politikk

Interesseorganisasjoner «slåss» om gründerne: – Jeg tror vi får best gjennomslag med NHO

Lexolve-gründer Merete Nygaard har valgt å engasjere seg i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) i stedet for i NAST. Hun mener NHO har bedre gjennomslagskraft. 

Merete Nygaard, gründer i Lexolve, om bord på skoleskipet Gann under Arendalsuka.
Publisert Sist oppdatert

ARENDAL I 2025-valget er gründere, omstilling og teknologi mer på dagsorden enn på lenge. Hovedgrunnen til det er ikke fremveksten av AI, men formuesskatt.

Mens høyresiden skyver den foran seg, og venstresiden skyver den fra seg, er alles øyne rettet mot startup-miljøet. Men vil gründerne kapitalisere på oppmerksomheten? 

ARENDAL I 2025-valget er gründere, omstilling og teknologi mer på dagsorden enn på lenge. Hovedgrunnen til det er ikke fremveksten av AI, men formuesskatt.

Mens høyresiden skyver den foran seg, og venstresiden skyver den fra seg, er alles øyne rettet mot startup-miljøet. Men vil gründerne kapitalisere på oppmerksomheten? 

Da Merete Nygaard var fersk gründer på Arendalsuka i 2018, var hun en av få gründere der. 

– Nå er det veldig mange her. Stadig flere engasjerer seg i gründerpolitikk. Vi ser også at partier som Venstre og Høyre vier gründerpolitikk mer oppmerksomhet og har utviklet sin gründerpolitikk i positiv retning, sier Nygaard. 

Shifter har kartlagt interesseorganisasjonene knyttet til gründere og teknologi-feltet. Det ser nå ut til å være en trend at gründere nå skal jobbe aktivt politisk for å påvirke beslutningstakere i større grad enn tidligere. 

Noen av interesseorganisasjonene har lang fartstid, mens andre er ganske ferske.

Selv har hun vært medlem i teknologibedriftenes interesseorganisasjon Abelia i NHO i åtte år, og har nå tatt engasjementet i NHO et steg videre. 

Merete Nygaard vil engasjere bredt i NHO.

– Over 30.000 medlemsbedrifter 

– Jeg ønsker å engasjere hele bredden av bransjer inn i NHO når det gjelder gründerpolitikk. NHO har over 30.000 medlemsbedrifter. Det gir oss stor gjennomslagskraft, sier Nygaard. 

Hun forteller at hun også heier på nystartede NAST, men at hun ikke har tid til å engasjere seg begge steder. 

– Jeg velger bruke tiden min i NHO fordi jeg tror det gir oss mest igjen, sier Nygaard. 

– Hva tenker du om at det er flere interesseorganisasjoner? Hadde det vært bedre å bare være én og stå samlet? 

– Jeg tenker så lenge vi kan samle oss om saker, så står vi sterkt. Det viktigste er at folk føler seg naturlig hjemme i den foreningen de er med i. Også tenker jeg det er lurt for teknologigründere å melde seg inn i Abelia og NHO, for mest mulig gjennomslagskraft, sier Nygaard. 

NHO lanserer nå en egen vekststrategi for norske oppstartselskaper, på tvers av bransjer. 

– Vi står felles samlet på tvers av industrier, for å jobbe for bedring i rammevilkår, sier Nygaard. 

NHO trekker frem følgende punkter som de vil jobbe for i vekststrategien: 

1. Exit-skatt bør ikke hindre vekst og flytting

2. La profesjonelle investere – staten bør ikke velge enkeltbedrifter

3. Formuesskatt rammer gründere unødvendig hardt

Samler teknologi-gründere 

NAST har i løpet av kort tid etablert seg som gründernes egen interesseorganisasjon med nær 200 medlemmer. I en undersøkelse blant medlemmene gikk det nylig frem at skatt er en viktig sak for dem og at en stor andel vurderer å flytte fra Norge. 

I prioritert rekkefølge er det bedre opsjonsbeskatning som er den aller viktigste oppgaven for NAST. Deretter følger exit-skatten og formuesskatten. Organisasjonen ønsker også å påvirke den offentlige historien om gründere i en retning som i større grad enn i dag gjenspeiler gründernes faktiske hverdag. 

Anna Holm Heide, NAST-sjef.

Nyansatt NAST-sjef Anna Holm Heide sluttet i Autostore-jobben etter kun åtte måneder da styret tok kontakt og ville ha henne til å lede organisasjonen. 

– Hva tenker dere om at det pågår flere initiativer på det politiske planet nå? 

– Jeg tenker at det er bra at vi er flere som jobber sammen om dette. Faktisk har folk i NHO allerede vært i kontakt her nede for å undersøke hva vi eventuelt kan gjøre sammen, sier hun. 

Feirer 20 år 

Det som trolig er den eldste gründerforeningen, Norges Gründerforening, feirer 20 år i år. Foreningen er for alle type gründere, også inkludert såkalte levebrød-gründere, som skaper sin egen arbeidsplass og kanskje et par til. Foreningen forteller de har 1000-1500 betalende medlemmer og 8-10.000 såkalte assosierte medlemmer som mottar nyhetsbrev. 

Foreningens jobber både med næringspolitikk og med å støtte gründere i alle faser av gründerreisen. I tillegg til å jobbe for å fjerne exitskatt og formuesskatt, jobber de for endringer i øvre grense på årsberetning fra én til tre millioner i omsetning, og øke momsfritaket fra 50.000 til 150.000 kroner. 

Leder Eivind Skaret og nestleder Vibeke Stølen i Norsk gründerforening.

Nestleder Vibeke Stølen er også politiker i Industri - og næringspartiet, og tidligere gründer innenfor tekstilbransjen. 

– Hva tenker dere om at det blir flere og flere interesseorganisasjoner for gründere? Er det liv laget for alle? 

 – Ja! Vi dekker hele bredden av gründere, og ikke bare inn mot teknologi slik som for eksempel NAST gjør, sier Stølen. 

En ny tankesmie

Denne uken ble den nye tankesmien GoforIT også lansert under Arendalsuka. 

Torgeir Waterhouse sitter i styret til den nye organisasjonen som er spunnet ut av TEK (tidligere IKT-Norge).

Det ferske miljøet består av noen av landets største IT-bedrifter, men nytt er at representanter fra akademia også deltar i organisasjonen.

Torgeir Waterhouse sitter i styret til GoforIT

– EU har påpekt behovet for en «twin transition», altså overgangen til et digitalt og bærekraftig samfunn, sier Waterhouse.

Han forteller at tankesmien blant annet skal jobbe for å bedre tilgangen på arbeidskraft for IT og fornybarnæringen.

– Er det behov for en ny organisasjon til dette?

– Ja, tidligere har man ikke kunnet jobbe sammen på tvers av næringsliv og akademia. Med denne frittstående tankesmien kan flere viktige stemmer kommer til, sier han.

GoForIT skal være et nasjonalt samlingspunkt for diskusjon, analyse og samarbeid knyttet til hvordan teknologi driver – og må tilpasses – det grønne skiftet. Tenketanken samler aktører fra næringslivet, akademia og offentlig sektor for å bygge kunnskap og innsikt på tvers av siloer.