robotikk
Tidligere 1X-utvikler lanserer ny robotteknologi fra Moss
Etter tre år med ansvar for synssystemene til 1Xs humanoide roboter starter Morten Haugland Lysgaard sitt eget robotselskap.
Publisert
I fjor høst kom nyheten om at robotikkselskapet 1X – ofte omtalt som et av Norges mest lovende techselskaper – flytter sentrale deler av selskapsdriften fra Østlandsbyen Moss til Silicon Valley i USA.
Blant dem som ikke ble med over var Morten Haugland Lysgaard, som siden 2023 hadde jobbet med å utvikle den berømte 1X-robotens syn.
– Å bli med i 1X var som å hoppe på en rakett. Det har gått kjempebra med 1X og selskapet er på vei ut i startup-stratosfæren.
– Jeg elsket tiden i 1X, men jeg har masse annet fint i livet som jeg ikke har lyst til å forlate. Så da var det nok rakett for meg. Jeg ville tilbake på jorda, forteller han.
Noen få måneder senere har han startet Handa og utviklet sin helt egen AI-drevne robot, som kan automatisere oppgaver industrien hittil har måttet overlate til menneskehender.
Robotikkutvikling i Moss
Lysgaard har bakgrunn som sivilingeniør ved NTNU og ETH Zürich (sveitsisk universitet kjent for robotikkforskning), men beskriver seg selv mest som en robotikknerd.
Ivrig på å få jobbe med ekte robotikk ut fra studiene co-foundet han droneselskapet Staaker – som utviklet en selvflygende kameradrone for forbrukermarkedet. Selskapet solgte flere tusen enheter via Elkjøp og Komplett, men slet med lønnsomhet og ble etter hvert presset av billig konkurranse fra kinesiske produsenter, forteller Lysgaard.
I 2019 ble Staaker kjøpt opp av Nordic Unmanned, et annet droneselskap som landet flere store millionavtaler, men som omsider begjærte oppbud i 2025.
Men før den tid hadde Lysgaard allerede begynt hos det som den gang var et lite, «quirky» selskap ved navn Halodi Robotics, som holdt til i noen gamle industribygg i Moss.
Selskapet skiftet altså senere navn til 1X.
Det klassisk automasjon ikke klarer
I løpet av tiden Lysgaard jobbet i selskapet, hadde 1X hentet inn milliarder av kroner og utviklet flere roboter som fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. I fjor kastet gründermiljøet seg blant annet over hjemmeroboten «NEO» da den ble lagt ut for forhåndssalg.
Selv om Lysgaard forlot 1X betydde det ikke at han hadde mistet troen på robotikk. Snarere tvert imot.
Han mente nemlig at teknologien var i ferd med å nå et punkt der den kunne brukes til å løse et langt mer konkret problem i industrien: nemlig oppgaver med stor variasjon.
Resultatet er Handa – som leverer et system bestående av intelligente robotarmer med AI-drevet maskinsyn som utfører oppgaver som hittil har vært for komplekse eller variable til å automatiseres lønnsomt.
– Klassisk automasjon krever forutsigbare, identiske prosesser i stort nok volum til at investeringen lønner seg. Bilfabrikker og elektronikkproduksjon er typeeksempler. Men på et storkjøkken som skal lage tusen sandwicher om dagen, er det fortsatt mennesker som gjør jobben, sier Lysgaard og forklarer videre:
– Baguetter har for mye variasjon. Hvert eneste salatblad er litt forskjellig – det er fortsatt salat, men jeg klarer ikke å skrive et dataprogram som forstår hvordan den oppfører seg og legger den ned estetisk. Vi kan alle lage en baguett uten å tenke over det, men vi klarer ikke å beskrive mekanisk nøyaktig hvordan vi gjør det.
Det er her nye AI-modeller endrer bildet. I stedet for å programmere hvert steg på forhånd, viser en instruktør roboten oppgaven. Roboten speiler bevegelsen, lærer av dataene – og utfører deretter oppgaven selv.
– Det råe er at AI-en forstår oppgaven dypt. Den spiller ikke av en film. Hvis noe er litt annerledes, retter den det inn, sier Lysgaard.
Med nok treningsdata trenger den heller ikke lenger å få oppgaven demonstrert, ifølge han.
– Forskningen på dette fantes ikke for tre år siden da jeg begynte i 1X. Det har gått superfort, og nå begynner det å være et overlapp mellom hva vi klarer teknisk og hva som faktisk er nyttig i praksis, sier han.
Shifter har tidligere skrevet om Physical Robotics, et annet norsk robotselskap startet av 1X-megründer Phoung Nguyen, som jobber med noe av det samme.
Tekstil, mat og vareproduksjon
Lysgaard har siden januar bygd en helt ferdig prototype og har identifisert tre hovedmarkeder: tekstilhåndtering i hotell- og helsesektoren, storproduksjon av mat, og vareproduksjon i mellomstore kvanta der tradisjonell automasjon ikke lønner seg.
– Her er det utrolig mange hender som gjør relativt monotone oppgaver om igjen og om igjen, sier han.
Selskapet er foreløpig et en-mannshow, men Lysgaard er klar på at det ikke vil vare lenge og at han allerede nå har planer om å komme seg ut i markedet.
– Det er en tidlig versjon, men den må ut til faktiske kunder. Man kan ikke bare utvikle i et vakuum. Jeg har gjort dette før og vet hva som trengs og ikke trengs. Det viktigste er å teste i virkeligheten.
– Mange bruker flere år på å perfeksjonere noe som viser seg å ikke løse riktig problem. Det har jeg ikke tid til, understreker han.
Teknologioptimist
Lysgaard er likevel ikke blind for at teknologien reiser spørsmål om arbeidsplasser. Han understreker at hans eget yrke – softwareutvikling – er allerede i endring.
– Min originale jobb er å skrive software. Det gjør jeg ikke lenger. Jeg snakker med en AI som skriver software for meg. Det er rett og slett en mer produktiv måte å gjøre det på, men det betyr også at det kommer til å bli færre av min type stilling fremover, sier han.
Han er likevel teknologioptimist, og peker på helsesektoren som et område der gevinsten kan være særlig tydelig.
– Den demografiske utviklingen er utfordrende. Forholdet mellom de som trenger hjelp og de som kan gi hjelp blir verre. Vi må hjelpe dem som gir hjelp, slik at de kan gi mer av den hjelpen som faktisk betyr noe. Roboten kan skifte sengetøy – så kan sykepleieren snakke med pasienten og være et medmenneske, sier Lysgaard.
– Hvis man tror på det gode mennesket, er det mye fint her, avslutter han.
