Markedet har tatt en betydelig endring i 2022 og mange selskaper har en mye tøffere jobb med å hente egenkapital, spesielt fra ventureinvestorer. Men til tross for mørke skyer og mange VC´er som sitter på gjerdet: Startuplab ser både lyspunkter og nye finansieringsmuligheter.

Gisle Østereng er investeringsdirektør i Startuplab Ventures og har daglig dialog med gründere.

– Det man trodde ting var verdt i fjor, gjelder ikke lenger, og det må vi ta innover oss. Samtidig er det eksempler på at pendelen har gått for langt i negativ retning, sier han.

Østereng tegner mens han forklarer hvordan verdsettelsene i det norske økosystemet for oppstartsbedrifter har endret seg siden Startuplab Ventures begynte å investere i 2013.

Verdsettelsene skjøt først i været - nå dundrer de mot bakken

Den gangen var finansieringsbeløpene små, og verdsettelsene lave - i hvert fall sammenliknet med dagens nivåer. Som tidligfase-investorer flest priser de ikke startups slik man gjerne regner på modne selskaper. Det er ting som team, teknologi, moment og størrelse på potensielt marked som står sentralt.

Over årene økte beløpene som investorer var villige til å gå inn med gradvis, og verdsettelsene fulgte etter.

Så i 2020 gjorde markedet et byks. Og i 2021 flommet rett og slett for mye penger inn til oppstartsselskapene.

Investorene konkurrerer hardere om de beste gründerselskapene

– En del selskaper ble nok luftig priset, og mange tok nok inn for mye kapital i fjor. Det var ikke sunt for noen, sier Østereng.

Slik han ser det er situasjonen nå omvendt. Renter og inflasjon er opp, nåverdien av fremtidige kontantstrømmer er ned. Det gir mye lavere SaaS-multipler enn før, og dermed også lavere prising av vekstselskaper. Det dukker opp i de tidligste investeringsrundene, og mange venturefond er redde for å gå tom for penger i et år med nervøse finansmarkeder.

Dermed er det fristende for investorene å tilby investeringer hvor utvanningen blir mye høyere enn før - men det er ikke lurt verken for gründerne eller investorene, mener Startuplab.

Faren er at selskapet blir mindre investerbart for neste runde.

– Så må man ut med dyre opsjoner til nøkkelansatte i senere runder, og det gagner hverken selskap eller investor.

Han nevner ikke navn, men forteller at selskaper som mente de var verdt rundt 100+ millioner kroner for bare noen måneder siden, nå gjerne får tilbud om kapital til en verdsettelse rundt 50 millioner kroner.

Investoren som gir gass i krisetid: – Momentum har ikke endret seg hos oss. Tvert imot.

Ikke alle straffes like hardt, prisene spriker veldig for tiden. Startuplab har observert runder som prises på 2020-nivå, men også runder på 2013-nivå.

Må tilpasse seg den nye virkeligheten

Nå er han opptatt av at gründerne er raske med å tilpasse seg landskapet de befinner seg i. Og det er et landskap hvor venture-selskapene tviholder på pengene og stiller mye tøffere krav enn for bare noen måneder siden.

– Selv om VCene har mye penger, snakker med selskapene og kjører prosesser som om investeringene skal skje, så viser det seg at det er ekstremt vanskelig å få noen til å ta lead i investeringsrundene, advarer han og varsler om at rundene dermed tar veldig mye lenger tid å gjennomføre, noe som kaster bort gründernes dyrebare tid.

Med kapitaltørken i markedet er det klart at stadig flere gründere kjenner på desperasjonen.

– Noen investorer ser den desperate situasjonen og bruker det til å be om større eierandeler.

Østereng forteller at ikke alle VC’er som i fjor stod på scenen og sa at en gründer ikke skal ta mer enn 20-25 prosent utvanning per runde vil gi det samme budskapet i dagens marked.

Oda trekker i bremsen

Planen var å gå inn i «blitzscaling-modus» og ta Finland og Tyskland med storm. Men så kom kapitalkrisen. Nå går enhjørningen fra galopp til trav, mens den største konkurrenten henter kjemperunde.

– Vi vet det er enkelte VCer som krever runder med utvanning på betydelig mer enn 25 prosent nå. Og vi mener det er viktig at gründerne vet konsekvensene det har for senere runder, sier han.

Så langt har Startuplabs portefølje klart seg godt, men teamet er forberedt på en tøffere høst og vinter hvor det ikke er gitt at alle selskaper vil lykkes med finansieringsrundene.

– Det blir en krevende høst og vinter for mange, og akkurat nå er ikke VCene svaret, men se heller mulighetene i dagens marked, sier han. – Hadde jeg vært gründer nå, hadde jeg vurdert andre kapitalkilder - og de finnes i større grad enn noen gang.

– Rist eierne

Østereng mener eksisterende eiere, corporate venture og formuende familier med investeringsselskaper (family offices) må kjenne sin besøkelsestid for å gjøre det han omtaler som «svært gode investeringer i et marked som er repriset, og hvor kvalitet og dealflow er bedre enn noen gang».

Han mener det er viktig at disse gruppene tar ledelsen i rundene.

– Gründere må løfte eierne opp etter halsen og riste dem til de tar 30 til 50 prosent av runden. Samtidig har vi en del rike arvinger og tidligere gründere der ute som kan bidra enda mer, sier han.

Offentlig støtte og lån kan også fungere i en knipe.

– Men jeg ville ikke pådratt meg personlige garantier i låneavtalene. Det er en uting og kan føre til at en gründer som ikke lykkes, aldri prøver igjen på grunn av mange år med nedbetaling og av hensyn til egen økonomi.

– Folk som maste om å få investere i høst, holder nå tilbake

Tradisjonelle selskaper må få opp øynene for muligheten

Østereng tror det er begrenset hvor langt ned markedet skal. Norsk næringsliv går bra. Energisektoren nyter høye priser. Bygg, anleggs- og eiendomsbransjen har for alvor fått opp øynene for proptech gjennom egne investeringsarmer, såkalt corporate venture (CVC).

– Dette er en super anledning til å ta en større posisjon. Jeg tror det er mange som ikke har oppdaget den kilden ennå, sier Østereng som jevnlig gjennomfører samlinger med en rekke CVCer som har knyttet seg til Startuplab.

For eksempel går flere av de tradisjonelle strøm- og energiselskapene rundt i gangene i Startuplab. Dette er selskaper som har mer cash enn vanlig etter ett år med rekordhøye strømpriser.

Stor oversikt: Slik takler vekstselskapene krisen

Bilbransjen har også vært aktiv i det siste. Petter Hellman i Møller Mobility investerer aktivt i konsepter som truer egen virksomhet.

Venter på en generasjon med «enhjørning-erfaring»

Rådet fra Startuplab er å finne en investor som har god forståelse for hva akkurat deres selskap driver med. Det øker sjansen for at de vil bidra med kompetent kapital.

På lengre sikt er Østereng veldig optimistisk på vegne av det norske startupmiljøet. Da vil effektene fra de første norske enhjørningene (unoterte selskaper verdsatt til over en milliard dollar) bli synlige i økosystemet - spesielt etter hvert som de blir solgt.

– Vi er trygge på at det kommer til å skje innen 10 år. Bare se på Baltikum etter at de første selskapene ble solgt der. Vipps dukket det opp 30 nye selskaper fra tidligere ansatte med «unicorn-erfaring». Vi ser allerede avleiringer fra Klarna og iZettle i Sverige. Det er bare å glede seg.

«Skyfalls overlevelses-guide: Etter å ha vært gründer i megaproblemer, vet jeg at rådene er gode»