Kapitalkrise
Oda trekker i bremsen
Planen var å gå inn i «blitzscaling-modus» og ta Finland og Tyskland med storm. Men så kom kapitalkrisen. Nå går enhjørningen fra galopp til trav, mens den største konkurrenten henter kjemperunde.
Matlevering fra Oda øker, men ekspansjonen i Europa skal nå foregå i et litt lavere tempo.
Foto; Oda.
Den pågående kapitalkrisen påvirker selv de aller største startupene i den norske andedammen. Dagligvareinnovatøren Oda skal etter planen hente vekstkapital i år, men ser behov for å ta seg litt bedre tid.
«Blitzscaling-modus»
Våren 2021 gikk Softbank og Prosus inn med to milliarder kroner i Oda. Samtidig ble det presentert planer om å gå inn i Finland og Tyskland.
– Investorene har ingen krav, men en forventning om rask vekst. Vi har knekt koden, og nå handler det om å vokse så fort som vi er i stand til. Jeg tror utfordringen for oss nå, ikke er knyttet til logistikk, men til oppskalering av organisasjonen, sier Karl Munthe-Kaas til Shifter da dealen er signert.
Men en sprukket tech-boble senere ser ting litt annerledes ut.
I mai 2022 sier Oda-styreleder Birger Magnus til Shifter at kapitalmarkedet for scaleups har endret seg dramatisk. Mens det fortsatt er ny kapital tilgjengelig, er risikoviljen redusert og tidshorisonten blitt kortere.
Vil ta seg bedre tid
Nå er det klart at Oda ser behov for å trekke i bremsen.
På spørsmål fra Shifter om hvordan Oda påvirkes av uroen i markedet, svarer leder for kommunikasjon og samfunn, Simen Sletsjøe at markedet er mer urolig nå, og at fjoråret var sjeldent sterkt.
– Vi har likevel fortsatt god vekst og har investert mye i underliggende teknologi som gjør oss effektive. Det er noe som verdsettes i et tøffere marked.
Sletsjøe bekrefter at planen om å hente kapital i 2022 står ved lag, men at det er snakk om å gå frem i et lavere tempo enn planlagt.
– Vi skal hente kapital i løpet av året, og må sånn sett forholde oss til at kostnaden av kapital øker, nå som renten har steget og kapitalmarkedene har falt. Når kapital blir dyrere vil man investere mindre aggressivt i vekst, det gjelder oss også, sier Sletsjøe.
Mens de opprinnelige planene var å lansere i Finland i 2021 og Tyskland i 2022, er de nye signalene fra selskapet at ekspansjonen i Finland og Tyskland fortsetter, men hastigheten skal tilpasses.
– Hva betyr det helt konkret?
– Det betyr at det vil ta lengre tid. Samtidig fortsetter vi å videreutvikle operasjonen og teknologiplatformen for å fortsette å være i verdenstoppen på effektivitet, som også er viktig for videre vekst, sier Sletsjøe.
Lavere fart kan fortsatt bety at selskapet skal bevege seg raskt. I 2021 økte Oda omsetningen med 25 prosent fra rundt to milliarder til 2,5 milliarder kroner. Og mens selskapet hadde rundt 500 ansatte ved inngangen til 2021, var det rundt 1000 ansatte ved inngangen til 2022. Planen var å doble dette tallet enda en gang i 2022.
Usikre investorer
Mens Oda fortsatt er klare på at modellen fungerer, pleier Karl Munthe-Kaas å minne om at interne tall viser pluss per vare solgt og at Oda har markedsledende lagereffektivitet, er noe av problemet at store investorer kanskje vil ha problemer med å følge opp investeringene sine.
Softbanks Vision Fund hadde allerede investert i de norske selskapene Kahoot og Autostore da de gjorde investeringen i Oda. Men det som da var et av verdens største VC-fond på 100 milliarder dollar, har hatt et tøft år.
Den største eierposten i Softbank er kinesiske Alibaba som fondet har eid i mange år og som bidratt til kraftig verdiøkning for eierne. Men det siste året har verdien på Alibaba falt dramatisk og med det stilt Softbank i en vanskelig situasjon.
At også alt av børsnoterte tech-selskaper i porteføljen har falt med 60-70 prosent, gjorde at Softbank-eier Masayoshi Son fulgte nøye med på betingelsene i låneavtalene som krevde at den totale verdien av eiendelene ikke burde komme under en viss grense i forhold til gjelden.
I sum har Softbank måttet skalere ned investeringstakten i år.
Eierandeler i Oda per siste emisjon i 2021
Kinnevik: 21%
Rasmussengruppen: 19%
Gründere: 21%
Softbank: 13,3%
Prosus: 13,3%
Andre: 8,6%
Rema: 4%
Den andre storeieren Prosus er også bygget på verdiøkningen i et stort kinesisk selskap. Det Sør-Afrikanske selskapet Naspers sitter på rundt 30 prosent i Wechat-eier Tencent. Men siden eierposten alene vokste seg like stor som summen av alle de andre selskapene på Johannesburg-børsen, valgte Naspers å opprette et nytt holdingselskap i Nederland kalt Prosus. Dette selskapet har solgt noen små prosenter av Tencent og investert i startups, blant annet Oda.
Kinnevik er største eier sammen med gründerne
Birger Magnus minte i mai på at Oda har flere investorer å lene seg på enn Softbank og Prosus. Ved forrige emisjon var det svenske Kinnevik som var største eier med 21 prosent, mens Rasmussengruppen stod med 19 prosent.
Shifter har i skrivende stund ikke fått svar på sin henvendelse til Rasmussengruppen, men investor relations Torun Litzén i Kinnevik sier at de er stolte aksjonærer i Oda og at de er imponert over hvordan Oda har utviklet forretningen sin og sin operasjonelle effektivitet. Utover det kommenterer ikke Kinnevik fremtidige investeringsplaner.
Konkurrenten hentet 220 millioner euro
Munthe-Kaas har selv utpekt nederlanske Picnic og tsjekkiske Rohlik som to mulige konkurrenter i Europa. Mandag denne uken ble det klart at Rohlik får inn 220 millioner euro i ny kapital fra belgiske Sofina og flere av de eksisterende eierne.
Sofina har tidligere investert i blant annet Last mile-aktøren Gorillas.
Pengene skal ifølge bransjestedet Retaildetail.eu gå til innkjøp av elektriske varebiler og automatisering av distribusjonssentrene.
Samlet har Rohlik nå fått inn en halv milliard euro fra investorer. I fjor omsatte konsernet for 490 millioner euro, altså det dobbelte av Oda. Veksten var 53 prosent fra året før.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
