❞ AI-revolusjon på USAs nåde

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. 

Forrige fredag krevde amerikanske myndigheter at AI-modellen Fable 5 ble stengt for alle utenfor USA. Det amerikanske selskapet Anthropic hadde sluppet den bare dager før, og måtte trekke den for hele verden etter ordre fra det amerikanske handelsdepartementet, angivelig etter at noen fant en vei rundt sikkerhetssperrene.

Det er første gang en regjering har slått av en AI-modell mens den er i full bruk fordi det kan være et våpen.

I Europa er vi ikke engang enige om hva dette er. For noen er språkmodeller en revolusjon på linje med internett, for andre en maskin som gjetter neste ord. Mens vi diskuterer, behandler vi kunstig intelligens som en app vi bruker og en risiko vi skal regulere. Vi burde behandle den som et sikkerhetsspørsmål.

Internett ble en del av alt vi gjør nettopp fordi ingen eide det og ingen kunne slå det av. Kunstig intelligens vil bli like stort, men strukturen er omvendt: eid av noen få amerikanske selskaper, og med en av-knapp. Vår tids viktigste teknologi er altså noe en fremmed regjering kan skru av når den vil, og for oss utenfor USA ligger den viktigste infrastrukturen de neste tjue årene utenfor vår kontroll.

Vi kan gjøre noe med det. Når vi bestemmer oss for at noe handler om sikkerhet, finner vi pengene. Vi skal bruke over 1 800 milliarder kroner på forsvaret de neste tolv årene, på tvers av partigrensene. Det er mye penger, men til sammenligning har det blitt investert rundt 132 milliarder dollar, godt over 1 300 milliarder kroner, i Anthropic. Den ene summen forsvarer landet. Den andre bygger teknologien USA nettopp viste at de kan slå av når de vil. Vi kan mobilisere når vi må. Vi har bare ikke bestemt oss for at kunstig intelligens er viktig.

I stedet for å bygge, har vi valgt å leie ut. Norge har det resten av Europa mangler: verdens største statlige fond, billig og ren kraft, og god plass. Alt vi trenger for å eie denne teknologien selv. Likevel er vårt største AI-prosjekt et datasenter med hundre tusen GPU-er utenfor Narvik, Stargate Norway, der OpenAI satte navnet sitt på det, trakk seg før det åpnet, og Microsoft tok over. Amerikansk eierskap, norsk kraft.

Oljefondet er det tydeligste eksempelet på at vi behandler dette som finans, ikke sikkerhet. Det er store eierne i Nvidia, Microsoft og Apple, og tjener stort hver gang amerikansk AI vinner. Det er bygget for å speile verdensmarkedet, ikke for å satse på en norsk eller europeisk vinner, og kan ikke gjøre det selv om vi ville. Nasjonens største formue er altså investert i at avhengigheten vår fortsetter. Vi tjener penger på å miste kontrollen. Fondet bruker til og med AI fra Anthropic, selskapet bak modellen som nettopp ble stengt, til å overvåke sine egne investeringer.

Kunstig intelligens

Bekymret, men fattet: Norske AI-gründere reagerer på å bli utestengt fra de mest avanserte modellene

Selv når vi forsøker å bygge selv, gjør vi det halvhjertet. Europas store håp, franske Mistral, har hentet inn rundt tre milliarder dollar i hele sin levetid. Anthropic hentet seksti-fem milliarder i én eneste runde. Det er ikke en satsing, det er en gest. Vi sprer småsummer tynt utover mange prosjekter og kaller det en strategi, mens amerikanerne og kineserne konsentrerer kapitalen på noen få lag. Se på de åpne modellene hvem som helst kan laste ned og kjøre selv: de ledende er nå kinesiske, DeepSeek og Qwen, bygget for en brøkdel under amerikansk brikkeembargo. En europeisk «gjør det selv»-løsning betyr i praksis å bygge på kinesisk teknologi.

Dette er ikke et spørsmål om penger eller evne, men om hva vi velger å kalle det. Behandler vi kunstig intelligens som en app og en reguleringsoppgave, fortsetter vi å leie ut elvene og tjene på vår egen avhengighet. Poenget er ikke at staten skal bygge modellene selv. Poenget er at vi gjør det dramatisk enklere, og langt mer attraktivt, å bygge dem her: at vi investerer tungt i dem som faktisk forsøker, at oljefondet får satse på vinnerne i stedet for bare å eie dem, og at vi bruker krafta og kapitalen vår som et fortrinn for gründere, ikke som leieinntekt fra amerikanske datasentre. Norge er kanskje det landet som har best evne til å drive frem denne selvstendige framtiden for Europa.

Spørsmålet er om vi vil.

Internett ble en del av hverdagen fordi ingen kunne ta det fra oss. Denne gangen kan noen det, og forrige fredag gjorde de det. Vi kan fortsette å velge avhengigheten, eller vi kan bestemme oss for at dette er for viktig til å overlates til en av-knapp i Washington.

podcast

App-stunt ble til vibeoff-duell: – Kunne ikke la det stå ubesvart

Gründer

Digitale tvillinger: Konkurrerer om å bli først med første kunde