientsamfunn dopet på oljepenger

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.