hardware
I denne garasjen lages verktøyet de beste i verden står i kø for
Marius Heier ville bevise at han kunne lage verdens raskeste fjernkontroll fra garasjen i Flateby. Nå selger han kontroller verden over, med proffer i USA som hovedkunder.
Publisert
«Har du ikke et Marius board, så har du ikke sjans», sier en av verdens beste Call of Duty-spillere i et klipp online. Call of Duty-serien har over 400 millioner solgte eksemplarer, og har måneder med over 100 millioner aktive brukere, i følge Store Norske Leksikon.
«Marius board. Høres jo mistenkelig norsk ut», tenker Shifters journalist. Og jaggu er det ikke det.
I en garasje i Enebakk
I lille Flateby i Enebakk, på toppen av fjellet (ja, Flateby har fjell), møter Shifter Marius Heier. Mannen bak Marius board.
– Under pandemien ble det en del playstation-spilling, og USB-kontakten på kontrollene ble ødelagt. Jeg bestemte meg for å fikse det selv ved å lage en USB-C-konvertering og la det ut på Youtube. Det viste seg å være noe folk ville kjøpe, forteller Heier på vei inn i garasjen, som han har gjort om til en slags teknologi-lab som er fullstendig lys- og lydtett.
– Hva koster en enebolig på Østlandet? 4-5 millioner? Det er jo helt sinnsykt å bruke 20 prosent av arealet sitt på å ha en bil stående der, sier gründeren om det som er kontorplassen hans.
Inne i garasjen glemmer man både litt tid og sted, og det kan føles som man er inne i et slags casino som stenger ute virkeligheten. Forskjellen er vel at dette er for spesielt interesserte spillnerder, kontra gamblere.
(Se bilder av garasjen og produktet i en bildekarusell lenger ned i artikkelen).
USB-C-konverteringen lagde Heier for hånd i garasjen, der han endte opp med å lage 10.000 kort til kontrollere som han solgte. Da kom spørsmålet «hva med joystickene? De begynner å drifte av seg selv etter litt bruk, kan du fikse det?»
Etter å ha lagd nye joysticker som skal vare lengre, og være generelt bedre, fant han også ut hvordan han kunne gjøre dem mer responsive. Videoen av joystickene på Youtube fikk over 2 millioner seere. Da kom idéen: «Hvis jeg kan lage verdens raskeste joystick, så kan jeg lage verdens raskeste fjernkontroll også».
Selv beskriver han arbeidet som å bevise at man kan lage noe som er bedre enn alt annet på markedet, selv fra garasjen i Enebakk.
Inne i bunkeren
I garasjen møtes man av 3D-printere, hydrauliske maskiner og hjemmelagde roboter. Heier fremstår som en slags Reodor Felgen-type, om Flåklypa hadde dreid seg om gaming, da.
Likevel går det an å sammenligne det Heier driver med og prakteksemplaret til Felgen, Il Tempo Gigante. For det er mye av de samme prinsippene som gjelder, når det kommer til å gjøre en racerbil og en spillkontroller raske.
– Det første jeg tenkte var hva er det man kan kutte ut i en kontroll? Man trenger jo ikke lyd, og den må ikke være trådløs. Hodetelefonene kan man koble rett i PC-en. Man trenger ikke motorer, det skrur de fleste av uansett. Så jeg strippet kontrollen for alt som var unødvendig, og det er jo det som er hemmeligheten. Jo mindre compute, jo lavere forsinkelse blir det, sier Heier.
Han begynte å eksperimentere med ulike chiper, og særlig billige kinesiske chiper relatert til RISC-V teknologi, da mye vestlige løsninger var dyrere og ikke så tilgjengelig for en fattig gründer. Han startet med Raspberry Pi-kort og så kjapt at det var relativt enkelt å slå Sonys Playstation-kontroller, nettopp fordi de inneholder mye teknologi som gir høyere forsinkelser.
Fikk beskjed om å betale inn hele boliglånet: – Har aldri vært drevet av økonomi
Arbeidet med kontrollen pågikk i noen år, men før den tid hadde Heier hoppet av en toppjobb i Hafslund/Fortum, der han jobbet med å utvikle programvare mellom eiendomsmeglere og strømselskapene, og senere med venture-rådgivning og teknologioppgaver tett på konsernledelsen.
Han forlot selskapet sammen med en kollega for å bygge noe nytt og eget innen strømselskap, men etter et par år gikk de andre tom for både energi og penger. Da ble Heier stående igjen alene. Han pivoterte da til å jobbe med hardware, blant annet med robotmotorer, motorstyring og egne robotløsninger. Men dette ble det ikke store penger av.
– Jeg har aldri vært drevet av økonomi, selv om penger er ekstremt viktig. Utviklingen av det jeg har holdt på med, ble da i stor grad finansiert av sparepenger, som ble brukt opp. Jeg havnet bakpå med regninger og levde ekstremt presset økonomisk. Men jeg så samtidig at det var utvikling og at jeg var på rett vei, sier han.
Særlig én faktura har satt spor. DNB ville kreve inn hele boliglånsbeløpet hans i én regning. Da fikk han sjokk. Heldigvis ordnet det seg med en telefon til banken, som godtok én månedsinnbetaling i stedet.
– Jeg manglet jo kapital da, så jeg bygde alt selv i starten. Jeg loddet og monterte kontrollene for hånd, og det har gjort at jeg har optimalisert produksjonsprosessen ned til hver minste detalj. Jeg har også bygd egne maskiner som for eksempel er mer effektive enn de maskinene man får kjøpt ute på markedet. Jeg bygde nok i hvert fall 1000 kontrollere for hånd, før jeg fikk penger nok til å kjøpe noe fabrikkprodusert, sier Heier.
Salg, Youtube og Patreon
Underveis har Heier livnært seg gjennom å lage Youtube-videoer som blant annet viser hva han har gjort, hvordan andre selv kan bytte ut komponenter, eller bruke Heiers komponenter og bytte selv. Dette har også gitt ham en spesielt investert følgerskare.
– Hva gjorde du med penger i den tiden mellom jobb og før kontrollene dine begynte å selge?
– Som sagt var det sparepenger da. Så solgte jeg USB-C-kortene. Og så var det støtte fra Patreon-følgere. At de sto i det, måned etter måned, og det eneste jeg kunne komme med var «trust me bro», det betyr mye for meg. De var de første som ble sendt kontrollene, og de kommer til å være de første som får nye produkter og, livet ut, sier Heier.
Han forteller at det var flere måneder han fikk inn så mye som 30.000 kroner gjennom følgere på Patreon.
– Jeg har alltid vært redd for å havne bakpå med regninger, men da jeg var skikkelig fattig da, så fikk jeg et annet syn på det. Når du får en purring og et gebyr, så begynte jeg å se på det som finansiering. Det er en ganske dyr finansiering, men jeg tapte ikke noe eierskap i det, hvert fall.
– Men det er klart, det er irriterende at de ringer annenhver dag for å mase. Men jeg så at salget av USB-C og supporten fra Patreon, i to år, var nok til å holde det gående litt til. Og jeg så at jeg var rett rundt hjørnet, sier Heier.
Begynte å sende ut kontrollere i fjor
Sommeren 2025 sendte Heier ut sin første prototype til blant andre enkelte streamere som han hadde pratet med om prosjektet, og responsen var utelukkende positiv. Proffe gamere kunne føle at responstiden var bedre enn hva de var vant med. Og ordet spredte seg raskt online.
– Først tjente jeg 10.000, så 20, så 30, og plutselig 50.000. Nå ligger jeg an til mellom 12 og 15 millioner kroner i omsetning i år, og da har jeg mulighet til å få enkelte ting fabrikklagd i Kina, før jeg programmerer kortet selv her hjemme i Norge. For jeg stoler ikke på å sende koden ned dit, sier han.
Når Heier selger en kontroller i dag har han en bruttomargin på 90 prosent på én kontroll. Det gjør at han kan bruke litt mer tid selv på produktet sitt, og sender gjerne en helt ny kontroll om noe ikke skulle fungere hos kundene.
«Du er jo gal!»
Til tross for at «Marius board» er et ettertraktet produkt på verdensbasis, er ikke Heier en enkel mann å komme i kontakt med. Han ønsker heller å selge litt færre kontroller, for han styrer og oppdaterer softwaren hjemmefra. Og om noe skulle skje, ønsker han ikke å ha millioner av kontroller han må fikse.
– Men det må da være noen av de større kontroll-selskapene fra blant annet USA som er interessert i teknologien din? Eller hva med konkurranse mot andre selskap?
– Battle Beaver, som er det største privateide selskapet, ønsket å kjøpe rettighetene til USB-C-kortet mitt i USA. Men jeg ønsket ikke eksklusive avtaler. Så jeg sa bare til dem av de kunne få det. Det var uansett hovedkortet i kontrollen som var mitt hovedmål, sier han.
– Hvorfor det? Det kunne vel ha finansiert litt større produksjon?
– Jeg hadde ikke mulighet til å lage alle kontrollene de skulle hatt selv. Jeg ønsker heller ikke å skrive under på noen avtale. Jeg vil heller ha en tillitsbasert bedrift. Slike avtaler styrer deg også som utvikler og kan forme deg dit du ikke vil.
– Og de tenkte sikkert «du er jo gal!» Men jeg så også på USB-C-kortet som en slags «drug dealer»-greie. Prøv dette, alle vil komme til å ha det, og når de vil ha det neste, så kommer de for hovedkortet mitt. Og nå selger de kontroller med hovedkortet mitt på nettsidene sine også, som jeg regnet med de ville være villige til å gjøre etter at jeg ga dem USB-C-kortet, smiler Heier.
En playstation 4-kontroller med Marius board ligger på i overkant av 230 dollar hos Battle Beaver i skrivende stund. Og det er USA som er Heiers største marked.
– Det er nok rundt 80 prosent av kundene mine som er i USA. Noe som tok en skikkelig «hit» da tollkrigen startet. Da stoppet plutselig Posten å sende til USA, og jeg mistet muligheten til å få sendt pakker billig. Da var jeg nødt til å pivotere til mer B2B-salg, som dette med Battle Beaver, sier Heier.
Ekspanderer
Planen fremover er å dele selskapet i to. Frem til nå har det vært et enkeltmannsforetak, men fremover ønsker han å ha et selskap som fortsetter som i dag, og et som har fokus på B2C-salget.
– Det er jo moro når de som spiller i Call of Duty-ligaen, som er verdens beste og er sponset av et annet kontrollermerke, bruker sine egne penger på å sende kontroller til meg for å få Marius board i kontrollen sin. Nå bruker omtrent alle de proffe dette, sier han.
Senest forrige helg, der LA Thieves stakk av med seieren i Call of Duty League, var det Maruis Board i kontrollerne på vinnerlaget. Og en av de mest kjente organisasjonene innen gaming, Faze, la nylig ut et bilde av spillerne sine på X, der de skrev at vinnere var drevet av det beste verktøyet, med Maruis Board i kontrolleren.
– Jeg har målt kontrolleren med den nye måleren min nå, 72 mikrosekunder har den. Over 30 ganger raskere enn Sonys raskeste. Verdens raskeste kontroller, sier Heier stolt.
