– Det føles helt ubeskrivelig at PST endelig har tatt ut siktelse mot Telenor

PST og Kripos har siktet Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar, og for overtredelse av sanksjonsloven. Hovedkontoret ransakes i dag.

– Begge forholdene knytter seg til Telenor-konsernets tidligere virksomhet i Myanmar. Ingen enkeltpersoner er siktet eller under etterforskning, skriver Telenor i en børsmelding.

PST og Kripos bekrefter etterforskningen i en pressemelding. De opplyser samtidig at de ransaker hovedkontoret til selskapet på Fornebu i dag.

Ramsalt kritikk fra Rustad

Den norske gründeren og investoren Stian Rustad har vært høylytt i sin kritikk av Telenor etter at utleveringen ble kjent. Nå takker han andre som har vært med på å løfte frem telegigantens utlevering av kundedata i en Linkedin-post.

– Det føles helt ubeskrivelig at PST endelig har tatt ut siktelse mot Telenor i Støre/Vestre/Telenor-skandalen, skriver Rustad som er kritisk til at pressen ikke i større grad har omtalt regjeringens rolle i saken.

Telenor-aksjen faller på børsen etter at nyheten om etterforskningen ble kjent.

Men kritikken mot Telenor er ramsalt. Det er anlagt et søkmål på 130 millioner kroner fra Telenors tidligere kunder i Myanmar mot telegiganten. Rustad skriver at Telenor forsøkte å få saken avvist av retten fordi kundene ikke hadde nok midler til å dekke Telenors saksomkostninger. 

– Jeg syntes dette var så utrolig råttent gjort at jeg gikk inn som medgarantist for saksomkostningene, skriver Rustad.

Det har ikke lykkes Shifter å bekrefte påstanden om at Telenor forsøkte å få saken avvist på grunn av saksomkostningene. Informasjonssjef i Telenor, David Fidjeland, svarer at det er en pågående rettsprosess og at det derfor ikke er naturlig for dem å kommentere på Shifter spørsmål om påstanden fra Rustad stemmer.

Støtter kampen mot telegiganten

Siktelsen gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten i perioden fra militærkuppet 1. februar 2021 og fram til salget av Telenors heleide datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) 25. mars 2022.

– Bakgrunnen for siktelsen er at det fra TML gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, samtidig som regimet stod for omfattende overgrep mot deler av sivilbefolkningen, skriver politiet i pressemeldingen.

I fjor donerte han 10 prosent av aksjene i Oyatel til WorldFreedomFund.org for å støtte ofrene etter utleveringen. Da han delte en lenke til en NRK-sak om et søkmål fra kunder i Myanmar, var Rustad kritisk til både pressen og regjeringens håndtering.

Nylig meldt han på Linkedin at han solgte hele Oyatel til et svensk selskap. Fondet fikk dermed rundt 8 millioner kroner. 

– Det svenske børsnoterte selskapet som overtar Oyatel vil også videreføre Oyatels filantropiske arbeid. Abonnementet der overskuddet går til ofrene i Myanmar videreføres, støtten til ofrenes rettssak mot Telenor fortsetter og abonnementet skal også lanseres i Sverige, skrev Rustad.

Den ferske siktelsen for overtredelse av sanksjonslovgivningen dreier seg om at salget av TML inkluderte sanksjonert overvåkingutstyr uten at Utenriksdepartementet hadde tillatt et slikt salg.

Klokken 15 i dag holder PST og Kripos en pressekonferanse i Kripos' lokaler. De vil ikke kommentere saken ytterligere før dette.

– En tragedie

Telenors informasjonssjef David Fidjeland vil ikke si noe om etterforskningen.

– Vi vil selvsagt samarbeide fullt ut med etterforskningen og er positive til at saken skal bli grundig gjennomgått. Før politiet har fullført sin etterforskning er det ikke naturlig for oss å kommentere dette nærmere, sier Fidjeland til Panorama.

– Militærkuppet var en tragedie for folket i Myanmar, der vi opplevde å bli satt i en umulig situasjon uten noen gode alternativer. Ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Vi opplevde at vi ikke hadde et reelt valg, og at vi ikke kunne sette våre ansattes liv i fare.

I en tidligere post på Linkedin fnyser Rustad av den samme forklaringen som Telenor nå har fremsatt igjen. 

– For det første var det kun én nordmann igjen i landet da salget ble gjennomført. Å bruke denne ene personen som begrunnelse opp mot tusenvis av demokratiforkjempere fremstår som forsiktig sagt etisk problematisk. Når det gjelder de flere hundre lokale ansatte, så kan man selvfølgelig heller ikke sette dem foran tusenvis demokratiforkjempere slik som Telenor har gjort og i hvert fall kan ikke Norges regjering sette noen Myanmar-liv fremfor andre. Dette er jo deres «Max Manus» ere som ble angitt av Telenor, skriver Rustad. 

At det var én nordmann igjen igjen i Myanmar etter kuppet virker til å ha substans ifølge spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til regjeringen i fjor.

Militærkupp

Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.

Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.