skatt

Tise-gründer Eirik Rime: – Vi må våge å diskutere om dagens skattesystem favoriserer eiendom framfor gründere

Eirik Frøyland Rime i Tise har betalt flere hundre tusen kroner i formuesskatt de siste årene. Likevel mener han debatten har blitt for svart-hvitt.

Tise-gründer Eirik Rime under Arendalsuka 2025.
Publisert

– Jeg opplever at debatten har vært litt unyansert. Det blir veldig sånn enten så snakker du om at formueskatten skal helt vekk, eller så snakker du om at formueskatten er bra. Det synes jeg er litt frustrerende, sier Rime.

Mens mange gründere krever full avskaffelse av formueskatten, mener gründeren i brukthandel-appen Tise det kan finnes argumenter for å beholde deler av den.

– Jeg opplever at debatten har vært litt unyansert. Det blir veldig sånn enten så snakker du om at formueskatten skal helt vekk, eller så snakker du om at formueskatten er bra. Det synes jeg er litt frustrerende, sier Rime.

Mens mange gründere krever full avskaffelse av formueskatten, mener gründeren i brukthandel-appen Tise det kan finnes argumenter for å beholde deler av den.

Lønnen går til skatt på skatt

Rime kjenner formuesskattens konsekvenser på kroppen. Etter at Tise hentet kapital i en stor finansieringsrunde for noen år siden, har han måttet betale betydelige summer i formuesskatt.

– Det har i hvert fall vært flere hundre tusen over disse årene, så det er ikke uviktige summer i det hele tatt. Det blir ikke personlig konkurs heldigvis, men det har jo noe å si for privatøkonomien, forteller han.

Finansieringen skjer gjennom lønn som allerede er beskattet. For ham betyr det mindre penger til familie, sparing og investeringer i andre startups.

Han mener likevel at gründermiljøet har malt seg inn i et hjørne ved å være for kategorisk i tilnærmingen til formuesskatten – og at dette kan gjøre det vanskeligere å få gjennomslag for mer nyanserte løsninger.

Kritisk til «lynsjing»

Bakgrunnen for Rimes utspill er reaksjonene på Oda-gründer Karl Munthe-Kaas, som har uttalt seg om at formueskatten ikke er så ille for de fleste gründere. Munthe-Kaas mente man heller burde finne alternative løsninger for såkalte «edge-cases» – de få gründerne som rammes særlig hardt.

– Det har vært litt sånn lynsjingstemning. Det synes jeg er synd når jeg opplever at mye av det han sier egentlig er betydelig mer nyansert enn det som legges frem i etterkant, sier Rime.

Han mener Munthe-Kaas ikke argumenterte for at all formuesskatt er bra, men heller pekte på at det finnes spesielle tilfeller som trenger bedre løsninger.

– Formueskatten får veldig stor plass samtalen om gründervilkår. Det er uheldig, fordi en mer nyansert tilnærming kanskje ville hatt større gjennomslag, samtidig som man mister muligheten til å løfte andre viktige saker, sier han. 

Vil ha tilpassede løsninger

Rime mener det bør lages spesielle ordninger for vekstgründere som rammes av formuesskatt.

– For disse «edge-casene» burde det være en tilpasning av formueskatten som kan gjøre at man kan hente penger som skal brukes på vekst, uten å måtte ta ut av illikvide eiendeler, forklarer han.

Spørsmålet er om det krever full avskaffelse av formueskatten for alle.

Rime mener formueskatten kan ha positive sider for samfunnet.

– Det er mange som er enige om at det er utjevningsfordeler med en formuesskatt generelt for et land, som man verdimessig kan mene er viktige, sier han.

Rime mener det er mulig å være både for gode gründervilkår og for visse former for formuesskatt samtidig.

– Man kan mene to ting samtidig når det kommer til formueskatten, understreker han.

Vil ha bredere debatt

I stedet for å fokusere kun på formuesskatt, ønsker Rime en bredere diskusjon om gründervilkår.

– Opsjonsbeskatning er et viktig tema å fortsette debatten om, og i tillegg burde vi i større grad snakke om co-investeringer – hvordan staten kan bidra med mer kapital i seed- og venturefond med dokumentert god track record. Likevel tror jeg det kanskje viktigste, og mest underkommuniserte, vi kunne gjort for gründere i Norge er å se på de sterke insentivene vi har knyttet til eiendom, sier han og viser til at norske husholdninger har en av de høyeste gjeldsgradene i den vestlige verden.

– Det gjør at mange føler seg bundet til trygge jobber framfor å satse på egne ideer. Jeg møter ofte gründerspirer som sier at det er boliglån og renter som gjør at de ikke tør å ta steget. Samtidig er kapital svært mobil, og med dagens gunstige skattepolitikk for eiendom blir det naturlig for mange investorer å velge eiendom framfor startups. Skal vi lykkes med å få flere til å starte selskaper og flere til å investere i dem, må vi våge å diskutere om dagens skattesystem i for stor grad favoriserer eiendom framfor gründere. 

Rime mener det ensidige fokuset på formuesskatt kan være problematisk.

– Jeg frykter litt at det kan bli en hvilepute for visse politikere som grunnleggende mener vi bør ha formuesskatt. At de kan tenke at dette er den eneste saken gründerne er opptatt av, og at det derfor ikke er så viktig å høre på oss.

Ønsker pragmatisme

Rimes budskap til både gründermiljøet og politikerne er å finne pragmatiske løsninger.

– Et litt mer nyansert bilde på formueskatten og også anerkjenne at den kan ha noen elementer som man verdimessig kan være enig i, selv om man også er veldig for at gründere skal lykkes og ha gode rammevilkår i Norge, sier han.

Han mener kombinasjonen av tilpassede formuesskatteregler for gründere og tidligfase investeringer, bedre opsjonsbeskattning, økte statlige investeringer i tidligfase fond, og ikke minst mindre insentiver for å investere i eiendom kan være mer effektive verktøy enn å legge alle kortene på full avskaffelse av formueskatten.