– Hvis en startup har både «gründer» og «medgründer» får jeg inntrykk av at det er et slags hierarki, og det er fundamentalt feil i en startup der strukturene skal være flate, sier Marcus Nickelsen, i 6AM. 

Gjennom akseleratoren som holder til i Trondheim har han fulgt en rekke startups. 

Han mener en oppstart kun kan ha én «gründer». Dersom det er flere i teamet skal alle kalles for «medgründere»: 

– En «founder» kan også taktisk «dele ut» en «medgründer»-tittel til et team-medlem for å maksimere insentivet og eierskapet til selskapet. Men da må man endre sin egen tittel til «medgründer», understreker Nickelsen. 

Ut fra det Shifter har erfart består diskusjonen han her snakker om – altså hvem som skal omtales som gründer og medgründer i startups – av sprikende meninger. 

En som ikke ser ut til å være helt enig med han er Jarle Kvamme, som var med på å bygge sensor-oppstarten Disruptive Technologies. 

Se en liste over de ulike gründermodellene Shifter har identifisert nederst i saken!

En gründer, flere medgründere? 

Disruptive Technologies ble først stiftet i 2013 av Erik Fossum Færevaag. I deres tilfelle er det kun han som omtales som gründer, mens Kvamme og andre som kom inn i ettertid omtales som medgründere. 

Kvamme forteller til Shifter at han selv har lagt merke til at det er forskjellige måter å gjøre dette på, men at det for deres del ble helt naturlig å gjøre det slik: 

– Erik hadde visjonen, var initiativtager og grunnla selskapet, altså gründer. Etter at selskapet var etablert, startet han jakten på personer innenfor forhåndsdefinerte disipliner som han ønsket å ha med i selskapet. Da disse kom inn i ettertid, var det naturlig å kalle dem for medgründere. 

– Om alle hadde vært med å starte selskapet på samme tid ville det vært mer naturlig at alle hadde tittelen medgründere, men det var altså ikke tilfellet med Disruptive Technologies, forklarer han. 

– Et team 

SportAI, en oppstart som leverer sports-teknikk analyser ved hjelp av AI, har valgt å gjøre det på en helt annen måte: I deres tilfelle blir nemlig alle i teamet omtalt som gründere. 

Oppstarten ble stiftet i 2023 av blant annet Lauren Pedersen, Andreas Thome, Felipe Long og Espen Agdestein. 

Til Shifter forteller Pedersen at hverken hun eller teamet har tenkt noe særlig over problematikken før: 

– Vi har bare tenkt at vi skulle starte en bedrift sammen, svarer hun. 

Hun forteller likevel at det føles naturlig å omtale alle i teamet som gründere for deres del: 

– Jeg tror alle som er en del av teamet, spiller en viktig rolle. Alle føler på ansvar og har ambisjoner for selskapet. Derfor tror jeg ikke vi må ha én founder. 

– Ingen av oss kunne gjort dette alene og vi kommer alle inn med våre styrker. Så jeg tror det er en styrke å ikke ha kun én gründer og at vi er et team som kan bygge på hverandres styrker. 

– Jeg trenger dem og de trenger meg, understreker Pedersen. 

Sjelden en problematikk

Kristian Jul Røsjø, general partner i Antler, påpeker at de fleste gründerteamene de investerer i er medgründere når de danner team, og dette har sjelden vært en problematikk.

– Mye av grunnen handler nok om at brorparten av vår portefølje er bygget hos oss igangsatt av gründerteam som starter samtidig. Da blir det naturlig at alle er medgründere, sier han. 

Som hovedregel oppfordrer Antler gründere til å insentivere alle på teamet likt som medgründere fra starten av. 

– Mange av gründerne som kommer inn har allerede begynt å jobbe på en idé. Noen ganger har de startet selskapet før de kommer til Antler og onboarder en medgründer i løpet av tiden de er hos oss, sier han og fortsetter: 

Gründerne fra Mexico og Sør-Afrika satser mot vinter-OL

– I de fleste tilfellene forstår idéopphaveren at vedkommende er helt avhengige av en vel så sterk og komplimentær medgründer. 99 prosent av arbeidet ligger uansett frem i tid, understreker han. 

Nickelsen påpeker også at å dele på tittelen medgründer sammen med eierandeler gir insentiver for verdiskaping, spesielt dersom et nytt team-medlem er kritisk viktig for at selskapet skal vokse. 

– Som et eksempel gjorde jeg noe lignende da jeg i 2021 startet å lage produkter til sjakkspillere. Etter rundt seks måneder møtte jeg en som ville bli med på prosjektet, og vi skrev en «founders-agreement» der vi begge var medgründere og delte eierskapet 50-50, sier han og understreker: 

– Jeg gjorde dette fordi jeg innså at hans bidrag kunne løfte prosjektet vesentlig og ønsket å insentivere han. 

Eierskap og ansvarsfølelse 

Sven J. Kolstø, partner i investeringsselskapet med det i denne sammenheng klingende navnet Cofounder, mener ansvarsfølelsen er viktig når det kommer til hvem som skal omtales som «gründer». 

– Som gründer er du ansvarlig, mens man som medgründer gjerne har et snevrere ansvarsområde du er spesielt dyktig på. Men når lyset slås av er det gründeren som må «trylle». 

Kolstø påpeker også at han selv aldri har vært borti problematikken og har heller aldri tenkt noe særlig over det.

– Det faller seg som regel naturlig. Jeg tror ikke så mange gründere bryr seg så mye om tittelen. Det de bryr seg om er å få til ting. Har du den «driven», er du gründer. Fokus på å bygge selskap foran titler er lurt tenker jeg, sier han og fortsetter: 

– Som investor legger jeg ikke for mye i hva folk kaller seg, men det er likevel viktig å forsøke å forstå om det innebærer at det er folk som kan løfte selskapet. Er det fem personer som alle har den driven, er det sinnssykt bra. 

Lite å si

Her er sakene gründerne vil påvirke før valget

Også Røsjø understreker at problematikken sjelden har noe å si for investorene. Han tror heller at eierskaps-fordelingen kan ha mer å si for senere-fase-investorer: 

– Av og til vil kanskje en senere-fase-investor stusse dersom det er en gründer som har dramatisk større eierandel enn medgründeren. Da vil kanskje investoren lure på om man ikke vurderer medgründeren sin som sterk nok, sier han og fortsetter:

– Som investor ville jeg kunne være noe bekymret for at den som har mindre eierandel skal bli demotivert over tid. Spesielt i de periodene der det går skikkelig bra og man ikke får like stor oppside som den andre gründeren, på tross av at man jobber like mye og leverer like bra. 

Han mener likevel at skjevt eierskap i enkelte tilfeller kan gi mening: 

– Der vi ser en skjevhet i eierskap selv fra tidlig-fase er typisk når man har en meget erfaren gründer som kanskje allerede har gjort en exit eller to, eller en gründer som har kommet langt i utviklingen av IP eller produkt. Da er det mer naturlig at den personen har litt større eierskap. Det tror jeg også medgründerne som oftest har forståelse for.

Finn din «gründer-modell»:

Det er riktignok ikke «like mange måter å dele ut titler som det er selskaper», men det er mange nok. Her er noen av de vi i Shifter har funnet.

1.«Solo-modellen»: 

Den som fikk ideen er «gründer» og ingen andre får noen tittel som har «gründer» i seg.

2. «Solo-modellen light»:

Den som fikk ideen er «gründeren», og alle som blir spurt om å bli med i den aller tidligste fasen, får status som «medgründere».

3. «Sammen-modellen versjon én»:

Alle som var med i den aller første tiden kaller seg «gründere».

4. «Sammen-modellen versjon to»: 

Alle som var med i den aller første tiden, kaller seg «medgründere».

5. «Raushets-modellen»:

Alle som har sentrale roller frem mot at selskapet er sikret suksess eller i det minste en slags overlevelse, blir «medgründere».

6. «Bytte-modellen»:

Flere kaller seg for gründer, men hvis noen av de opprinnelige slutter, får erstatterne kalle seg «medgründere» av strategiske årsaker for selskapet. 

7. «Investor-modellen»:

Når tidlig-investorer kaller seg «medgründere».

8. «Kjendis-modellen»:

Er når kjente personer av ulik art får tittel som «medgründer» og noen ganger «gründer», selv om de bidrar i svært varierende grad i byggingen av selskapet, men det ser bra ut på papiret. 

Sondo leder stjernelag av investorer inn i norsk startup som vil «gjenoppfinne kodingen»

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.