podcast

App-stunt ble til vibeoff-duell: – Kunne ikke la det stå ubesvart

Da Ruters AI-direktør kopierte DNB-appen på under to timer, svarte DNB med å kopiere Ruter-appen. Nå vil de bruke «vibeoffen» til noe mer.

Fra venstre: Nicolai Rygh i DNB og Umair Mehmood Imam i Ruter møtes nok en gang i ukens podcast.
Publisert

For noen uker siden fanget en aldri så liten AI-duell oppmerksomheten til Shifter-redaksjonen.

Det hele startet med at Umair M. Imam, gründer av Bineric AI og direktør for kvanteteknologi og AI i Ruter, la ut et innlegg på LinkedIn. I det viste han hvordan han hadde kopiert DNBs mobilapp på under to timer – og lagt til en AI-assistent for personlig økonomi.

For noen uker siden fanget en aldri så liten AI-duell oppmerksomheten til Shifter-redaksjonen.

Det hele startet med at Umair M. Imam, gründer av Bineric AI og direktør for kvanteteknologi og AI i Ruter, la ut et innlegg på LinkedIn. I det viste han hvordan han hadde kopiert DNBs mobilapp på under to timer – og lagt til en AI-assistent for personlig økonomi.

Kort tid etter svarte DNBs teknologidirektør for AI, Nicolai Rygh, med samme mynt: Han hadde vibe-kodet en Ruter-app.

Shifter valgte rett og slett å kalle seansen for en «vibeoff», og i ukens episode av Shifters podcast møtes de to duellantene til en lengre samtale om AI. 


Kunne ikke la være

Imam forteller at prosjektet startet med et enkelt spørsmål: Hvilke apper bruker han selv i hverdagen?

– Jeg har konto i DNB, jeg bruker Ruter, Spotify og andre apper jeg har et forhold til. Jeg var interessert i å se om jeg kunne gjenskape noen av appene jeg bruker til vanlig, og samtidig tenke på hva som kunne vært gjort annerledes rundt dem, sier han.

For DNB var det vanskelig å ikke svare, forteller Rygh.

– Vi var tydelige på at dette kunne vi ikke la stå ubesvart. Jeg syntes også det var veldig gøy at han valgte DNBs flaggskip-app. Det skapte den gode samtalen vi har hatt etterpå, sier han.

CTO i DNB Personmarked Nicolai Rygh og direktør for kvanteteknologi i Ruter Umair Imam har vibekodet hverandres apper.

Møttes til kaffe

Etter app-duellen møttes de to til kaffe. Ifølge Imam handlet samtalen mindre om hvem som hadde laget den beste kopien, og mer om hvordan store norske selskaper faktisk jobber med AI.

– Den samtalen handlet mest om hvordan vi jobber, hvordan Ruter bruker AI, hvordan DNB bruker AI, og hvilke utfordringer vi står i. Jeg syntes det var en veldig fin oppfølging av posten, sier Imam.

Rygh mener Norge trenger flere slike samtaler.

– Vi er ikke konkurrenter. Vi leverer ulike typer tjenester, men som et forholdsvis lite land i en stor global konkurranse, tror jeg det er viktig å ha en samfunnsdebatt om hva AI er, hva AI ikke er, og hvordan vi kan bruke teknologien til å bygge smartere løsninger og bedre tjenester, sier han.

Begge mener også at flere selskaper kan ha nytte av å slippe folk utenfra løs på egne tjenester.

– Det å få ikke-bankfolk til å tenke på hvordan appen og tjenestene våre bør tilbys, er veldig lærerikt. De ser det på en annen måte, sier Rygh.

Han understreker samtidig at det er stor forskjell på en prototype og en faktisk mobilbank.

– En demo på to timer og en mobilbank som folk stoler på med lønna si hver eneste dag, er to ganske forskjellige ting. Det vanskelige er ikke nødvendigvis skjermene, men alt du ikke ser, sier han.

AI-agent i mobilbanken

DNB jobber allerede med en AI-agent som skal leve inne i mobilbanken. Rygh beskriver den som en personlig rådgiver i lomma.

– Vi går fra en reaktiv chatbot til en proaktiv chat, som for eksempel kan si fra hvis du har brukt nok penger på kaffe latte, øl eller noe annet du har satt budsjett på i mobilbanken, sier han.

I en tidlig versjon skal agenten blant annet kunne hjelpe brukere med å sperre kort.

– Vi har ambisjoner om at det skal komme i år, men alle bitene må på plass først. Teknologien ligger der, og ansatte tester det, men det må være bra nok før vi slipper det ut, sier Rygh.

Vil simulere reisemønstre

Hos Ruter har AI-arbeidet pågått i flere år. Imam forteller at selskapet har gått fra maskinlæring til generativ AI, egne språkmodeller og nå også AI-agenter.

Et mulig bruksområde er å simulere hvordan folk beveger seg hvis en T-banelinje stenges, eller hvis det oppstår avvik i trafikken.

– Da trenger vi en syntetisk representasjon av den norske befolkningen, og AI-agenter som kan oppføre seg som den syntetiske befolkningen. Med slike agenter kan vi simulere hvordan folk vil bevege seg hvis en linje stenges, sier Imam.

Han mener vibe-koding først og fremst er nyttig for å teste ideer raskt.

– Vibe-koding har blitt noe man bruker for å prototype en idé og forstå hvor stor den er, hvor mange parametere som er involvert, og om dette er en idé man bør bruke mer tid på, sier han.

Stemningen mellom de to duellantene er god og begge håper flere vil drive med litt vibeoff fremover.

– Gir folk superkrefter

Begge mener AI allerede endrer måten ansatte jobber på.

– Tidligere, hvis man hadde en idé til et prosjekt og så et problem i organisasjonen, måtte man gå til lederen sin, be om finansiering, få folk inn og starte et prosjekt. Nå kan man se et problem, vibe-kode en løsning raskt og spare organisasjonen for mye tid, sier Imam.

Rygh beskriver skiftet som stort.

– For meg er dette et skifte på linje med overgangen til sky. Vi gir de riktige menneskene superkrefter, sier han.

Samtidig tror han ikke teknologien fjerner behovet for flinke folk.

– En del av jobbene vi har i dag, kommer til å bli dramatisk endret. Men jeg tror vi fortsatt kommer til å trenge flinke folk, sier Rygh.