HAVNÆRING
Kapasiteten er sprengt etter flere magre år: – Nå skal vi femdoble produksjonen
Etter flere tøffe år har Kelpinor kommet på riktig sjøl og ordrebøkene er fylt opp – nå er de på jakt etter midler til å femdoble produksjonen.
Publisert
Agritech-selskapet Kelpinor har utviklet en biostimulant som blir etterspurt av bønder over hele planeten.
Salget har skutt fart etter at selskapet fikk europeisk CE-godkjenning på tampen av fjoråret. Ifølge gründer og daglig leder, Hermann Peter Schips, blir salgsinntektene betydelig bedre i år enn i fjor.
– Fortsetter utviklingen, så tjener vi penger i andre halvdel 2027. Nå skal vi femdoble produksjonen og er i prosess for å hente inn den kapitalen. Etter at vi er ferdig med oppskaleringen, kommer vi til å ha kapasitet til å levere flerfoldige hundre tonn biostimulant i året. Lykkes vi, så gir det oss gode marginer, sier Schips.
Han skal få inn minst 20 millioner kroner innen april 2027.
En biostimulant er ikke det samme som gjødsel. Schips forklarer at gjødsel tilfører avlingene de grunnleggende stoffene de trenger for å vokse. Biostimulanten blir som et mineraltilskudd for avlingene.
Til nå har Kelpinor dokumentert at salatavlinger blir like store, med mindre lys og gjødsel hvis man bruker biostimulanten. Flere forsøk er i gang.
– Lengre sør i Europa blir det mye varmere og der kan biostimulanten beskytte avlingene mot den voldsomme varmen. Det er ikke en like stor utfordring i Norge ennå og vi har derfor ikke så mange kunder her, forklarer Schips.
Spiser produktet foran kundene
Biostimulantene er laget av tare, som er «sjøgresset» som vokser litt lengre nede enn tangen. Kelpinor kjøper taren fra tarebønder som vanligvis selger den som menneskemat. Tare plantes på tau i en tank, deretter blir tauet strukket ut i havet.
Å bruke tare som biostimulant er ikke uvanlig, men taren blir ofte behandlet alkalisk som gir stimulanten en høy pH. Det irriterer huden og de som bruker det må bruke beskyttelsesutstyr. Schips forklarer at deres prosess ligner mer på kaldpressing som beholder en mer nøytral pH-verdi. Produktet leveres i flytende form.
– Jeg pleier å spise det foran kundene, det smaker verken godt eller vondt, men det demonstrerer hvor trygt det er å behandle.
Kelpinor har blitt kontaktet av bønder over hele planeten, men brorparten av salget er til bønder i Tyskland og Sør-Amerika. Bønder fra de landene regner biostimulant fra Nord-Norge som lokalprodusert eller av høy renhetsgrad globalt sett. Det passer inn i en større historie om lokalprodusert mat og transparente næringskjeder.
– Stort takk til Sjømatsrådet, vi flyter litt på historien som er skapt rundt kvaliteten på fisk som kommer fra Nord-Norge, smiler Schips.
Løsnet da selskapet ble «bankable»
Kelpinor har hatt flere tøffe år. Det startet med at de brukte tare til å lage en smaksforsterker til menneskemat.
Så gikk de inn på biostimulanter i 2023 og fikk interesse fra europeisk landbruk. Men uten CE-godkjenning kunne de ikke kalle det en biostimulant. Da fylte de stimulanten på små flasker og solgte det til norske forbrukere. Da de beviste at de hadde kunder fikk de lån fra DNB.
– Det skal ikke være enkelt å få lån og støtte, man må først bevist at man har et konsept som fungerer. Da vi fikk lån i banken, så anså investorene oss som «bankable» og det gjorde det mye enklere å få investorer. Det finnes ikke så mye kapital i Norge som har innsikt i det vi driver med, så vi ser mot utlandet for å få inn den kapitalen vi har behov for, forklarer Schips.
Selskapet har lagt sprayflaskene på is for å fokusere på større volumer til landbruket.
Schips undres over at tare som biostimulant har gått så raskt i glemmeboken langs norskekysten, da alle gårdene har hentet tare og lagt det utover markene sine opp til kunstgjødsellen ble vanlig i etterkrigstiden.
Han viser til butare, sauetang og grisetang, som er blant flere sjøplanter med navn etter hvordan de ble brukt i landbruket. Han konkluderer med at havplantene kanskje er for tett knyttet til gjødsel og at norske bønder ikke er like observante på det særegne "næringstilskuddet" biostimulanten tilfører jorden. I tillegg oppfattes ikke sommeren like ekstrem for norske avlinger som lengre sør.
Ambisjonen er uansett klar, Schips vil bygge flere fabrikker.
– Vi har startet med en fabrikk like utenfor Bodø, men målet er å etablere fabrikker langs hele kysten. Da trenger vi flere taredyrkere. Vi skal bestille taren før jeg forventer at noen dyrker det, jeg har selv vært i en situasjon der jeg har mye produkt som ingen vil ha, det vil jeg ikke utsette noen andre for, avslutter Schips.
