kapital
NVCA-rapport: Norsk pensjonskapital halter etter Norden i venture og oppkjøp
Pensjonsfond har stått for rundt 18 prosent av kapitalen til norske PE- og VC-fond de siste årene – lavere enn i Sverige, Danmark og Finland. Det meste kommer dessuten fra utlandet.
Publisert
Det går frem av en ny rapport Oslo Economics har utarbeidet for Norsk venturekapitalforening (NVCA).
Rapporten kartlegger pensjonskapitalens rolle i det norske markedet for private equity og venturekapital, og konkluderer med at tilførselen både er lavere og mer ustabil enn i sammenlignbare land.
Rapporten slår også fast at en økning på ett prosentpoeng av samlet pensjonskapital til PE og VC isolert sett tilsvarer 30 milliarder kroner i økt kapitaltilgang.
I perioden 2007–2024 utgjorde pensjonsfond i snitt 18 prosent av samlet kapitalinnhenting til norske PE- og VC-fond. Andelen lå på 21,3 prosent i Danmark, 25,7 prosent i Sverige og 27,8 prosent i Finland.
På europeisk nivå er andelen rundt 21 prosent, og i USA er pensjonsfond ifølge NVCA blant de viktigste investorene i unoterte selskaper.a
– Når pensjonskapital er underinvestert i unoterte selskaper i Norge, betyr det en svakere kapitaltilgang til norske oppstarts- og vekstbedrifter. For pensjonsselskapene innebærer det en høyere risikokonsentrasjon i investeringsporteføljene, sier Allon Groth, administrerende direktør i NVCA.
Mest fra utlandet
Mesteparten av pensjonskapitalen som går inn i norske PE- og VC-fond, kommer fra utenlandske investorer. Norsk pensjonskapital sto i hele perioden for i underkant av 2 prosent av samlet kapitalinnhenting til private equity-fond og rundt 3 prosent til venturefond. Tilsvarende tall fra Sverige er 2,5 prosent til PE og nær 11 prosent til venture.
Venture-segmentet er særlig magert: Etter 2016 har det vært svært lite pensjonskapital inn i norske venturefond, og i flere år – 2012, 2015, 2018, 2019 og 2024 – var det ingen registrerte investeringer fra verken norske eller utenlandske pensjonsfond. Lav andel pensjonskapital til venture er også en europeisk tendens. Snittet i Europa er 6 prosent til venture, mot 21 prosent til PE samlet.
Datagrunnlaget kommer fra Invest Europes European Data Cooperative, supplert med tall fra Finans Norge, SSB, OECD og intervjuer med KLP, DNB Livsforsikring, Storebrand Livsforsikring, Oslo Pensjonsforsikring og svenske SVCA.
3000 milliarder i potten
Samlet norsk pensjonskapital under forvaltning er rundt 3000 milliarder kroner, fordelt på kollektivporteføljer (1548 milliarder), produkter med investeringsvalg (936 milliarder) og pensjonskasser (544 milliarder, 2024-tall).
Rapporten peker på at Norge ligger lavt på OECDs statistikk over allokering til kategorien «Annet» – som inkluderer eiendom, infrastruktur, private equity og venturekapital.
I 2024 utgjorde denne kategorien 3,5 prosent av norsk pensjonskapital, blant de laveste i utvalget. Til sammenligning lå Japan, Danmark, Tyskland og Østerrike over 40 prosent.
– Den samlede norske pensjonskapitalen utgjør om lag 3000 milliarder kroner. Selv små endringer i forvaltningen kan få stor betydning for kapitaltilgangen til norske oppstarts- og vekstbedrifter, sier Groth.
Ikke regulering som hindrer
Oslo Economics konkluderer med at det i liten grad er regulering som hindrer livselskaper og pensjonskasser i å investere mer i unoterte aktiva. For kollektivporteføljer med langsiktige forpliktelser er det få regulatoriske begrensninger, og forvalterne kan i prinsippet velge fritt mellom aktivaklasser.
Oslo Pensjonsforsikring trekkes frem som eksempel. Selskapet har 1,8 milliarder i norsk og 10,7 milliarder i utenlandsk private equity.
KLP, med over 1000 milliarder i forvaltningskapital, hadde ifølge årsregnskapet rundt 51 milliarder i private equity ved utgangen av 2024.
Også blant de kommunale pensjonskassene er andelene merkbare. Bergen kommunale pensjonskasse hadde 1,2 milliarder, Trondheim 5,6 prosent av kollektivporteføljen og Bærum 5 prosent.
For produkter med investeringsvalg er bildet et annet. Daglig prising og høye likviditetskrav begrenser eksponeringen mot illikvide aktiva. DNB opererer med 10 prosent illikvide investeringer i flere av sine pensjonsprofiler, hvorav private equity utgjør 2,5 prosent.
Mye går ut av Norge
Rapporten peker også på at en betydelig del av de norske livselskapenes PE- og VC-eksponering kanaliseres til utenlandske fond, ofte gjennom forvaltere med globale eller nordiske mandater.
Storebrands private equity-eksponering rettes ifølge rapporten i all hovedsak mot utenlandske fond, mens DNBs unoterte eksponering er hovedsakelig global med en øvre ramme for Norden.
NVCA viser til at både EU og Storbritannia de siste to årene har trappet opp samarbeidet med pensjonsbransjen for å styrke innovasjons- og vekstkapital. Britiske myndigheter har fått på plass Mansion House Accord, der 17 pensjonsselskaper har forpliktet seg til å investere 10 prosent i infrastruktur, eiendom og private equity innen 2030.
– Skal Norge og Norden lykkes med omstilling og bli mindre avhengig av kapital og teknologi utenfra, må vi ta bedre i bruk vår egen langsiktige eierkapital. Pensjonskapital søker på sin side meravkastning og bred diversifisering. Her er det et godt grunnlag for tettere samarbeid mellom våre bransjer, sier Groth.
Ber om innspill
Rapporten peker på flere mulige forklaringer på det lave nivået i Norge. Begrenset erfaring med unoterte investeringer, en investeringspraksis som tradisjonelt har favorisert børsnoterte verdipapirer, og krav til likviditet og daglig prising i produkter med investeringsvalg, er blant forklaringene.
NVCA ber nå om innspill fra pensjonsbransjen og kapitalforvaltere.
– Norge har et stort behov for langsiktig omstillingskapital, pensjonskapitalen er betydelig, og regelverket gir handlingsrom. Da er det all grunn til å diskutere hvorfor vi skiller oss ut, og hvilken rolle pensjonskapitalen bør spille, sier Groth.
