søkemotor
Har undersøkt Claude og ChatGPT – slik mener han du blir AI-synlig
GEO eller SEO 2.0. Uansett hva du kaller det, har AI-tjenestene endret hvordan folk søker opp selskaper. Nå jobbes det med å bli synlig i de nye søkeplattformene.
Markedsføringsbyrået M51 har kommet ut med sin første, av det selskapet selv håper blir en kvartalsvis, evaluering av hvordan ledende AI-modeller omtaler og forstår seg på norske selskap.
M51 har stilt 2500 spørsmål til Claude, Gemini og ChatGPT om norske bedrifter innen forskjellige bransjer. Funnene har de lagt ut på Hugging Face, åpne for alle. Datasettet har 253 prompts, 1.768 modellsvar og 1.718 verifikasjoner.
– Det vi prøver på her er å forstå hvordan man blir sitert i AI. Dette er et prosjekt som vi håper vi kan lage i mange år, og som også andre kan bidra inn til, sier daglig leder Daniel Ervig i M51 til Shifter.
Hvordan havne på AI-listene
For når en daglig leder i et selskap spør en AI-plattform «gi meg beste regnskapsbyrå», får personen en liste med selskaper, allerede før man finner ut av hvilke selskaper som finnes. M51 prøver å finne ut av hvordan selskapene havner på disse listene fra AI-ene.
– LinkedIn er klart på topp, etterfulgt av strukturerte datakilder som Proff og Gule sider. Da er det jo interessant å tenke på at det er mange selskap som ikke har en LinkedIn-strategi overhodet, sier Ervig.
Fordi LinkedIn viser seg å være et viktig datasett for AI-søkene, tror Ervig at det er noe å hente ved å gjøre noe så enkelt som å få de ansatte til å ha konkrete stillingsbeskrivelser på sine private profiler. En annen ting han peker på er å gå gjennom den enkle selskapsinformasjonen.
– Det er to ting som er enkelt; sjekk at bransjekoden på Proff er riktig, og tenk bevisst på hva de ansatte skriver i LinkedIn-profilene sine. Tenk litt logisk på hvilke naturlige koblinger man kan skape. En jobbtittel som er forståelig for en språkmodell uten å vite så mye mer kontekst, sier Ervig.
Et annet praktisk steg han anbefaler, er å legge en LLM-txt-fil på nettsiden til selskapet. Altså en ren tekstfil som beskriver hva bedriften driver med, som gjør det enklere for AI-agenter å lese og forstå innholdet, uten å måtte prosessere hele nettsiden. For Ervig er klar på at AI-en ønsker den enkleste vei.
Kan skape problemer
Spørsmålet om AI-søk, eller det som blir kalt GEO (Generative Engine Optimization), nå vil endre markedsføringsbransjen, er for lengst tatt. Markedsføringsselskapene er godt i gang med å tilby kunder AI-tjenester. Men vet vi egentlig hvordan det påvirker synligheten for selskapene?
– Det er nok relativt mange aggregeringsstartups der ute som nå får et lite problem. Driver du med sammenligningstjenester og har bygd deg opp rundt SEO, må du nok snu forretningsmodellen, eller bruke betalt annonsering i større grad. Jeg har snakket med mange der som sier de nå sliter, uten at jeg skal nevne navn, sier gründer og daglig leder i Odins.ai, Geirr Lødemel Tvedt, til Shifter.
Odis.ai er en plattform som samler data fra markedsaktiviteter for å hjelpe markedssjefene der ute med å fordele budsjettet best mulig mellom ulike kanaler.
– Hverdagen blir nok veldig annerledes for markedsførere. Mye tid vil bli frigjort, man slipper å lære seg så mange verktøy, men må tenke mer strategi og hvor budsjettene skal gå. Tilfeldigvis bra for oss da, for da kan de komme hit for å få oversikten, ler Lødemel Tvedt.
Men Odins.ai-gründeren påpeker at det er krevende med de nye AI-verktøyene å måle effekten av synligheten, ettersom man beveger seg noe bort fra den vanlige «klikk»-statistikken.
– Det er jo SEO 2.0 dette her, men med litt andre kilder. Vi ser at det er blitt viktigere med LinkedIn og Reddit i B2C, mens det på B2B vil være disse større samlingssidene som G2 og Gartner. Og akkurat som at det var mange som ble rike på SEO, kommer det til å være mange som får til dette og. Det blir en ny profesjon, sier Lødemel Tvedt om GEO.
Google endrer søket
Under en nylig I/O-konferanse fra Google presenterte tech-selskapet en massiv ombygging av søkemotoren. I stedet for den tradisjonelle blå lenkesamlingen som dukker opp, vil brukerne i større grad bli møtt av interaktive opplevelser, generative grensesnitt og AI-agenter som gjør jobben for deg.
Den nye søkeopplevelsen drives av Googles ferske modell, Gemini Flash 3.5, samt selskapets nye utviklerplattform for agenter, kalt Google Antigravity.
Undersøkelsesfunn
I funnene til M51 viser det seg at det ofte er de største selskapene som dukker opp i spørsmålene som er stilt. Noe som er naturlig da de dukker opp flere steder, med flere mennesker på for eksempel LinkedIn som gir omtale.
– Hvordan skal mindre selskaper kunne konkurrere mot de store i markedsføring fremover da?
– Jeg tror det blir enda vanskeligere. Jeg har ikke noe godt svar på det enda, men det er noe vi prøver å finne ut av med denne evalueringen, sier Ervig.
Han forklarer at det i store bransjer som IT og jus, er det de store aktørene som dominerer, nesten uansett hva man spør om. Mens det i netthandel er enda mer ekstremt. Selv når de spør om norske nettbutikker, dukker internasjonale aktører som Shopify opp.
– Norske bedrifter må ha en klar, målrettet strategi. Og man vil ikke se den gi effekt neste uke. Det kan faktisk gå så langt som et år før det skjer noe med den jobben man gjør i dag. Men man burde begynne nå. De som tar AI-synlighet på alvor de neste to-tre årene, vil få en fordel, sier Ervig.
Gemini best
I undersøkelsen til M51 viser det seg at det var Gemini som var best på de norske bedriftene, mens det kanskje noe overraskende var Claude som hallusinerte mest.
– Det overrasket oss litt hvor dårlige disse modellene er på å forstå norske sektorer og bedrifter. Spesielt Claude, som mange tenker på som den beste AI-en, er den som hallusinerer mest.
– Googles Gemini viste seg å være den som var best til å referere til norske bedrifter og hva de driver med. Forklaringen kan kanskje være at Google gjennom mange år har samlet strukturert data om norske bedrifter via tjenester som Google Ads og Google My Business, spekulerer Ervig.
Likevel understreker han at de ansatte i M51 bruker Claude i det daglige arbeidet. Spørsmålene i prosjektet ble også generert gjennom Claude Opus 4.7, den nyeste modellen fra Anthropic. Før de ble manuelt validert av temaet.
Markedsføring mot maskiner
I veien videre tror Ervig at markedsføringen vil være todelt. Én strategi rettet mot mennesker, og én mot maskiner. Selv tror han sistnevnte vil bli viktigst.
– Spør du ChatGPT og den sier at dette virker som et bunnsolid selskap som virkelig vet hva de driver med, så tror du mer på det, enn om du får en annonse på Instagram som sier det samme, sier Ervig.
Og som Lødemel Tvedt tidligere nevnte, tror han GEO vil bli en ny profesjon som folk og oppstarter vil tjene gode penger på. Han har allerede begynt å se andre gründere jobbe målrettet med AI-synligheten sin.
– Jeg vet om en gründer som prøver å være med på alt av podcaster fordi LLM-ene transkriberer podcasten, og da igjen blir en kilde hos LLM-en. Men hvem vet om det er podcast eller Reddit-spam som blir greia fremover. Det jeg vet, er at de aller fleste mest sannsynlig sitter der ute og lurer på hvordan de skal bli funnet av LLM-ene, sier Lødemel Tvedt.