-
Daglig leder | Ungt Entreprenørskap Norge
-
QA Automation Engineer | Emma Systems
-
CTO | Kilter
-
Chief Financial Officer (CFO) | ZTL
-
Country Manager Norge | Noteless
-
Partner/Headhunter | Branchy
-
Senior Product Manager | Bakken & Bæck
-
Finance Manager (vikariat) | StartupLab
-
Data Engineer | Klaveness Digital
-
Medeiere* | Boitano AS
Arendalsuka
Bech Holte med dyster diagnose for Norge: – Vi er på vei mot et klientsamfunn dopet på oljepenger
Mens politikerne krangler om promiller på statsbudsjettet, mener investor og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte at pilene for Norge peker i helt feil retning.

ARENDAL – Vi er på vei mot et klientsamfunn hvor bedriftene i praksis har to eiere: det offentlige og utlandet. Det er dit pilene peker, og vi må aktivt velge noe annet hvis vi vil unngå det, sa en engasjert Martin Bech Holte fra scenen på MS Brisen under Arendalsuka, i samtale med Shifters Lucas H. Weldeghebriel.
Bech Holte tegnet et bilde av en nasjon som har glemt de kloke grepene som gjorde oss rike. Problemet, ifølge ham, er et statsbudsjett der utgiftene eser ut og reformene utsettes.
– Planen var aldri at 500 milliarder fra oljefondet skulle gå rett inn i offentlige utgifter. Planen var at pengene skulle gi oss insentiver til å investere i en fremragende skole og infrastruktur, men det er ikke det vi gjør, sa han.
– Formuesskatten må bort
– Det viktigste er skatt på arbeid. Det må lønne seg å jobbe. Når eldrebølgen kommer for fullt, må vi mobilisere all tilgjengelig arbeidskraft for at ligningen skal gå opp, sa han, og viste til at nesten 28 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Men det er formuesskatten som får den hardeste medfarten. Bech Holte mener den er direkte skadelig for å bygge selskaper i Norge.
– Kapital er mobil. Vi må ha en praktisk tilnærming til hvordan omverdenen ser ut, sa han og kom med et konkret eksempel:
– Nåverdien av formuesskatten over et livsløp er en gigaskatt. Men du kan kjøpe laftet tømmer på fjellet og trylle bort formuen. Det er dritbra for tømmerbransjen, men det skaper ikke de nye, store selskapene.
Hans forslag til teknologimiljøet og politikerne er et radikalt bytte:
- Fjern formuesskatten helt. Slik at den ikke kan «jekkes opp og ned» avhengig av politisk farge på regjeringen. Dette vil skape forutsigbarhet for privat, norsk kapital.
- Innlem en mye høyere beskatning på dyr eiendom. – Den kan ikke stikke av, argumenterte han.
- Behold en høy utbytteskatt.
- Legg selskapsskatten på svensk nivå
– Arv er også et problem, og der er spørsmålet om det er mulig å få til noe lurt, la han til. Uten en slik endring, vil norske selskaper fortsette å selges ut av landet før de når sitt fulle potensial på børs.
Trenger vi sjokkterapi?
Bech Holte beskriver dagens økonomiske politikk som «trippel-doping». Enorme subsidier og et ekstremt ekspansivt offentlig forbruk skaper en kunstig høykonjunktur som ikke kan vare.
– Det er som en idrettsutøver på doping. Effekten vil gå over. Se på verftet på Stord, som Røkke eier. Det er tomt, det er ingen jobber der. Kanskje vi trenger en runde hvor vi må kjenne på smerten for å forstå at vi må omstille oss.
Han etterlyser politikere som tør å tenke utenfor den snevre boksen av hva som anses som akseptabelt, og som tør å presentere et reelt alternativt statsbudsjett, ikke bare marginale endringer.
Som inspirasjon pekte han overraskende på Argentina.
– Milei er en klovn, men alle burde studere det som skjer. De har gått gjennom alle lover for å se hva som kan forenkles. Det er beinhardt arbeid, men det viser hva som er mulig.
Et forlik mellom Ap og Høyre?
Til tross for den dystre analysen, ser Bech Holte lyspunkter. Han avslørte at mange politikere, på tvers av partier, forstår problembeskrivelsen og ønsker hjelp til å kunne fronte de upopulære, men nødvendige, endringene.
Løsningen, mener han, ligger i historien: Stabil politikk i Norge krever enighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre om de grunnleggende prinsippene.
– Det krever sannsynligvis et Arbeiderparti som er mer villig. Samtidig har Høyre et problem. De satt i åtte år, var stille i fire år, og forventer at folk skal tro på dem igjen. De har ikke vist lederskap, mente han.
Han avsluttet med en politisk observasjon som kan snu norsk politikk på hodet: en potensiell retur for Jens Stoltenberg.
– Preferansedataene tyder på at velgerne foretrekker Erna Solberg fremfor Jonas Gahr Støre. Men de har en enda sterkere preferanse for Jens Stoltenberg fremfor Erna. Hans inntreden vil endre alt.