Medtech klar for markedet etter 14 år: – Har kostet

De som kjenner til hvordan det er å drive en teknologi-startup, vet at man ofte i starten må drive et selskap på knappe ressurser. 

Spesielt innenfor medisinsk teknologi-bransjen (medtech) kan veien til markedet være svært lang. Som regel kreves det nemlig flere kliniske undersøkelser og diverse godkjenninger før man faktisk kan begynne å selge. 

Norske Sensocure, er blant dem som har overlevd lenge. Selskapet har utviklet en sensor som måler partialtrykk av karbondioksyd i vev – som gjenspeiler oksygentilførsel i forskjellige vev er, for eksempel i avrevne kroppsdeler som blir sydd på igjen. 

I mai i år kunne Sensocure, som i 14 år har jobbet iherdig med å få produktet til markedet, feire. 

Da fikk de CE-sertifisering, en godkjenning som kreves for å selge medisinske produkter i EU. 

For selskapet betyr det at de nå endelig kan begynne å selge produktet og etter hvert tjene penger. 

– Det tar lang tid å utvikle medisinsk utstyr, og det er veldig krevende å nå et punkt hvor man kan begynne å selge, sier daglig leder Trond Herje til Shifter. 

Tung innovasjons- og forskningsstøtte

Selv om medtech-bransjen er tøff, kan gevinsten likevel være stor. Blant norske selskaper som har fått overskrifter er for eksempel Spinchip Diagnostics – som i januar ble solgt for 1,6 milliarder kroner til franske Biomerieux. 

Event-gründeren red bølgen under pandemien. Nå er det «vinn eller forsvinn» med Northug på nytt lag

Sensocure ble etablert i 2011 av overlege Tor Inge Tønnesen ved Rikshospitalet (nå Monitum Holding), Hyko Invest, CCT Holding, Microtech Innovation (nå Kobben) og Incento Invest. Ideen hadde sitt opphav i et tidligere selskap kalt Alertis.

Herje forteller at de har fått god støtte til å forske frem og teste ut løsningen underveis. 

– Det har vært vanskelig å hente kompetent kapital, men selskapet har vært dyktig med å hente investormidler fra mindre investorer, som sammen med softfunding og inntekter fra salg av tjenester og lisensinntekter har muliggjort utviklingen, sier Herje. 

– Vi har lyktes ganske bra med å få støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og EIC-systemet, legger han til. 

Totalt har selskapet mottatt 15,1 millioner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Shifter skrev om da selskapet mottok 12 millioner fra EIC-fondet (European Innovation Council Fund) tidligere i år. Totalt hentet de 24 millioner kroner. 

Utfordringene til Sensocure har heller vært å vente på CE-sertifikatet – som de mener har tatt unødvendig lang tid.

– Arbeidet og prosessen for å få CE-sertifiseringen i seg selv koster mange millioner. Det andre er at vi også har driftskostnader i ventefasen, påpeker Herje. 

– CE-prosessen har tatt over tre år, og i mars 2023 kunne vi sende inn teknisk fil til DQS Medical. Det har kostet mange millioner, legger han til. 

Norge først 

Sensocure har blant annet gjennomført kliniske studier ved Rikshospitalet. 

Tidligere Pareto-megler lanserer «Nordnet for unoterte aksjer» i Sverige

– Blant annet på tilstander der fingre eller hender har vært avrevet og sydd på igjen. Da setter vi sensoren inn i fingeren for å avgjøre om det er partialavtrykk av karbondioksid i vev i den påsydde fingeren, sier Herje. 

Selve sensoren er på bare 0,8 millimeter i diameter. 

– Dette er en helt ny, revolusjonerende løsning. Tønnessen på Rikshospitalet, sammen med flere andre, har lett etter en slik løsning, fordi det tidligere ikke fantes noe system som kunne måle dette kontinuerlig i sanntid, sier han.

– I forkant har vi hatt samtaler med sykehus og nøkkelpersoner for å forberede oss best mulig til utrulling i markedet. Det er også en fordel at professor Tønnessen er en opinionsleder og har et solid nettverk både nasjonalt og internasjonalt. 

Selskapet planlegger en kontrollert utrulling, med start i Norge før de beveger seg ut i Europa.

Selskapet vil starte salget ved Oslo Universitetssykehus, før de utvider til andre sykehus i Norge og deretter til Sverige, Danmark og Tyskland.

– I løpet av de neste to årene ønsker vi å se en utvikling på salgssiden som gjør at vi nærmer oss et punkt der vi kan se overskudd. Vi kommer nok ikke til å være lønnsomme innen to år, men vi ønsker å bevege oss i den retningen, sier Herje.

Korrigering: I en tidligere artikkel av artikkelen sto det at Sensocure har utviklet en sensor som måler blodgjennomstrømming i kroppen. Sensocures sensor måler partialavtrykk i vev – en indikator om det er tilfredsstillende oksygentilførsel i et organ eller en muskelgruppe.

Finland satser ny milliard, mens Norge bremser: Rapport peker på dyster realitet