innlegg

Hvis Oslo skal slutte å være innovasjonens lillebror, må vi finne vår egen unike retning

Leder for vekst og investeringer i Oslo&Co mener at Norge må spisse satsingen på innovasjon inn mot fire kritiske områder der landet faktisk har forutsetninger for å vinne globalt.

Leder for vekst og investeringer i Oslo&Co, Stephan Granhaug. Oslo&Co er en nærings­utviklings- og promoteringsbyrå eid og finansiert av Oslo kommune.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Når den nordiske innovasjonsdebatten raser, havner Norge nesten alltid i forsvarsposisjon. Vi ser med misunnelse mot Sverige, som spytter ut internasjonale tech-enhjørninger på løpende bånd. Vi ser mot Danmark, der Novo Nordisk-fondets milliarder finansierer et life science-eventyr vi bare kan drømme om.

Premisset virker spikret: Norge er en innovasjons-lillebror. Oslo mangler de uavhengige gründerne som starter i en garasje og ender med en gigantisk exit-gevinst. Vi har et lite og magert venture-miljø.

Men hviler dette premisset på en stor misforståelse? Måler vi Oslos kraft med helt feil linjal?

De usynlige superkreftene

Ser vi på de harde faktaene, burde Oslo vært Nordens økonomiske episenter. Hovedstaden huser Oljefondet – verdens største statlige fond. Ja, de har forbud mot å investere i Norge, men de tiltrekker seg resten av verdens finanssektor, utdanner en hær av finansielle talenter og har en global døråpner-kraft uten like. All verdens mektigste næringslivsledere og fondsdirektører setter seg på flyet til Oslo bare Tangen knipser med fingrene. I tillegg er Oslo Børs en global gigant innen energi og maritim sektor.

Likevel preges ikke Oslo av dette. I Stockholm er tech-kapitalen hyper-synlig. I København setter de industrielle stiftelsene premissene. I Oslo holder vi kapitalstyrken vår gjemt.

Ser du nøye på LinkedIn, oppdager du hvor de råeste teknologihodene i Norge faktisk kommer fra. Der svenskene skriver «Ex-Spotify» og «Ex-Klarna», skriver de flinkeste folka i det norske økosystemet noe helt annet. De skriver – eller burde skrive – «Ex-Schibsted», «Ex-Aker», «Ex-DNB», «Ex-Telenor». 

Våre unike inkubatorer – de virkelige «venture studios» i Norge

Mens vi har nistirret på poster om «gründer-opprøret», skattedebatt og en tynn venture-sektor, har Norges desidert mest vellykkede innovasjoner skjedd på innsiden av selskaper som har feiret både 50-, 100- og 200-årsdager. Norske industriaktører har i en årrekke vist at de mestrer intern inkubasjon og gründerskaping, der de etablerte kjempene fungerer som landets mest effektive arnested for tech:

Milliard-exitene: Schibsted undergravde sin egen forretningsmodell for å bygge FINN.no og skille ut tech-giganten Adevinta. Setter man målepinnen, rett etter finanskrisen (litt sleipt, men helt reelt), var Schibsteds verdiskaping over 50X fram til 2025! Aker startet Cognite for å løse egne industrielle dataproblemer, og leverte i juni 2026 norgeshistoriens største programvare-exit. Gjennom salget skapte de opp mot 800 potensielle gründere og såkorns-investorer, blant annet takket være et aksjeprogram med internasjonal flair.

Langsiktig maritim dyptech: Wilhelmsen har systematisk bygget opp og skilt ut maritime teknologiselskaper, og skapt Massterly (verdens første autonome skipsrederi) i samspill med Kongsberg. I mindre skala gjør Grieg Edge det samme akkurat nå – de bruker shipping-arven til å bygge dyp, grønn maritim teknologi fra bunnen av.

Fintech-monopolet: DNB svarte på trusselen fra globale giganter ved å inkubere og rulle ut Vipps over natten, og fortsetter å markere seg som en sterk støttespiller for Oslos og Norges oppstartsscene.

Telekom: I sine glansdager skapte Telenor milliard-exiter innen programvare (Opera), IT (EDB, i dag Tieto) og satellittkommunikasjon, for å nevne noen få. De hadde en ledende, internasjonal FoU-avdeling som var arnested for mange av tech-gründerne vi ser på ulike scener i dag.

Dette er kanskje Oslos største historiske gullkiste. Men her stopper også glansbildet. For hvis vi tror at dette går av seg selv, blir vi brutalt avkledd av naboene våre.

Løsningen: Venture og industri – hånd i hånd

Norge sitter på penger. Private formuer, bunnsolide familieselskaper, kapitalsterke industriselskaper og en institusjonell finanssektor med muskler. Det vi mangler, er systemene og tradisjonen for å sette denne kapitalen i arbeid over tid – i noe annet enn eiendom og ressursutvinning.

Dette er ikke en debatt der industrien skal slå venture-miljøene i hodet, eller omvendt. Tvert imot: Norges unike mulighet ligger i det tette samspillet mellom de to.

Vi har de siste årene lagt ned en formidabel innsats for å få venture- og oppstartssektoren i Oslo opp i fart. Det økosystemet som er bygget opp nå, er gull verdt. Men skal vi lykkes med å skalere neste generasjons kjemper, må vi slutte å lete etter «den neste Spotify, Lovable eller Klarna». Det er feil målestokk for norsk næringsliv.

Vi må koble den rå, smidige og risikovillige metodikken fra venture-sektoren med den dype domenekunnskapen, finansielle ryggraden og de faktiske dataene som finnes i industrien vår.

Vi trenger industrilokomotiver som tør satse som venture-investorer, og venture-investorer som forstår industriell logikk godt nok til å rigge seg for de lange, tunge løpene DeepTech og helseteknologi krever.


Hva skal så Oslo satse på?

Hvis Oslo skal slutte å være innovasjonens lillebror, må vi finne vår egen unike retning, bygget på de dype kompetansemiljøene som holder til i og rundt hovedstaden. Vi må spisse satsingen inn mot fire kritiske områder der vi faktisk har forutsetninger for å vinne globalt:

Livsvitenskap og helseteknologi: Der infrastrukturen på Gaustad må matches med kapital som tåler lange løp.

Klima og energi: Der Oslo Børs' finansielle tyngdepunkt må smelte sammen med morgendagens grønne teknologier og Oslo ry som ‘klimahovedstad’ utnyttes til fulle. 

Beredskap og sikkerhet: En sektor som krever dyp programvare, nye materialer, genial hardware og den ekstreme tilliten det norske samfunnet er bygget på.

Maritim teknologi: Der Oslo bygger den finansielle og strategiske arkitekturen på skuldrene av landets tunge kystindustri.

Vi har byggesteinene. Men vi må profesjonalisere måten vi setter dem sammen på. Det setter vi på dagsorden med et eget panel under Arendal-uka.