Skipsingeniøren fra NTNU, Bjørn Kjærand Haugland, ledet DNVs Kina-kontor da han fikk sin klimavekkelse.

Dette var tilbake i 2009 etter å ha levd åtte år i asiatiske byer og pustet inn forurenset luft «man kunne smake».

Da han vendte tilbake til Norge bygget han opp og ledet DNVs globale initiativ innen bærekraft de neste ti årene som en av landets første «chief sustainability officers».

I 2019 startet han sammen med Jens Ulltveit-Moe klimanettverket Skift som samler næringslivsledere som samarbeider om å identifisere grønne løsninger som gir konkurransekraft og omstiller norsk næringsliv.

Denne måneden rundet Skift 60 medlemsbedrifter. Selskaper som DNB, Møller Mobility, Obos og Schibsted er blant de som har sine ledere aktivt med i nettverket.

Samtidig som Haugland bygger nettverk blant klimaengasjerte ledere, har han bygget seg opp som investor i klimarelaterte startups.

Bygger seg opp som investor

Nylig hentet Zeabuz, selskapet han var med i som medgründer fra starten i 2019 og som han i dag er styreleder i, 20 millioner kroner til å rulle ut selvkjørende byferger i Stockholm til våren.

– Jeg har jobbet mye innen shipping har god kontakt med miljøet, sier Haugland som fattet interesse for kongstanken om å takle utfordringer knyttet til effektiv byutvikling.

Selskapet spinner ut av tech-miljøet ved NTNU og har fortsatt TTOen ved universitetet, NTNU Technology Transfer, som en av de største eierne med rundt 13 prosent av aksjene.

Haugland sitter på rundt tre prosent eierandel. Den svenske storinvestoren EQT er inne via ferjeoperatøren Torghatten som har 21 prosent av aksjene.

I den siste runden kom det inn store strategiske investorer som Statkraft Ventures og malaysiske Yinson Green Technologies som også har investert i hydrofoil-startupen Lift Ocean.

Haugland forklarer at Zeabuz sitter på de teknologiske løsningene, mens Torghatten skal stå for selve fergedriften i Stockholm.

– Yinson skal hjelpe med å åpne byene i Singapore og Malaysia og andre steder i Asia, sier han.

Som investor på fjerde året har Haugland, som ikke røper hvor mye han har investert, kommet opp i en portefølje på ti selskaper / initiativer utover Skift (se faktaboks)

En del av selskapene har han kommet inn i ved å ta på seg prosjektbaserte oppdrag eller styreverv.

– Jeg merker jo kapitalkrisen. Det var lettere for selskapene å hente kapital de to første årene enn det har vært de to siste, sier han. – Men det finnes fortsatt kapital for gode selskaper.

– Fortsetter du å investere?

– Ja, det kommer til å være en del av min kjerne. Helt fra min oppvåkning rundt dette med klima- og bærekraft, er jeg overbevist om at verden må omstille seg, og at i det ligger det store muligheter, så jeg vil bruke resten av mitt liv til å hjelpe mulighetene frem, primært gjennom Skift, ved å gjøre norske ledere klokere, modigere og raskere, men også med å bruke tid og ressurser i oppstartsmiljøet.

Da odelsguttene ville ha grønn omstilling i turbofart, falt valget på startup-studio

Nylig ble han investor i startupen som skal reparere klær, Vandre. Han har også satset egne penger i Reli som leier ut klær.

– Begge disse selskapene blir bygget av unge entreprenører som adresserer en stor utfordring knyttet til forbruk og tekstilbansjen. Jeg ønsker å bruke tiden på noe som skaper effekt for klimaet. Det er det viktigste, og selvsagt ønsker jeg også avkastning på pengene mine.

Før han investerer setter han seg godt inn i problemet selskapene søker å løse og bruker tid med gründerne for å forstå hvem de er og hva som motiverer dem.

En stiftelse som modellerer klimautslippene slik de faktisk er

I Terravera-stiftelsen er han medgründer sammen med Eirik Færevaag, gründeren fra sensor-selskapet Disruptive Technologies og Paal Larsen fra Meltwater. Bakgrunnen er at dagens rapportering av klimagassutslipp ikke gir et korrekt og helhetlig bilde av hvor bærekraftig man egentlig er, kort sagt, det er for mye grønnvasking.

–Terravera er en stiftelse som modellerer verden slik den faktisk er. Målet er å hjelpe selskaper med å forstå effekten av hele verdikjeden deres. Det er først når hele kjeden modelleres at man skjønner hvilke reduserende tiltak man bør prioritere.

Mens en stiftelse ikke har et kommersielt formål, har det ifølge Haugland en annen fordel.

– Stiftelser kan jobbe sømløst mot akademia. Professorer er ofte frustrert over at forskningen støver vekk i rapporter. Terravera løfter resultater fra forskning inn i plattformen og vår erfaring er at forskere er glade for å kunne gjøre arbeidet sitt synlig og nyttig for flere.

Tre veier til grønn konkurransekraft

I Skift søker man å finne frem til hva som kan gi norsk næringsliv konkurransekraft samtidig som utslippene reduseres. Haugland løfter frem tre viktige posisjoner for Norge.

• Energi

• Naturforvaltning

• Kunnskap

– Alt som har med energi å gjøre blir viktig for Norge. Vi skal ha et mål om å bli en stor fornybar-energinasjon, og deri ligger det mange muligheter, selv om det er lett å bli frustrert over hvor sakte det går innen for eksempel havvind, sier han.

God forvaltning av naturen ser han på som noe unikt for Norge.

– Måten vi gjør dette på, herunder hele matvaresektoren og jordbruk, vil gi rom for nyskaping. Også turisme og reiseliv, tror jeg. Folk vil se uberørt natur og kommer til å sette uendelig høy verdi på det i kommende generasjoner. Naturbaserte løsninger blir viktige både for å fange mer CO₂ og bygge byer og samfunn mer robuste for en varmere, våtere og villere fremtid.

– Inkluderer du oppdrettsbransjen her?

– Den må utvikles i en mer bærekraftig retning.. Det er utfordring med lokale utslipp, lus, fôrkvaliter og høy fiskedødelighetsom gir store etikk dilemmaer og slike ting s må løses innenfor en bærekraftig ramme.

Et siste punkt er å utvikle Norge som kunnskapsnasjon for grønn omstilling.

– Hele verden skal gjennom en formidabel omstilling de neste tiårene. Da må ikke vi bare optimalisere utviklingen mot å regne oss frem til de billigste løsningene, vi må ha større ambisjoner enn det!

Han ønsker at vi setter oss en tydelig nasjonal visjon om å bygge Norge som et laboratorium og utstillingsvindu for klimaløsninger.

– Da viser vi hvordan samspillet mellom regulering, teknologi og kunnskap samspiller for å drive grønn omstilling. Vi har allerede gode eksempler innen el-biler og el-ferger men vi må ta dette ut i alle sektorer av det norske samfunnet.

– Det er 80 år siden president Franklin D. Roosevelt sine ord «Look to Norway», som en annerkjennelse av måten vi som nasjon stod opp mot nazismen og kjempet for demokratiet. Nå skal vi bekjempe klima og naturkrisen med mot, vilje og løsninger og da blir det viktigere enn noen gang å stimulere og tilrettelegge for et sterkt norsk startup-community. Klimaløsninger? “Look to Norway».

Korrigering: Artikkelen er oppdatert med riktige tall fra aksjeboken til Zeabuz.