Denne saken inngår i en artikkelserie som berører ulike sider ved ekteskap og selskapsbygging. Se alle sakene her. 

Advokat Birgitte Schjøtt Christensen ser med bekymring på hvor få bedriftseiere som har særeie på aksjer i eget selskap når verdiene, typisk motvillig, må deles i en skilsmisse. 

Chul Christian Aamodt, gründer og investor, reagerer på råd om å eie startup-aksjer alene. 

Han giftet seg i 2008, og ekteparet opprettet et holdingselskap samme år. 

Aamodt eier fremdeles 51 prosent av holdingselskapet Metrics AS, og kona hans, som verken var eller er direkte invovlert i å bygge selskap, eier 49 prosent. 

– Holdingselskapet var først knyttet til aksjer og opsjoner som jeg hadde der jeg jobbet den gang, men fordi dette var et fellesprosjekt, valgte vi å eie det sammen. 

– For når jeg er gründer, er det noe vi gjør i fellesskap, understreker han. 

Aamodt jobbet i edtech-startupen Mintra og var med på en exit. Nå investerer han gjennom et nytt venture-selskap og hadde nylig en delexit til Viking Venture med selskapet Onix. 

Lanserer nytt venture-selskap for å investere i konsulentenes «stygge andunger»

– Mye klokere for samfunnet at man tenker litt større

Aamodt forteller at han i perioder har tjent en femtedel av kona si, og at de delvis og tidvis har levd på hennes lønn. 

– Da ville det vært urimelig om jeg skulle sitte igjen med all potensiell gevinst, også hvis vi skulle gått fra hverandre, sier han og legger til: 

– I et Excel-dokument er det sikkert klokt å ha særeie på aksjene for å bevare selskapet ved en skilsmisse, men det er mye klokere for samfunnet at man tenker litt større. 

Gründeren viser til hvor få kvinner som i dag eier aksjer, og forteller at de færreste i hans miljø deler holdingselskapet sitt med ektefellen. 

– Men det er jo et poeng å få flere kvinner inn på eiersiden, så i verste fall; hvis forholdet ryker, så har man i hvert fall oppnådd det, sier han. 

– Eierstruktur kan være uheldig på mange måter

Ekteparet diskuterte tidlig sjansene for at forholdet ikke skulle vare - og hva nedsidene i så fall ville være ved at en opprinnelig nøytral part sto som eier i holdingselskapet. 

De konkluderte ifølge Aamodt med at det ville være mye verre at det skar seg mellom dem enn at de måtte finne en løsning på aksjene. 

Det måtte komme i andre rekke. 

– Man må tåle at det er ektefeller i et holdingselskap, sier gründeren. 

– Eierstruktur kan være uheldig på mange måter, også hvis du for eksempel har gründere som slutter tidlig og sitter på store eierposter. Man må løfte diskusjonen høyere opp og se på hvordan man kan få mer likestilling rundt eierskap i Norge, sier han. 

Advokat Andreas Bjørklund argumenter også for at den mest rettferdige løsningen er at aksjene eies i et holdingselskap - som igjen eies av begge ektefellene, men med to ulike aksjeklasser. 

– Vi har valgt å ha én aksjeklasse, sier Aamodt. 

– De første seks årene var det knyttet til min jobb, men vi hadde en plan om å investere ytterligere hvis dette gikk bra. Da gir det ikke mening å splitte opp i aksjeklasser. 

– Kan ikke alltid måles i penger

Ekteparet har etter hvert fått tre barn. 

– Hvis man har barn, må man fort ta mer av lasten hjemme. Den som er gründer får jobbe med akkurat det personen helst vil gjøre, og gründeren følger sin drøm, mens den andre kanskje må sette sin egen drøm på vent, og det kan ikke alltid måles i penger. 

– Det blir også veldig fint å kunne vise de tre jentene våre når de blir eldre, at både mamma og pappa eier aksjer, sier Aamodt. 

(Kona til Aamodt ønsket ikke å stille til intervju, men har godkjent innholdet i saken).  

De er ektefeller og medgründere: – Har opplevd at investorer stiller spørsmål