Medtech

Medtech klar for markedet etter 14 år: – Har kostet

Etter å ha fått godkjenning i mai kan Sensocure begynne å selge sensorene, som måler blodgjennomstrømming gjennom kroppen. 

Sensocure-teknologien til venstre og Trond Herje.
Sensocure-teknologien til venstre og Trond Herje.
Publisert

De som kjenner til hvordan det er å drive en teknologi-startup, vet at man ofte i starten må drive et selskap på knappe ressurser. 

Spesielt innenfor medisinsk teknologi-bransjen (medtech) kan veien til markedet være svært lang. Som regel kreves det nemlig flere kliniske undersøkelser og diverse godkjenninger før man faktisk kan begynne å selge. 

De som kjenner til hvordan det er å drive en teknologi-startup, vet at man ofte i starten må drive et selskap på knappe ressurser. 

Spesielt innenfor medisinsk teknologi-bransjen (medtech) kan veien til markedet være svært lang. Som regel kreves det nemlig flere kliniske undersøkelser og diverse godkjenninger før man faktisk kan begynne å selge. 

Norske Sensocure, er blant dem som har måttet overleve lenge. Selskapet har utviklet en sensor som måler blodgjennomstrømming i kroppsdeler, for eksempel i amputerte kroppsdeler som blir sydd på igjen. 

I mai i år kunne gründerteamet, som i 14 år har jobbet iherdig med å få produktet til markedet, feire. 

Da fikk de CE-sertifisering, en godkjenning som kreves av medisinske produkter. 

For selskapet betyr det at de nå endelig kan begynne å selge produktet og etter hvert tjene penger. 

– Ting tar tid i medisinindustrien, og det er veldig krevende å nå et punkt hvor man kan begynne å selge, sier daglig leder Trond Herje til Shifter. 

Sensocure

Sensocure har utviklet en sensor som måler PCO2, en indikator på om det er tilfredsstillende blodgjennomstrømning i et organ eller en muskelgruppe.

Overlege Tor Inge Tønnessen ved Rikshospitalet står bak ideen til selskapet som ble etablert i 2011.

Sensocure har i dag rundt 20 ansatte. 

Tung innovasjons- og forskningsstøtte

Selv om medtech-bransjen er tøff, kan gevinsten likevel være stor. Blant norske selskaper som har fått overskrifter er for eksempel Spinchip Diagnostics – som i januar ble solgt for 1,6 milliarder kroner til franske Biomerieux. 

Sensorcure ble etablert i 2011 av overlege Tor Inge Tønnesen ved Rikshospitalet og en gruppe mindre investorer. Ideen hadde sitt opphav i et tidligere selskap kalt Alertis, som ikke lyktes med det Sensocure nå har fått til.

Harje forteller at de har fått god støtte til å forske frem og teste ut løsningen underveis. 

– Det er mye god funding i den fasen der man driver med forskning og utvikling i Norge. Vi har lyktes ganske bra med å få støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og EIC-systemet, sier Herje. 

Totalt har selskapet mottatt 15,1 millioner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Shifter skrev om da selskapet mottok 12 millioner fra EIC-fondet (European Innovation Council Fund) tidligere i år. Totalt hentet de 24 millioner kroner. 

Utfordringene til Sensocure har heller vært å vente på den endelige godkjenningen  – som de mener har tatt unødvendig lang tid.

– Godkjenningene i seg selv koster mange millioner. Det andre er at vi også har driftskostnader i ventefasen, påpeker Herje. 

– Vi sendte inn vår endelige søknad i mars 2023, og fikk godkjent nå – over to år siden innsendingen. Det har kostet mange titalls millioner, legger han til. 

Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland fra Nærings- og fiskeridepartementet besøkte Sensocures produksjonsanlegg i Skoppum. Her sammen med Sensocures CEO, Trond Herje (til venstre).
Statssekretær Vegard Grøslie Wennesland fra Nærings- og fiskeridepartementet besøkte Sensocures produksjonsanlegg i Skoppum. Her sammen med Sensocures CEO, Trond Herje (til venstre).

Norge først 

Sensocure har blant annet gjennomført kliniske studier ved Rikshospitalet. 

– Blant annet på tilstander der fingre eller hender har blitt amputert og sydd på igjen. Da setter vi sensoren inn i fingeren for å måle om det er blodgjennomstrømning i den påsydde fingeren, forklarer Herje. 

Selve sensoren er på bare 0,8 millimeter i diameter. 

– Dette er en helt ny, revolusjonerende løsning. Henriksen på Rikshospitalet, sammen med flere andre, har lett etter en slik løsning, fordi det tidligere ikke fantes noe system som kunne måle dette kontinuerlig i samtid, sier han.

Nå når teknologien skal rulles ut i markedet har de likevel en fordel ved at de har brukt mye tid på å forberede, mener han. 

– I forkant har vi hatt samtaler med sykehus og nøkkelpersoner for å forstå hvordan metoden fungerer i praksis. En fordel er også at Tønnesen jobber på Rikshospitalet, så han kjenner mange av personene vi skal kontakte. 

Selskapet planlegger en kontrollert utrulling, med start i Norge før de beveger seg ut i Europa.

Selskapet vil starte salget ved Oslo Universitetssykehus, før de utvider til andre sykehus i Norge og deretter til Sverige, Danmark og Tyskland.

– I løpet av de neste to årene ønsker vi å se en utvikling på salgssiden som gjør at vi nærmer oss et punkt der vi kan skape overskudd. Vi kommer nok ikke til å være lønnsomme innen to år, men vi ønsker å bevege oss i den retningen, sier Herje.