innlegg

Meldingen lover vekst – Ventetiden lover noe annet

Regjeringen vil gjøre Norge til et av verdens beste land å starte selskap i. Arbeidsinnvandringen falt til laveste nivå på 20 år – Jasvinder Sadana mener de nyhetene burde leses sammen

IT-arkitekt og sjefskonsulent, Jasvinder Sadana.
Publisert

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen sier Norge skal bli et av verdens beste land å etablere selskap i. Jeg tror på ambisjonen. Jeg lurer bare på hvorfor vi samtidig gjør det tregere for gründere som trenger folkene mest.

Stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, lagt frem er tydelig på dette punktet. Kapitaltilgang, mentorordningen og et sterkere virkemiddelapparat skal gjøre Norge til et foretrukket land å bygge selskap i. Jeg er enig i retningen. Samtidig meldte SSB i slutten av juni at arbeidsinnvandringen falt til 10.500 personer i 2025, det laveste på tjue år. Jeg synes de to nyhetene burde leses sammen, ikke hver for seg.

Mange prosesser tar for lang tid, og det sinker gründere. Meldingen lover vekst – Ventetiden lover noe annet.


Mangel på nøkkelpersonell

Jeg har bygget produkter i team der halve stemmen i standup var utenlandsk, og jeg vet hvor mye et prosjekt taper når den ene senior-utvikleren dere har ventet på i tre måneder til slutt takker nei til jobbtilbudet. Ifølge politiets egne tall tar en førstegangssøknad om arbeidstillatelse for faglærte og spesialister i dag opptil 16 uker hos SUA Oslo. For en oppstarts-bedrift som konkurrere om samme kandidat mot et selskap i Berlin eller Amsterdam, er tre og en halv måned ofte hele forskjellen.

Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide sa nylig at en av tre NHO-bedrifter mangler IKT-kompetanse, og at kompetansegapet kan bli enda større etter hvert som flere tar i bruk kunstig intelligens. Han etterlyste selv enklere regler for å rekruttere internasjonal spisskompetanse der norske virksomheter ikke dekker behovet selv. Jeg tenker at når bransjens egen toppleder ber om det samme jeg ser i praksis hver gang vi rekrutterer, er det verdt å lytte til.

Til investorene som leser dette vil jeg foreslå noe konkret: stil porteføljeselskapene spørsmål om hvor lenge de venter på nøkkelpersonell, ikke bare om runway og burn rate. Jeg tror ventetid på kompetanse er en driftsrisiko de fleste due diligence-prosesser fortsatt ikke fanger opp.

Jeg vil også være ærlig om noe jeg selv ble overrasket over da jeg sjekket det: skal en utenlandsk gründer søke om Innovasjon Norges oppstartstilskudd, så forutsettes et norskregistrert aksjeselskap. Det er en fornuftig regel av mange grunner, men den betyr også at støtteapparatet forutsetter at gründeren allerede er godt i gang med å etablere seg her, før han eller hun i det hele tatt kan søke om hjelp til å komme i gang.

Jeg tror ikke noen av disse tersklene er satt med vond vilje. Jeg tror de rett og slett er bygget for en tid da arbeidsinnvandringen var større og konkurransen om folkene mindre. Når 10.500 nå er det laveste tallet på tjue år, tror jeg det er verdt å spørre om systemet har fulgt med i tempoet oppstarts-verdenen faktisk lever i.

Fremskynd behandlingen av spesialisttillatelser

Jeg foreslår rolig og konkret: fremskynd behandlingen av spesialisttillatelser for selskaper som allerede har tilsagn om offentlig støtte eller ekstern kapital, og vurder om kravet om norskregistrert selskap kan komme etter første kontakt med virkemiddelapparatet, ikke før. Jeg kan ta feil i akkurat hvor stor effekten vil være, men jeg tror den er stor nok til å fortjene en plass i debatten om hvordan meldingen ambisjoner faktisk skal nå frem til dem den er ment for.

For meg handler ikke dette om å åpne grensene mer enn i dag. Det handler om at de reglene og fristene vi allerede har, bør henge sammen med målet regjeringen selv har satt: at Norge skal være et av de beste landene å bygge noe i. Jeg tror de fleste av oss, gründere, saksbehandlere og politikere, ønsker akkurat det samme.