Selskapet som i fjor erklærte seg som Norges første «fullblods enhjørning», etter at de levde opp til samtlige av de ganske så smale og strenge unicorn-kriteriene, har hatt en eksplosiv vekst i året som har gått.
Nå forteller gründer Karl Munthe-Kaas om en enorm pågang fra investorer etter at selskapet kom på lista over enhjørninger, unoterte vekstselskaper verdt over en milliard dollar (pluss en del krav til, altså). Mer om det etter en liten gjenoppfriskning og videreføring av fjorårets vennskapelige, men dog noe små-såre unicorn-diskusjon. For hvis noen spør, er Karl Munthe-Kaas klar for å ta en ny runde på akkurat det.
– Det er mulig definisjonen av en «unicorn» bare er for spesielt interesserte, men for oss handler dette om selve gründerdrømmen. Vi startet helt alene, på bar bakke. Det tok år med slit, høy personlig risiko og kraftig motstand, sier Karl Munthe-Kaas om fjorårets diskusjon om hvem som fortjener å bli titulert det mytiske dyret.
Han viser til at det har vært mange i Norge som har sagt at Oda aldri ville lykkes.
– Hver kunde, kollega og investor måtte kjempes for og overbevises. Derfor var vi så stolte av å få unicorn-betegnelsen, og av samme grunn tror jeg det er en viktig inspirasjon og målsetting for mange i miljøet, forteller Munthe-Kaas.
Rivalen
Hovedrivalen i å være først ute var altså Cognite, milliardselskapet startet av John Markus Lervik og Aker. Dersom man skiller ut eller starter et datterselskap fra en stor organisasjon, så innebærer det gjerne at man starter med en enorm intern kunde, tilgang til data, personell og finansiering fra start, påpeker Oda-gründeren.
– Det hele gjøres med betydelig mindre personlig risiko. Det mener jeg er en ganske annen reise, og derfor er jo også Cognite ikke tatt med i for eksempel Dealrooms unicorn-oversikt.
Han påpeker at store selskaper relativt ofte skiller ut forretningsområder.
– Da kalles det vanligvis «intrapreneurship», og er ekstremt viktig for norsk økonomi. Schibsted er et klassisk eksempel. Det Aker og Cognite har gjort i tillegg, er å ta den siste finansieringen eksternt fra velrennomerte venture-investorer, snarere enn å finansiere alt selv. Det har gjort at de er tatt opp på noen av listene over globale unicorns, hevder Oda-gründeren.
– Til slutt er det et paradoks at børsnotering gjør at man ekskluderes fra alle listene, selv om jeg mener man da i realiteten har vært gjennom den samme reisen som oss. Kahoot er jo et eksempel på det.
Investor-pågang
Utover fjoråret har det kommet flere selskaper som har krysset en milliard dollar i verdi, og mange av dem med kjente globale investorer. Dette gir oppmerksomhet og positive nettverkseffekter til det norske gründermiljøet. Munthe-Kaas presiserer at unicorn-fokuset er en god ting for Norge.
Lista over enhjørninger er en viktig referanse for de internasjonale venturekapitalistene, og at det ikke kun handler om heder, ære og et ettermæle i historiebøkene. Det å være blant de rundt 900 selskapene i en slik eksklusiv klubb skaper en dynamikk, også for Oda.
– Det siste halve året har vi fått henvendelser fra sikkert over hundre investorer og det meste av toppsjiktet blant venturefond er representert.
– Men har dere ikke allerede de dere trenger?
– Jo, men vi kommer til å trenge mye mer kapital fremover, og det er viktig å opprettholde en god dynamikk på investor-siden. Så det er greit å få inn en eller to til, selv om vi er enormt fornøyd med de eksisterende, sier Oda-sjefen, og viser til de massive investeringene dagligvareselskapet skal gjøre i de nye markedene – blant annet i Finland og Tyskland der det nå bygges opp nye lagre.
– Vi tok inn bare én milliard kroner inn i selskapet i år, og fremover bygger vi en helt ny infrastruktur for handel i Nord-Europa. Til sammenligning har andre selskaper vi konkurrerer med på kontinentet tatt inn mellom tre og ti milliarder.
«Roadshows»
Henvendelsene blir sjelden til møter med en gang. Det blir som oftest med at Oda-sjefen takker for interessen, og sier at han kommer tilbake til dem.
– Hadde vi tatt alle disse samtalene løpende, hadde vi ikke gjort noe annet enn å være i slike møter. Vi må samle det i mer strukturerte «roadshows». Investorene på sin side vil passe på at de kommer på listen av de som tas med der, sier Munthe-Kaas.
Han spår at Oda også i år vil være blant de norske selskapene som vil hente mest kapital.
– Vi skal nok komme på en pallplassering, om det ikke blir gullmedalje hvert eneste år. Børsnotering er en løpende vurdering, men så langt er markedene så sterke at det ikke har vært nødvendig.
Ansattvekst
Resultatene for 2021 er ikke helt klare for offentliggjøring ennå. Oda-gründeren forteller imidlertid om en eksponentiell utvikling i selskapet, etter hvert som det blir flere markeder, og at det vil skje mange ganger så mye i år som i fjor.
Ved årsskiftet hadde Oda i overkant av 1000 ansatte. Ved inngangen til 2021 hadde selskapet 496 ansatte. Når 2022 går mot slutten, tror Oda-Karl at han vil ha godt over 2000 ansatte i konsernet.
Flest av de nyansette blir i Tyskland, men også i det globale plattform teamet ansettes det kraftig. I tillegg ansettes det mange i Finland og Norge.
– Dette er industribygging, fastslår Karl Munthe-Kaas.
– Det tok oss en milliard kroner å bygge teknologien, operasjonen og markedet for å komme opp på en skala her i Norge som gjør oss lønnsomme. Når vi nå skal bygge ut i nye land og markeder som er mer enn ti ganger større, kommer det til å kreve dertil større investeringer.
