Hva er den optimale ruten for et bud som skal innom et visst antall stoppesteder og starte og ende på samme sted?
«Handelsreisendeproblemet» (The traveling salesman problem), et av de mest studerte innen optimalisering, har ingen kjent løsning, men det er mulig å komme frem til gode svar ved å vurdere alle tenkelige alternativer mot hverandre. I hvert fall opp til et nivå. Når antall stoppesteder øker, øker også kompleksiteten. De vanskeligste problemene er uløselige med dagens datakraft.
En måte å komme rundt det på har vært å lage algoritmer og teknikker (heuristikker) som raskere siler ut de minste aktuelle rutene og «gjetter» på små og store steg i retning mot bedre løsninger.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
For tre år siden jobbet Adil Rashid, Martin Simensen og Asgeir Berland sammen om en optimeringsalgoritme som kunne effektivisere ruteplanlegging i Oda.
De undersøkte spørsmål som hvilken sekvens bilene burde kjøre i, og hvilke ordre som burde gå på hvilke biler. Dagligvareutfordreren hevder å være «state of the art» innen ruteplanlegging i dag.
Mens Rashid og Berland ble værende i Oda, gikk Martin Simensen, som har skrevet en masteroppgave om optimering og fått den publisert i Journal of Heuristics, videre til logistikkstartupen Wanda.
Så, vinteren 2023, kom de tre sammen igjen og startet Eroo.
– Optimeringsproblemer som ruteplanlegging blir stadig vanskeligere å løse dersom man skal få ut alle besparelser. Her mener vi det fremdeles er et stort potensial, men det krever teknologi som effektivt kan håndtere flere og mer komplekse regler enn tidligere. Det ønsker vi nå å løse med Eroos produkt, sier Rashid om hvorfor de ville bli gründere.
Internasjonalt går utviklingen rasende fort, og teamet er ikke alene i Norge heller. Både Visma Resolve og Spider Solutions er lokale konkurrenter som utvikler optimeringsalgoritmer.
Kjøpt opp av Aidn
Men livet som frittstående gründere skulle bli kortvarig. For allerede seks måneder senere har nå helsestartupen Aidn kjøpt en majoritetspost på rett over 50 prosent av det ferske selskapet.
Ingen av partene i transaksjonen ønsker å kommentere kjøpesummen.
Aidn lager digitale pasientjournaler for pasienter og pårørende som skal være i stand til å snakke sammen på tvers av helse-siloer, noe norsk helsevesen har slitt med å realisere på tross av luftige og årelange ambisjoner.
Scaleupen er en to år gammel corporate venture-satsing fra Kernel, eierselskapet til DIPS, som leverer digitale løsninger til sykehusene. Kernel er igjen eid 77 prosent av Wilhelmsen-familien og syv prosent av Diakonhjemmet.
– En viktig del av verdiforslaget er å hjelpe kommunene med å enklere håndtere et stadig økende behandlingsbehov og samtidig imøtekomme kvaliteten brukerne forventer. Eroos optimeringsteknologi vil kunne bidra til å oppnå dette, sier Rashid.
Arbeidet med den nye teknologiplattformen har i stor grad foregått under radaren og ute i tolv samarbeidskommuner, blant annet Vestvågøy, Stavanger og Nittedal. Målet er å tilby produktet til markedet neste år.
– Aidn kjøper et seks måneder gammel selskap og teknologien dere har utviklet. Kjøper de seg egentlig bare et utviklerteam her?
– Nei, vi skal ta med oss teknologien og fortsette på den. Det å få tilgang til data, brukere og viktige problemstillinger er en drøm. Det gir oss muligheten til å akselerere utviklingen av vårt produkt og samtidig hjelpe Aidn med å lykkes i et viktig samfunnsoppdrag, sier Rashid.
Digitale løsninger innen helse har nådd et knekkpunkt
Produktdirektør (CPO) i Aidn, Marius Røstad, mener kjernesystemene i helsevesenet er utdaterte.
– Vi skal lage mer helhetlige ehelsesystemer som løser mange av utfordringene som kommunene står i, og som gir et bredere fundament for samhandling på tvers, sier han.
Under Arendalsuka skal Aidn demonstrere med konkrete eksempler hvordan den evige ambisjonen om «en innbygger - én journal» kan oppnås.
– Det er gjort masse arbeid med alt fra juridisk til teknisk fra myndighetenes side, nå tror jeg vi har nådd et knekkpunkt hvor man kan få riktig informasjon til riktig tid. Man skal ikke trenge å lete etter informasjon i en rekke forskjellige dokumenter.
Men hva skal Aidn med optimeringsalgoritmer?
– Hvis du ser på noen av de store utfordringene, som for eksempel en sterkt voksende eldre befolkning, er det en kjensgjerning at folk må bo lengre hjemme. Vi vil få et helt annet pleiebehov fremover, og da tror vi alt av optimalisering som kan bidra til at helsearbeidere får bedre oversikt og kontroll samt reduserer tiden brukt på prosesser, vil være nyttig.
Røstad kartla markedet og så på en del forskjellige aktører før valget falt på Eroo.
– Avgjørelsen er basert på teknologien og hva de har gjort tidligere i Oda og Wanda, sier han. – Vi kjøper et selskap som skal bygges videre, og vi har opsjoner på å kjøpe oss opp ytterligere.
