Sandwater ble opprettet som venturefond i desember 2021 med et mål om å hente og investere rundt 750 millioner kroner i samfunnsnyttige tidligfasebedrifter, enten de jobber for å oppnå klima- og energi-målene, driver innen helse eller gjør en samfunnsnyttig forskjell på andre måter. 

Nå er fondet lukket for nye investorer og fasiten klar: Investorene går inn med 1,4 milliarder kroner, nesten over det dobbelte av målsetningen. Beløpet setter Sandwater ettertrykkelig på Europa-kartet. Ikke bare er det en av de største summene hentet av et «førstegangsfond» i Norden, det er trolig en av de største for et nytt VC-fond i Europa det siste året.

Sandwater-partner Tom Even Mortensen slår seg på brystet, men bare med en hånd. 

– Vi har vært flinke, men jeg vil ikke påstå at vi er mye bedre enn andre. Vi har gjort en del riktig, og så har vi hatt mye flaks, særlig med timingen, sier han. – Da kapitalmarkedet mørknet, var vi allerede over kneika.

Han forteller at det var flere av investorene som ivret for å heve ambisjonsnivået på runden.

– Målet var i utgangspunktet å hente nok til å virkelig hjelpe selskapene. Da vi nådde 750 millioner relativt raskt, allerede før sommeren 2022, fikk vi troen på at dette kan vi gjøre større, sier han. – Nå har vi et fond med kapasitet til å følge de viktige selskapene lenger.

EU, adel og svenske pensjoner 

Kapitalstrømmen skyldes først og fremst at en rekke store investorer har troen på Sandwaters fremgangsmåte. En stor del stammer fra EUs investeringsfond EIF, det svenske pensjonsfondet Första AP-fonden (AP1) og investeringsselskapet LGT, som blant annet forvalter formuen til Liechtensteins prinsefamilie. 

De statlige norske investormiljøene, Nysnø og Investinor er også eiere i fondet, ved siden av familie-forvaltermiljøene i Stein Erik Hagens Canica og Lærdal-familien i Stavanger. En rekke private personer fra eierfond (private equity) i Norden har også kommet til. 

I sum kan 60 prosent av kapitalen spores tilbake til institusjonelle investorer, mens 50 prosent har bakgrunn fra internasjonale investorer. 

Sandwater-partner Kristian Melhuus er klar på at den tidlige aksepten fra blant annet EIF gjorde det enklere for andre investorer å komme med. 

– EIF blir den største investoren. Det blir spennende å jobbe med dem, sier han og viser til at EU-investeringen også er en politisk fjær i hatten til den gang sittende Solberg-regjeringen som rakk å ratifisere EuVeca-forordningen sommeren 2021. 

Sandwater ble det første norske EuVeca-fondet og har brukt den plattformen for å nå ut til investorer i Europa. Teamet bekrefter at de ikke endret på forvaltningshonorarer eller på den såkalte carry-strukturen, som for øvrig er koblet til impact-mål, for å få inn den ekstra kapitalen.

Skygger ikke unna hardware

Det er ikke lett å skille seg ut for et nordisk impactfond for tiden, men Sandwater har meislet ut en nisje blant investorene.

Vilje til å ta i hardware-investeringer, får deler av æren av Tom Even Mortensen.

– Vi har hatt en tydelig strategi om hva vi skal investere i helt siden starten, og det innebærer at vi ikke har vært redde for å gå inn i kapitalkrevende prosjekter innen hardware, som for eksempel klimatech. Og så har markedet kommet mer og mer etter, sier han. 

Slik vil norske Sandwater investere en milliard i gründere som løser vår tids største kriser

Melhuus viser også til viljen de har til å satse på hardware-prosjekter. 

– Vi har fått kime på at vi liker hardware. Det har gitt ringvirkninger i økosystemet og blant andre gode medinvestorer. 

Bruker metodikk fra buyout og nettverk

Sandwater skiller seg også ut på andre måter. Flere av team-medlemmene er erfarne folk med fartstid fra oppkjøpsfond. 

– Vi har med oss en velutviklet arbeidsmetodikk derfra, og den er litt mer uvanlig i venture, sier Melhuus. 

En konsekvens er at teamet tidlig og mer aktivt jobber opp senere-fase investorer, samt banker og andre kilder til fremmedkapital som potensielt kan komme inn i casene etter hvert. Tilbakemeldingene fra porteføljeselskapene går på at Sandwater har flere råd på flere områder enn andre mer typiske venturefond. 

Melhuus løfter også frem behovet for å finne gode syndikater å investere sammen med.

– Nå er det blitt enda viktigere for selskapene at investorene samarbeider seg imellom og sitter på en solid kapitalbase, sier han.

Sandwaters utstrakte nettverk kom også i søkelyset i høst. I en sak i Dagens Næringsliv ble det blant annet pekt på at ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor, Therese Steen, var deltager i Sandwaters forløper som investorfelleskap. Saken kom opp i kjølvannet av en rekke saker rundet manglende opplysning av eierskap blant statsråder og deres familiemedlemmer.

– Hvordan påvirket den saken dere? 

– Det er naturlig at det spekuleres rundt enkeltpersoner, men den saken omhandlet ikke Sandwater spesifikt. Vi ble dratt inn i det, og totalt sett fikk det null effekt for oss, sier Mortensen.

Fra såkorn til internasjonal ekspansjon

Sandwater investerer i nordiske og europeiske selskaper i alt fra sen såkornfase og opp til serie B, altså når et selskap har nådd en viss modenhet med flere betalende kunder og har begynt å ekspandere i utlandet. 

Så langt er rundt 500 millioner kroner investert i 13 selskaper i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Nederland innen alt fra robotteknologi til biogass, beite-tech og batterier. Planen nå er å investere de gjenværende 900 millionene i 7-12 ytterligere selskaper, samt følge opp porteføljens kapitalbehov. 

Da Sandwater ble etablert, var det på en grunntanke om at det er tilstrekkelig med kapital for selskaper i de tidligste fasene, men på langt nær nok i skaleringsfasen frem til et selskapene kan drive kommersielt, særlig innen klimatech. 

Gründeres avkastning på livsverket halveres med «typisk norsk utvanning»

Morten Korsveien i Sandwater peker også på det globale kapitalgapet. 

– Vi ligger langt bak 2030-målene. Og skal vi ha noe håp om å få til noe, må flere løsninger skaleres forbi «the valley of death». Det er ventet at vi trenger å investere fire prosent av BNP, altså 6.000 milliarder dollar per år for å nå 1,5-graders målet.

Sandwater-teamet følger reguleringen på klimaområdet, både i EU og USA tett. De siste årene har de to regionene kommet i en form for konkurranse om hvem som kan gi de mest lukrative subsidiene. 

Teamet på totalt syv personer ser konkurransen som positiv, selv om det er noe uavklart hva som blir utfallet. Mens EU stadig øker presset, blant annet med investeringer og kravene i den grønne taksonomien, har tilbudet om subsidier i USAs New Green Deal skapt usikkerhet rundt hvor batterifabrikker og vindparker bør lokaliseres. 

– Det er selvsagt uheldig at vi får diskusjoner rundt støtteordninger mer enn selve problemene. Men dette er ikke ferdige diskusjoner. Både EU og Norge må forholde seg til det som skjer i USA, og vil svare på det, sier Tom Even Mortensen.

Fondet styres etter EUs Artikkel 8-standarder. Det innebærer blant annet at klima- og andre samfunnsnyttige effekter fra investeringene må rapporteres.

Kun spilt 10 minutter av kampen

Tom Even Mortensen er tydelig på at det fortsatt er tidlige dager for Sandwater. 

– Vi har spilt 10 minutter av fotballkampen. Det har vært en god start, men det er lenge igjen. 

Planen fremover er å fortsette i samme spor og med samme takt. På sikt er det naturlig å tenke på neste fond og veien videre for Sandwater. 

– Om noen år er vi fullt investert og kanskje har vi også noen vellykkede investeringer i porteføljen. Da kan vi sette oss ned og tenke på hva som er neste skritt. 

En tanke er å bygge en større franchise rundt Sandwater-konseptet. 

– Det er litt tidlig å si, men det er ingen tvil om at mye av jobben gjøres i fond 1. Det er her vi legger grunnmuren for alt som kan komme etter, sier Mortensen.