Karen Dolva har solgt til norske kommuner i ti år: Her er hennes tre oppfordringer til politikerne  

– Måten vi ble møtt på i Storbritannia var fantastisk, sier Karen Dolva, medgründer og tidligere daglig leder i oppstartsselskapet No Isolation. 

Da selskapet entret det britiske markedet i 2018, ble Dolva invitert til det britiske utdanningsdepartementet. Der inngikk de en nasjonal pilotavtale over to år.

– En nasjonal pilotavtale! Roboten vår kunne da brukes av skoler i hele Storbritannia. I Norge er innkjøp i skolen i veldig liten grad sentralisert. Her må vi ha 357 ulike pilotavtaler, sier Dolva og viser til antall kommuner. 

Hun priser seg lykkelig over at det var en trend om å starte opp samtidig i ulike land, da hun startet selskapet i 2015. 

– Ville ikke overlevd 

– Hvis vi hadde satset utelukkende på hjemmemarkedet, er jeg sikker på at selskapet ikke ville overlevd, sier Dolva. 

Dette tror de om fremtiden for norske investeringsfond

Blant de viktigste markedene for No Isolation nå er Storbritannia, Tyskland og Nederland. 

Basert på erfaringene hun selv har hatt og kjennskap til andre oppstartsselskapers lignende erfaringer, kommer hun nå med tre konkrete forslag til hva politikerne bør gjøre for å styrke samarbeidet mellom oppstartsselskaper og offentlig sektor. 

Hun har erfart hvordan det fungerer i andre land, og oppfordrer Norge til å lære. 

– Jeg skulle ønske at Norge lærte av Storbritannia og hadde sentraliserte pilotavtaler. Det vil spare både både kommuner og oppstartsselskaper for mye dobbeltarbeid, sier Dolva. 

Hun forteller at utprøving og testing ble gjort sentralt, mens innkjøpene ble gjort lokalt. 

No Isolation selger til skolesektoren og Dolva har stor forståelse for at potensielle innkjøpere må kjøre grundige prosesser når det gjelder risiko og sikkerhet. I Tyskland ble dette løst på en annen måte enn i Norge. 

– I Tyskland er det sentrale sikkerhets- og godkjenningsprosesser. Det var omfattende og store krav, men da var roboten godkjent for bruk i hele Tyskland. I Norge insisterer gjerne hver enkelt kommune på å gjøre en ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse), selv om produktet er ISO-sertifisert og ROS-analyse ikke er et lovkrav. 

– Vil ha ryggen fri 

– Men jeg har forståelse for at den enkelte innkjøper vil ha ryggen fri om noe skulle skje. Innkjøpere burde få risikoavlastning fra et høyere nivå, slik som i Tyskland, sier Dolva.  

Det tredje forslaget henter hun fra Nederland. 

Der har myndighetene sentralisert alt som faller utenfor et normalt skoleløp. Da sikrer man at en elev får den samme teknologien og de samme tjenestene, uavhengig av hvilket sted man bor. 

Irritasjonen har ulmet i årevis. Her er fire nye AI-hjelpere som går i strupen på søknadsbransjen

– I Norge er tilbudet du får alt for avhengig av hvilket sted du bor. Kommunens økonomi, fylkeskommunens samarbeid internt, innkjøpskompetanse og fokus på sosial inkludering vil alle påvirke beslutningene som tas. Men om du er 12 år og får en diagnose som hindrer deg i å gå fysisk på skolen vil du ha mye til felles med andre 12-åringer som er hindret i å gå på skolen. Retten de har på oppfølging lovfestes sentralt, men løsningene testes ikke sentralt, og kommunene får liten eller ingen hjelp i implementering. 

Amerikansk satelittkontor 

Hun mener dette handler om mye mer enn om enkelte oppstartsselskaper lykkes eller ikke på hjemmemarkedet. 

– Norge går glipp av muligheten til å bygge næringsliv. Hva generer mest tilbake til næringslivet av et amerikansk satelittkontor eller en norsk oppstartsbedrift, spør hun retorisk.