Irritasjonen har ulmet i årevis. Her er fire nye AI-hjelpere som går i strupen på søknadsbransjen

Knut Klonteig Nielsen ble i 2019 omtalt som studenten bak flere titalls millioner kroner i oppstartsselskapet Alva Industries, penger hentet utelukkende via det offentlige virkemiddelapparatet. 

Han hadde på tidspunktet sendt inn 20 søknader og fått innvilget 14 av dem. 

«Søk på alt. Punktum», het strategien.

Nå har Nielsen samlet flere års erfaring med nettopp søknadsskriving inn i en lanseringsklar, og foreløpig kostnadsfri, database. Denne skal blant annet hjelpe gründere og bedrifter med å få oversikt over tilgjengelige utlysninger. 

I dag har FundingDB via Softedge AS, samlet 711 av dem, herunder fra institusjoner som Forskningsrådet og Innovasjon Norge, i tillegg til Enova, Horizon Europe og Regionale Forskningsfond, blant flere. 

Men før medgründeren bak denne nye tjenesten sier mer, har han et behov for å nyansere sin egen tilnærming fra sist: 

– Jeg tror jeg kan ha blitt misforstått på enkelte områder, og kanskje hadde jeg et litt umodent syn på «soft funding», sier han - og understreker at ikke alle caser trenger offentlig tilskudd. 

– Mitt syn var nok farget av det vi gjorde i Alva. Vi visste tidlig at vi hadde et langt og kapitalintensivt utviklingsspor. Da gir det mening å gå inn i slike prosesser. Men det skal ikke tolkes som en fasit. Har du et software-prosjekt som kan skalere til en million brukere over natta, er det lite poeng i å bruke to år på et EU-prosjekt.

– Konsulenter blir ofte sett på som «blodigler», men jeg mener de bare er symptomer

Nielsen, som opprinnelig er utdannet ingeniør, gikk på tampen av 2023 ut av det opprinnelige NTNU-selskapet bak elektriske motorer.  

Han var etter nær åtte år klar for å gjøre noe annet, men samtidig usikker på veien videre. 

– En «tegneserie-djevel» på skulderen hvisket at jeg burde skrive søknader på provisjon, som bransjen jo fungerer, men jeg ville ikke bli en del av det problemet.  

– Hvilket problem? 

– Konsulenter blir ofte sett på som «blodigler», men jeg mener de bare er symptomer. Problemet er at systemet er så komplekst at det finnes et marked for å hjelpe gründere med dette, og det markedet eksisterer fordi virkemiddelapparatet er så byråkratisk, sier Nielsen. 

Løsningen ble å pakke kompetansen inn i en «CFO for hire», forteller han.

– Nå hjelper jeg selskaper med økonomirigg, likviditet, «fundraising» - og eventuelt søknader, hvis det er en naturlig del av strategien. På den måten får jeg brukt kompetansen min, men uten å bli en del av problemet, sier Nielsen. 

– Før «vibe coding» var en greie

I dag jobber han fulltid på et oppdrag i Six Robotics, et selskap med mål om å industrialisere norsk dronesvermteknologi. Database-prosjektet er «bare» utviklet på toppen av annet konsulentarbeid via Softegde - som han nå deler med utvikler Sebastian Evans og tidligere «business controller» Ingvar Folkvord. 

– Vi jobbet beinhardt i fjor for å bygge opp et overskudd og en trygg base. Det overskuddet investerer vi nå tilbake i startups - og i databasen, sier Nielsen. 

Det hører til historien at prosjektet med å samle alle tilgjengelige offentlige tilskudd så dagens lys allerede i 2020. 

Startuplab og Mesh var ifølge Nielsen villige til å sponse databasen og lansere tjenesten under eget brand, men prosjektet ble mer omfattende og kostnadskrevende enn hva de først hadde sett for seg, forteller han. 

– Dette var før «vibe coding» var en greie. Vi ønsket heller ikke å gjøre det til et investorcase, for det lå ikke noe business-case i bunn. Så prosjektet ble lagt litt dødt, selv om vi hadde fått opp backend'en, sier Nielsen og legger til:

– Det var først i år, etter at vi hadde bygd opp et overskudd gjennom hardt arbeid, at vi fikk tid og ressurser til å gjøre dette skikkelig. 

– Og markedet sto på stedet hvil? 

– Systemet er ganske likt nå som for fem år siden, ja. De største institusjonene er de samme. Noen tilskudd har byttet forvaltning, enkelte har økt eller minket i støtte, og noen har kommet til eller forsvunnet. Men helheten er den samme.

– Hvis vi kan undergrave disse tre verdiforslagene med teknologi, går mer av pengene til bedriftene

Denne uken lanserte også de profilerte gründere Mats Lyngstad og Axel Franck Næss en AI-tjeneste som skal gjøre det enklere og rimeligere å søke Skattefunn, en oppgave «søknadskonsulenter» typisk tar seg godt betalt for. 

Tilskudd.AI er også en norsk nykommer i kategorien å finne riktig tilskudd og tilby et skreddersydd prosjektforslag til en bedre pris, både til Skattefunn, men også flere ordninger.  

Det samme er Venture Builder, en plattform der rådgivere og gründere samarbeider. Plattformen samler selskapets forretningsgrunnlag i et felles minne som gjenbrukes i søknader, presentasjoner og rapporter, uten klipp og lim, forteller gründer Lars Inge Leirflåt.

– Nå inviterer vi inkubatorer, akseleratorer og andre aktører til et pilotprogram for å videreutvikle løsningen og å styrke økosystemet, i Norge og i utlandet, sier han. 

Nielsen setter pris på alle initiativ hva gjelder å forenkle søknadsskriving til det offentlige. 

– Jeg håper konsulentene svetter litt nå, sier han og legger til: 

– De lener seg på en retorikk om at «uten oss blir det mindre innovasjon» og at de hjelper gode ideer med å bli finansiert. Jeg er ikke helt overbevist. 

Nielsens mål er å gjøre hele bransjen overflødig. Det ville ifølge ham vært best for AS Norge. 

– Det finnes tre grunner til at konsulentene har en opplevd verdi, sier han og lister opp: 

– De kjenner til alle mulighetene i et fragmentert system. De er gode på å skrive søknader som vinner, og de håndterer det administrative etterarbeidet. Hvis vi kan undergrave disse tre verdiforslagene med teknologi, går mer av pengene til bedriftene - og mindre til mellomledd. Det er motiverende. 

– Hvor finner dere motivasjonen for å vedlikeholde en gratis plattform? 

– Vi finner motivasjon i at det kan skape verdi for norske startups. Før vi lanserte den som web-plattform, brukte vi en versjon internt. Den krever lite vedlikehold, noen enkle «web-scrapere» sjekker automatisk etter nye tilskudd en gang i timen.

– Det vi lager er bare en liten plasterlapp på et stort kjøttsår

Nielsen har tidligere skrevet en masteroppgave om nettopp offentlig tilskudd, og i høst tar gründeren fatt på et studieløp i samfunnsøkonomi ved UiO. 

– Jeg er nysgjerrig på om statsstøtte faktisk fungerer og ønsker et faglig rammeverk til å forstå hva dette betyr. Får vi egentlig mer enn én krone tilbake for hver krone vi putter inn i Innovasjon Norge, spør han og svarer selv: 

– Det er ikke åpenbart for meg. Det handler ikke bare om kroner og øre i form av skatter og avgifter, men også om effekter som medisinske teknologier, klimateknologier, velferdsløsninger og «spillover»-effekter fra patenter. Det er et komplisert regnestykke. 

– Men det er jo litt paradoksalt - eller? At du omtales som en «soft funding»-ekspert, samtidig som du vil utslette hele bransjen? 

– Jeg forholder meg til verden slik den er. Hvis jeg kan bidra til at folk i mindre grad trenger å bruke konsulenter og betale masse penger - av det som egentlig er skattebetalernes penger øremerket forskning og utvikling, da har jeg lykkes. 

– Det vi lager er bare en liten plasterlapp på et stort kjøttsår, sier han. 

Tise-gründeren var klar for en vanlig jobb – så kom den nye naboen fra Inzpire.me med en AI-idé som måtte lanseres på noen uker