Innovasjon Norge kutter kraftig i miljøstøtten: Halverer potten

Mens kutt i oppstartstilskudd og strengere krav til støtteordninger fra Innovasjon Norge har skapt bekymring hos flere, har en annen dramatisk endring foreløpig gått under radaren. 

Den populære Miljøteknologiordningen har skrumpet kraftig inn, og bare de aller færreste vil få ny støtte i år.

Potten Innovasjon Norge (IN) har til rådighet er nemlig kraftig redusert sammenlignet med tidligere år, bekrefter Innovasjon Norge overfor Shifter.

– Vi finregner fortsatt på hvor mye midler det er, men vi kan si at det er i området mellom 150-200 millioner, sier Leon Bakkebø, finansieringsdirektør i IN. 

Dette vil i så fall være rundt en halvering fra fjoråret, da potten var på 415 millioner kroner.

– Nivået de siste fem–seks årene har ligget i området 350 til 600 millioner kroner. Det gjør at færre bedrifter og prosjekter vil få glede av disse midlene, som vi vet er veldig viktige, understreker han.

Kunne blitt null 

Miljøteknologiordningen skal bidra til utvikling og testing av ny teknologi – og hjelpe frem selskaper som satser grønt. En lang rekke norske startups har fått millionfinansiering gjennom ordningen i årenes løp.

– Vi går inn i prosjekter med stor risiko, men som samtidig har stor betydning for bedrifters omstillingsevne og konkurransekraft, understreker finansieringsdirektøren. 

I oppdragsbrevet Innovasjon Norge mottok fra Nærings- og fiskeridepartementet før jul, kom det frem at det lå an til å være «ingen eller svært få tilgjengelige midler» til nye tilsagn under ordningen i 2026.

Prosjekter som ikke har blitt videreført av ulike årsaker, der selskapene ikke har nådd milepæler for utbetalinger, er grunnen til at det likevel har blitt penger til nye tildelinger i år.

– Så vi har langt mer enn null eller ingenting, men det er jo betydelig lavere enn i fjor, sier Bakkebø.

innlegg

❞ Regjeringen gambler med et sårbart økosystem

Kutt og gamle forpliktelser spiser opp

I brevet kommer det frem at IN ble bevilget nye 351 millioner kroner til ordningen i år.

Grunnen til at det kunne blitt null midler til nye tilsagn (finansieringsforpliktelser) i år, er et kutt på rundt 72,3 millioner kroner. 

I tillegg må Innovasjon Norge bruke en stor del av bevilgningen til å dekke tilsagn som ikke allerede var blitt utbetalt innen utgangen av 2025.

– Over statsbudsjettet blir det bevilget både friske midler som kan gå til nye tilsagn, men midlene skal også gå til å dekke gjenværende forpliktelser fra allerede inngåtte avtaler, forklarer Bakkebø og fortsetter:

– En betydelig mengde finansierte prosjekter som ennå ikke har gått til utbetaling, vil dermed påvirke muligheten til å gi nye tilsagn. 

Enkelt forklart har Innovasjon Norge en såkalt tilsagnsfullmakt, som er en grense for hvor mye penger man kan forplikte seg til å finansiere prosjekter for. Grensen for 2026 er satt til 645 millioner kroner.

Tilsagnene blir altså ikke utbetalt i en stor pott med en gang, men over tid for å finansiere prosjektene over flere år. Midler som ikke blir benyttet, for eksempel om prosjektene ikke gjennomføres, kan dermed overføres. 

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital

– Skiftende farvann

At man må holde seg innenfor grensen, er samtidig resten av forklaringen på hvorfor det kunne blitt null nye tilskudd – og hvorfor potten nå er blitt så mye mindre.

– Det kan være ting i kapitalmarkedet, teknologiutviklingen og forhold med samarbeidspartnere som gjør at prosjektet tar lengre tid. Da får man hele tiden en x-faktor som man må håndtere, og det ukjente er hvor mye som skal utbetales det enkelte år, sier Bakkebø, og påpeker at en vesentlig del av tildelingene tilfaller oppstartsbedrifter under fem år. 

– Med allerede inngåtte avtaler skyver vi i praksis en lavere aktivitet foran oss. Hvis fremtidige statsbudsjetter legger seg på samme lave nivå som i år, vil vi på et tidspunkt ikke ha penger til nye prosjekter. Hvor raskt tidligere års forpliktelser kommer til utbetaling er avgjørende for når dette inntreffer.

Bakkebø har ikke kjennskap til om man har ligget an til å ha null midler til ordningen for kommende år, slik situasjonen var før jul.

– Men vi er avhengig av statsbudsjettet og er vant med å tilpasse oss skiftende farvann. 

Trangere nåløye

Med mer halverte friske midler i år, vil nåløyet bli trangere. I tillegg vil IN bli nødt til å finansiere på et lavere nivå enn nødvendig, konkluderer Bakkebø.

Han påpeker at det er godt dokumentert at ordningen treffer svært positivt i tråd med intensjonen.

innlegg

❞ Et politisk valg med store konsekvenser for innovasjonsøkonomien - tatt nesten uten offentlig debatt

– Bedriftene som får denne typen finansiering hos oss, har betydelig høyere salgsinntekter, verdiskaping og antall årsverk enn de som ikke får.

– Så man kan derfor stille spørsmål ved hvorfor man kutter i en ordning man vet leverer gode bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske resultater.

– Dette er en ordning som skal bidra til utvikling av miljøteknologi. Hva sier det om statens satsing på området, når det nå blir så mye mindre å rutte med?

– Dette er innovasjonsprosjekter i tidlig fase, med en risiko som vi i Norge erfaringsmessig ikke har nok privat kapital til å dekke. Derfor har det offentlige en sentral rolle i å redusere risiko for å utløse privat kapital, svarer finansieringsdirektøren.

– Når rammene for denne typen ordninger blir mindre, må andre offentlige virkemidler dekke inn, legger han til og peker på Skattefunn-ordningen.

– Hvordan påvirker dette Innovasjon Norges rolle som et forutsigbart virkemiddelapparat, når variasjonene er så store fra år til år?

– Forutsigbarhet er svært viktig for næringslivet. Jeg vil anta at næringslivet opplever dette som svært krevende, svarer han.

– Tannløst

Håkon Nyhus har tidligere blitt omtalt som «supersaksbehandler» i Innovasjon Norge. I dag er han daglig leder i Entrepedia og partner i Firda. 

At det blir mindre midler til å utvikle miljøteknologiprosjekter går ut over startups, men også samfunnet, poengterer han.

– Poenget er jo at man skal bidra til at man får utviklet flere miljøvennlige løsninger, sier han.

Han peker på at interessen for miljøteknologi allerede er kjøligere enn for noen år siden, blant investorer. I en slik situasjon er offentlige virkemidler ekstra viktige, mener han.

– Hele poenget med tilskudd er å gjøre risiko–avkastnings-forholdet mer spiselig for private investorer. Når risikoen øker, burde risikoavlastningen øke – ikke bli mindre. 

Nyhus mener svingningene svekker INs rolle som et forutsigbart virkemiddelapparat.

– Prosjektene rigges gjerne over lang tid. Hvis spillereglene endrer seg dramatisk mens du er i gang, blir Innovasjon Norge en x-faktor det er umulig å forholde seg til.

Han er også spiss i kommentaren til regjeringens grønne ambisjoner.

– Jeg tenker at når man leser statsbudsjettet, så kan man hoppe over prosaen og bare se på tallene. Så kan man heller tolke hva man faktisk mener ut fra tallene, sier han. 

– Skal Innovasjon Norge bidra til grønt skifte, må de ha muskler. Hvis ikke blir det litt tannløst.

Tilskudd

Robotselskap får 6,6 millioner i tilskudd: – Gjør det mulig å bygge teknologien grundig